Barnefattigdom i et boligsosialt perspektiv

Transkript

1 Barnefattigdom i et boligsosialt perspektiv Boligsosial konferanse 20. oktober 2011 Anne Skevik Grødem Fafo

2 Når forskere snakker om fattigdom Poverty is the lack of resources necessary to permit participation in the activities, customs and diets commonly approved by society (Townsend 1979:88). Individuals and households are poor if they are excluded from the minimally acceptable life style valid in the member state in question by the lack of financial resources (EU Council og Ministers 1975, quoted in Atkinson et al 2002).

3 Når forskere snakker om fattigdom Fire tilnærminger: 1. forskere bestemmer hva som er et akseptabelt forbruksnivå (brødkurv-tilnærmingen) 2. Opinionen bestemmer hva som er et akseptabelt forbruksnivå (opinionsbasert tilnærming) 3. Forskere anslår hvilket inntektsnivå man må ha for å ha et akseptabelt forbruksnivå (inntektsbasert tilnærming) 4. Folk spørres om de selv synes at de har et akseptabelt forbruksnivå (subjektiv tilnærming)

4 Fattigdomsindikatorer Inntekt Eurostat: <60% av medianinntekten per forbruksenhet Absolutt fattigdomsgrense (SIFOs standardbudsjett, prisen på en varekurv, < $1 per dag) Mottak av sosialhjelp

5 Opinionsbasert tilnærming: Nødvendigheter i Norge 80% eller flere synes dette er nødvendig: Varme i oppholdsrom 3 varme måltider per uke Tannlege en gang i året Innboforsikring Egenandeler ved medisinsk behandling Kjøpe gave til nære personer Fryser TV Maks to personer per soverom 40% eller færre synes dette er nødvendig: Oppvaskmaskin Kino/ teater en gang i måneden Cafe/ restaurantbesøk en gang i året Satellitt/ kabel-tv Utenlandsferie årlig Kilde: Fløtten og West Pedersen 2008

6 Fattigdomsindikatorer Inntekt Eurostat: <60% av medianinntekten per forbruksenhet Absolutt fattigdomsgrense (prisen på en varekurv, < $1 per dag) Mottak av sosialhjelp Opinionsbaserte tilnærminger: forbruksgoder Subjektive tilnærminger: Har dere nok penger?

7

8 Medianinntekt og lavinntektsgrenser, Norge EU-skala, 60% av medianen Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala) Lavinntektsgrense, enslig Lavinntektsgrense, enslig forsørger med ett barn Lavinntektsgrense, to voksne + to barn Kilde: SSB-rapport 3/2010, tabell 2.3

9 Latvia Romania Bulgaria Litauen Spania Hellas Storbritannia Italia Estland Kroatia Portugal Polen EU-27 Irland Tyskland Belgia Finland Frankrike Sverige Slovenia Østerrike Ungarn Danmark Norge Slovakia Nederland Island Tsjekkia

10 Romania Bulgaria Latvia Italia Spania Storbritannia Portugal Litauen Hellas Polen Ungarn EU-27 Irland Slovakia Frankrike Estland Belgia Kroatia Østerrike Tyskland Sverige Nederland Tsjekkia Finland Slovenia Island Norge Danmark

11 Kommune Fylke Andel barn Ibestad Troms 18,4 Fyresdal Telemark 17,8 Leirfjord Nordland 17,3 Namsskogan Nord-Trøndelag 16,9 Fosnes Nord-Trøndelag 15,5 Sauherad Telemark 15,0 Værøy Nordland 14,7 Oslo Oslo 14,7 Verran Nord-Trøndelag 14,2 Bø Nordland 14,0 Vevelstad Nordland 13,7 Kvænangen Troms 13,6 Askim Østfold 13,1 Rødøy Nordland 12,9 Drammen Buskerud 12,9 Gratangen Troms 12,5 Kongsvinger Hedmark 12,4 Nome Telemark 12,4 Iveland Aust-Agder 12,3 Sarpsborg Østfold 12,2 11

12 Verdien av kommunale tjenester Når verdien av kommunale tjenester estimeres og bakes inn i inntektsbegrepet, synker andelen med lavinntekt blant innvandrere, men andelen uten innvandrerbakgrunn er uendret kommunale tjenester betyr mye for innvandrere For øvrig endres bildet av fattigdom svært lite når kommunale tjenester inkluderes. Mulig konklusjon: kommunale tiltak spiller liten rolle for å øke innbyggernes «estimerte disponible inntekt». Variasjonene er små. Kilde: Bhuller og Aaberge 2010, SSB-rapport 32/

13 Boforhold blant barnefamilier i Norge Alle par med barn Par med lavinntekt* Enebolig Eier bolig Bor trangt Bolig med råte Støy Forurensning Kriminalitet Enslige forsørgere * Laveste kvintil Kilde: SSB rapport 3/2010, s

14 Nærmiljøfaktorer, barnefamilier i Norge Tilgang til terrasse/balkong 80 Hage/privat tomt 64 Begge deler 54 Ingen av disse 10 Område for lek innen 200 meter 77 Naturterreng innen 500 meter 84 Kan slippe ut barn under 5 år pga. trafikk: helt trygt Prosent av barnefamilier 31 Forholdsvis trygt 41 Nei 28 Kilde: Aarland

15 Boforhold blant barnefamilier i Norge De fleste barnefamilier øker sin boligstandard over tid Økonomien bedrer seg over tid Livsfaseeffekter Men noen blir hengende etter, og har varig dårlige boforhold Flytting: de fleste flytter etter eget ønske til en bolig som er mer egnet for dem/deres livsfase. Noen få flytter mellom leieboliger, uten synlig forbedring i boligstandard. 15

16 Boforhold blant barnefamilier i Norge Sosialhjelpsmottakere Vedvarende lavinntekt Enslig forsørger Bor i leid bolig Bor trangt Innvandrerbakgrunn Barns skoleprestasjoner Barn tar ikke med venner hjem Barnet mangler eget rom Økt risiko for langvarig dårlig boligkvalitet (minst to mangler) 3 X 2,5 X 2 X 3,5 X 1,5 X 2 X Ingen sammenheng 2,5 X 3 X 16

17 Kommunale boliger Utgjør 4 prosent av boligmassen i Norge, 16 prosent av leiemarkedet 2,2 prosent av norske barnefamilier bodde i kommunal leiebolig ved siste Folke- og boligtelling Målgruppen er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning (Oslo kommune 2003, forskrift 3 forskriften gjelder fortsatt).

