30. april Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

Transkript

1 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

2 En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner. Dette er den største satsingen på kommunale boliger siden Oslo kommune inngikk avtale med OBOS i 1935 om å være kommunens byggende organ. Kjøpet må godkjennes i Oslo bystyre og forutsetter støtte fra Husbanken. Når OBOS nå ønsker å avhende en stor del av sine utleieboliger, gir dette en gylden anledning for Oslo kommune til å styrke det kommunale boligtilbudet. Denne avtalen skal ikke øke antallet ordinære kommunale boliger i Oslo indre øst (bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo). Samtidig som Boligbygg kjøper disse 617 boligene, har de i oppdrag å selge 210 boliger på Tøyensenteret og i Bydel Gamle Oslo. Et historisk stort enkeltkjøp som dette innebærer en fornyelse av dagens eiendomsmasse og en mulighet for å skape bedre bomiljøer. Boligene som kjøpes er av god teknisk standard og flere av byggene er utstyrt med heis. Det betyr at de er velegnet som boliger til mennesker med funksjonsnedsettelser, eldre og som omsorgsboliger. Flere av boligene er av en slik størrelse at de egner seg godt for barnefamilier. Fakta om OBOS-boligene Oslo kommune kjøper 617 leiligheter fordelt på 16 eiendommer Eiendommene består også av 8 næringslokaler og 246 garasjeplasser Kjøpesummen er kr Eiendommene ligger sentralt til med tanke på kollektivtransport Boligene ligger i 9 bydeler De største boligenhetene har 84 boliger Snittalder på eiendommene er 22 år 70 % av boligene er 2-roms, og de er 45 kvadratmeter i snitt Det inngår i avtalen at nåværende leietakere får leie ut kontraktsperioden 50 boliger leies allerede av kommunen i dag Flere av byggene har heis 1

3 Oslo kommunes boligbehovsplan Boligbehovskartleggingen i Oslo viste et behov for sosiale boliger. Det trengs 1458 ordinære boliger, 379 boliger tilrettelagt for mennesker med dobbeltdiagnose rus/psykiatri, og 349 boliger tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Boligbehovet varierer mellom ulike bydeler. Det er satt av 2,4 milliarder kroner til å skaffe til veie flere kommunale boliger frem til Totalt Andel boliger bydelene trenger til ulike beboergrupper Ordinære Rus/psykiatri Personer med funksjonsnedsettelser Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Totalt

4 Fakta om kommunale boliger Oslo kommune eier per i dag boliger. Det bor ca mennesker i boligene. Boligbygg Oslo KF er Oslo kommunes foretak som drifter, forvalter, eier og leier ut kommunale boliger. Boligbygg skal drive forretningsmessig eiendomsforvaltning og samtidig være et sosialt virkemiddel for å skaffe vanskeligstilte et sted å bo. Boligbygg eier boliger i alle de 15 bydelene. De fleste boligene ligger i gamle Oslo, Grünerløkka og på Sagene. Boligbygg har fått i oppdrag fra Byrådsavdeling for kultur og næring å skaffe tilveie flere kommunale boliger, hovedsakelig gjennom oppkjøp. Boligbygg har mange typer boliger: vanlige kommunale boliger, omsorgsboliger, boliger for personer med funksjonsnedsettelser og rusavhengige. I tillegg har Boligbygg ansvaret for de 61 presteboligene i Oslo. Det er bydelene ved boligkontoret (NAV) som tildeler bolig til personer som søker om kommunal bolig. Det er de ulike bydelene som fatter vedtak og avgjør hvem som skal bo hvor i Oslo. Bydelen kan normalt bare tildele bolig innenfor egne bydelsgrenser. Personer som søker om kommunal bolig skal tilbys bolig i sin bydel. 3

5 Tøyenavtalen og Bydel Gamle Oslo Tøyenavtalen ble inngått 28. mai 2013 mellom et flertall i bystyret bestående av partigruppene til H, SV, V og KrF. Det er vedtatt i bystyret å bygge det nye Munchmuseet i Bjørvika, og samtidig satse på Tøyen. Avtalen består av 5 punkter om Munchmuseet, 12 punkter om Tøyen, 5 punkter om kommunale boliger både på og utenfor Tøyen, samt 4 generelle punkter om ønskelige tiltak. I Tøyenavtalen står det at Oslo kommune skal skaffe til veie netto 600 nye kommunale boliger over hele byen. Avtalen med OBOS vil bidra et godt stykke på vei til å innfri dette. Men dette kjøpet skal ikke øke antallet ordinære kommunale boliger i Oslo indre øst (bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo). Tøyenavtalen sier at Boligbygg skal selge 110 boliger på Tøyensenteret. I tillegg skal det selges ytterligere 100 boliger i Bydel Gamle Oslo. Kjøpet vil dermed bidra til bedre bomiljøer, spredning og fornyelse av boligmassen. Oppkjøpet gjør det mulig å sette sammen bomiljøene på en bedre måte, og spesielt gi barnefamilier bedre tilbud. I denne sammenheng vil det også prøves ut at Bydel Gamle Oslo får tildele bolig for inntil 200 husstander i andre bydeler. Hovedpunktene i Tøyensatsingen er: Områdeløft Tøyen et områdeprogram over 5 år for å bedre levekårene på Tøyen. Oslo kommune og staten gir 25 millioner hver, til sammen 50 millioner hvert år. Prosjektet ledes av Bydel Gamle Oslo. Tøyen Torg og Tøyenssenteret skal oppgraderes i et spleiselag mellom Oslo kommune og gårdeierne. Tøyen T-banestasjon skal rustes opp. Badeland på Tøyen Sammenhengende grønt- og parkdrag, eller et grøntlokk, over Finnmarksgata Vitensenter på Tøyen Tøyen skole skal være en kultur- og miljøskole med utvidet åpningstid, utvidet tilbud fra musikk og kulturskolen og gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Stor satsing på sosiale boliger, psykiatri og sosialfaglige tjenester. 4

6 Forholdet mellom Oslo kommune og OBOS Fra 1912 til 1930 sto Oslo kommune for en stor boligutbygging. Det ble opprettet et kommunalt utbyggingsselskap ledet av arkitekt Harald Hals, som sto for den kommunale boligbyggingen. Det siste store prosjektet i kommunal regi var Ila-komplekset, med 725 boliger langs Uelands gate, Fougstads gate og Colletts gate. Mange av de kommunale gårdene stammer fra denne epoken. Men fra 1930 ble det mer og mindre slutt på boligutbygging i kommunal regi i Oslo. Oslo og omegn Bolig- og Sparelag, OBOS, ble opprettet og utnevnt til å være «Kommunens byggende organ». OBOS overtok derved rollen med å skaffe boliger til «folk flest». Stiftet i 1929 OBOS ble stiftet i 1929 inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging: Et andelslag bygger rimelige boliger for sine hussøkende medlemmer. I 1935 inngikk boligbyggelaget en avtale med Oslo kommune om å være kommunens byggende organ. Det første borettslaget ble ferdig i 1931 på Etterstad. Opprettelsen av Husbanken i 1946 gjorde at en effektiv modell for boligbygging tok form: Kommunen stilte med tomter, Husbanken stilte med lån og OBOS bygde. Utover i og 1970-årene ble OBOS-navnet særlig knyttet til den store utbyggingen av Oslos drabantbyer som Manglerud, Oppsal, Tveita, Ammerud, Romsås og Holmlia. Fra starten i 1929 og fram til i dag har OBOS bygget over boliger. Utleieboligene blir med videre Oslo kommune og OBOS har i mange år arbeidet sammen om tomter og utbygging, og denne avtalen er en videreføring av det mangeårige samarbeidet. Når Oslo kommune nå kjøper opp 617 av utleieboligene til OBOS, tar de samtidig over leiekontraktene til beboerne som bor i alle disse leilighetene. Det er først når kontraktene utløper at OBOS-leilighetene vil bli tatt i bruk som kommunale boliger. 5

7 Fakta om OBOS-eiendommene 6

8 Navn på eiendom Bydel Antall leil Antall rom Areal Byggeår Brinken 49 Gamle Oslo Skedsmogata 10/ Bøgata 15 Gamle Oslo Conradis gate 2 Grünerløkka / 2001 Schwensens gate 6 St Hanshaugen / 1999 Grønlandsleiret 10 Gamle Oslo Trondheimsveien 403 Grorud Trondheimsveien 405 Grorud Urtegata 6 Gamle Oslo Liakollveien 18 og 20 Søndre Nordstrand Hedmarksgata 3-11 Gamle Oslo Schwensens gate 9 St Hanshaugen Vogt gate 10 og 28 Sagene Ulsrudveien 50 Østensjø Stallerudveien 121 Østensjø Othilie Tonnings vei 8-10 Nordre aker Glimmerveien 44 Nordstrand Bilder av eiendommene Stallerudveien 121 På Østensjø Totalt 66 leiligheter 2-roms leiligheter på 57 m² 6 etasjer med heis Leilighetene har balkong eller terrasse 7

9 Brinken 49 På Kampen Totalt 39 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter, Leilighetene er m² 5 etasjer med heis Parkeringsanlegg i kjeller Skjedsmogata 10/Bøgata 15 På Kampen Totalt 35 leiligheter 4-roms leiligheter Fra m² Grønlandsleiret 10 På Grønland Totalt 16 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² 5. etasjer med heis Fellesbalkonger Gulvvarme og parkett 8

10 Urtegata 6 På Grønland Totalt 73 leiligheter 2-, 3- og 4-roms leiligheter, Fra m² 7 etasjer med heis Parkeringsanlegg i kjeller Hedmarksgata 3-11 På Vålerenga Totalt 84 leiligheter 3-roms leiligheter Fra m² Eiendommen er uten heis. Parkeringsanlegg i kjeller Trondheimsveien 403 På Kalbakken Totalt 14 leiligheter Hybel og 2-romsleiligheter Fra m² 9

11 Trondheimsveien 405 På Kalbakken Totalt 13 leiligheter 2- og 3-romsleiligheter Fra m² Leilighetene i 3. etasje har balkong Conradis gate 2 På Grünerløkka Totalt 19 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² Vogts gate 10 og 28 På Torshov Totalt 68 leiligheter 2-roms leiligheter Fra m² Begge byggene har heis og takterrasse. 10

12 Othilie Tonnings vei 8-10 På Grefsen Totalt 48 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² 3. etasjer uten heis Glimmerveien 44 På Lambertseter Totalt 24 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² Leilighetene ligger i 1. og 2. etasje med hage/balkong. Gode oppholds- og lekemuligheter Schwensens gate 6 På St. Hanshaugen Totalt 28 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² + hems 4. etasjer og loft 11

13 Schwensens gate 9 På St. Hanshaugen Totalt 33 leiligheter 2-roms leiligheter Fra m² 6 etasjer med heis. De vender enten mot gården eller mot gaten. Liakollveien 18 og 20 På Rosenholm Totalt 36 leiligheter 2- og 3-roms leiligheter Fra m² Leilighetene i 1. etasje har utgang direkte på terrengnivå 2. til 4. etasje har balkong Ulsrudveien På Oppsal Totalt 20 leiligheter 2-roms leiligheter på 50 m² Leilighetene ligger i 1. og 2. etasje, og har enten hage eller balkong Det er bod inne i alle leilighetene 12