18 Kommunale boliger Undersøkelse av barnefamilier i 2003 viste at familiene som bodde i kommunal bolig, i gjennomsnitt hadde bodd der i fem år 22 prosent hadde bodd der i åtte år eller mer Familiene med lengst botid hadde bodd i den kommunale boligen i 18 år 17 prosent av barna som bodde i kommunal bolig på intervjutidspunktet, hadde bodd i boligen hele livet.

19 Andel barnefamilier med ulike karakteristika etter eie/leieform til boligen. Prosent Lavinntekt, bor i kommunal bolig Lavinntekt, eier/leier på annen måte Familier flest Ikke-vestlig bakgrunn Lav/uoppgitt utdanning Uten arbeid/ lønnsinntekt Dårlig egenvurdert helse (N=) (187) (1440 ) ( 310 )

20 Boligproblemer voksne: Har du/dere noen av de følgende problemer med boligen: (1) boligen er for liten, (2) fukt, trekk, kulde, (3) dårlig materiell standard, (4) trafikkstøy, (5) nabostøy.

21 Opplevde problemer og mangler ved boligen. Prosent. Boligen er for liten Fukt, trekk, kulde Dårlig materiell standard Familier flest Lavinntekt, ikke kommunal bolig Lavinntekt, kommunal bolig Nabostøy Trafikkstøy

22 Antall boligproblemer i ulike grupper. Prosent Tre eller flere problemer To problemer Ett problem Lavinntekt, kommunal bolig Lavinntekt, ikke kommunal bolig Familier flest

23 Boligproblemer barn Har du ditt eget rom? Har [du] venner hjemme hos deg selv (a) hver dag (b) flere dager i uka (c) en dag i uka, (d) sjelden eller (e) aldri?

24 Indikatorer på dårlige boforhold blant barn, etter familieinntekt og hvorvidt familien bor i kommunal bolig Har ikke eget rom Tar ikke med venner hjem Familier flest lavinntekt, ikke kommunal bolig Lavinntekt, kommunal bolig

25 Kommunale boliger Første kvantitative studie av levekår i kommunale boliger Og første studie av barn i kommunale boliger Boliger til de aller svakest stilte familiene Barn vokser opp i disse boligene Trangt, uten eget rom Helseskadelig Dårlige utearealer Dårlige vilkår for omsorg

26 Kommunale boliger Oppfølging av de samme familiene i 2009: 32 prosent av de som leide av kommunen hadde økt antall boligproblemer siden prosent hadde ikke opplevd noen endring 29 prosent opplevde færre problemer Tilsvarende tall for alle i lavinntektsutvalget var 19, 57 og 28 prosent. 26

27 Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Fire problemer Tre problemer To problemer Ett problem Ingen problemer 30 % 20 % 10 % 0 % Selveier Leietaker, ikke kommunal Kommunal leietaker Kilde: LKI 2005/2006, publiseres i Grødem

28 Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? Spørsmål LKI 2005/06: «Tror du at du noen gang har blitt nektet å kjøpe eller leie bolig på grunn av din innvandrerbakgrunn?» Andel blant barnefamilier som svarte «ja, helt sikkert»: Blant leietakere i privat sektor: 32 Blant leietakere i kommunal sektor: 17 Blant selveiere: 10 I privat sektor: 3 av 4 tilfeller gjaldt bolig respondenten ønsket å leie. 28

29 Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? Privat leie: dårlige forhold og liten stabilitet Vi leide privat i fire år. Det var veldig grusomt. Kommunene klagde også på forholdene, men det hjalp ikke. Det var mye forskjellige folk, skrik, bråk, musikk, ingen som vasket i oppgangene, klær ble stjålet i vaskekjeller, mye narkotika og alkohol. Det var helt forferdelig Vi leide privat før. En leilighet i et borettslag. Bodde der i to år. Jeg hadde sagt fra til huseieren at det var sopp i leiligheten. Han gjorde ingen ting. Jeg sa til slutt fra til styret i borettslaget. Da ble han sur, men han skulle pusse opp. Han sa jeg skulle flytte og bo hos venner mens han pusset opp. Da jeg hadde flyttet ut, skiftet han lås og sa jeg ikke fikk flytte tilbake. Jeg stoppet betaling, men fikk ikke tilbake depositum. Barna har lyst til å bo her. De har ikke lyst til å flytte hele tiden De blir veldig lei seg, mister venner og må begynne i ny klasse Barna må få gå på en fast skole og bo et rolig sted. Den eldste sønnen min skjønner alt. Han sier: Ikke gråt, mamma. Når jeg blir stor, skal jeg jobbe og hjelpe deg å kjøpe leilighet, og vi skal bo et fast sted. Ikke gråt. «For de fleste informantene fremstår kommunale boliger som eneste mulighet for å gi familien en stabil bosituasjon» (Fafo-rapport 16/2011, under publisering) 29