Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Transkript

1 Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

2 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten Norge. Byens historie går imidlertid mye lengre tilbake, det er gjort funn som tyder på at det har vært bosetting innerst i Oslofjorden siden eldre steinalder. Fra 1.januar 1925 ble byens navn endret fra Christiania/Kristiania til Oslo, og fra 1. januar 1948 ble kommunene Oslo og Aker slått sammen til en kommune, Oslo. Ved inngangen til det 20. århundre hadde byen innbyggere, i år 2000 hadde dette doblet seg til Befolkningsveksten har vært stor de senere årene, og per 1. januar 2014 bodde det personer i Oslo. Figur 1: Folkemengden i Kristiania/Oslo og Aker etter grensene i det enkelte år Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og er omkranset av Akershus fylke. Byen har et samlet areal på 454 kvadratkilometer. Om lag en tredel av dens areal ligger i den såkalte byggesonen, mens de resterende to tredjedelene omfattes av Oslomarka. Hele 287 kvadratkilometer er definert som skogområder, mens i underkant av 9 kvadratkilometer er dyrket mark. I tillegg kommer Oslos fjordareal på i underkant av 27 kvadratkilometer, hvor det ligger i alt 40 øyer, hvorav den største er Malmøya med sine 0,56 kvadratkilometer. Oslos høyeste punkt er åsen Kjerkeberget, som ruver 631 meter over havet og ligger i Marka nær grensen til Lunner kommune. Dersom vi holder Marka utenfor har Oslo en befolkningstetthet på personer per kvadratkilometer og er dermed den kommunen i Norge med klart høyest befolkningstetthet. Til sammenligning har Stavanger, Trondheim og Bergen mellom og innbyggere per kvadratkilometer. Det er imidlertid stor variasjon innad i Oslo på hvor tett man bor. Bydel Sagene har størst befolkningstetthet, med over innbyggere per kvadratkilometer. Lavest tetthet har Bydel Søndre Nordstrand hvor det bor knapt mennesker per kvadratkilometer. Side 2 av 9

3 Oslo og andre nordiske hovedsteder Stockholm er den største byen og hovedstaden i Norden. Nylig passerte Oslo Helsinkis folkemengde, og er dermed den nest største hovedstaden i Norden. København by er mindre enn Oslo og Helsinki, men dersom vi inkluderer Frederiksberg, som er en egen kommune omkranset av København, utgjør imidlertid befolkningen i disse to danske kommunene til sammen omtrent innbyggere. Figur 2: Folkemengde i Nordens hovedsteder I de Nordiske hovedstedene er det i København man bor tettest. Der bor det mennesker per kvadratkilometer. I Oslo (uten marka) er tettheten litt lavere enn i Stockholm, men begge er mellom 4 og 5 tusen mennesker per kvadratkilometer. Oslos befolkning er sammensatt, og personer med bakgrunn fra alle verdenshjørner er representert. Per 1. januar 2014 hadde 31 prosent av Oslos befolkning innvandrerbakgrunn, det vil si at de enten selv har innvandret til landet eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. Det er innbyggere med landbakgrunn fra Pakistan som utgjør den største gruppen, etterfulgt av polakker og svensker. Per 1. januar 2014 bodde det nesten med bakgrunn fra Polen i Oslo, og nesten fra Sverige. Side 3 av 9

4 Figur 3: Oslos befolkning etter landbakgrunn Administrative inndelinger For å lage statistikk om Oslo, behøver vi å dele opp byen i mindre geografiske områder. Vi presenterer her de ulike inndelingene med kart og en kort beskrivelse. Per i dag benyttes to ulike administrative inndelinger, bydeler og soneinndeling. De har litt ulik utforming og formål, som presenteres i dette kapittelet. Men selv om de er ulike, så bygger de på samme grunninndeling; grunnkrets. Oslo kommune er delt inn i til sammen 558 grunnkretser, og dette er grunnlaget for å lage både soneinndelingen og bydelsinndelingen. Hvilken geografisk inndeling som benyttes i årboka vil spesifiseres i hver enkelt tabell. Oslo er delt inn i 15 administrative bydeler. Hver av bydelene er en administrativ enhet i Oslo kommune, og med egne folkevalgte organ (Bydelsutvalgene). Bydelsinndelingen ble opprettet i I tillegg til de 15 bydelene kommer de de geografiske bydelene Sentrum og Marka. Bydelene Vestre Aker, Nordre Aker og Grorud har ansvaret for å tilby tjenester til beboere i Nordmarka/Lillomarka, mens bydelene Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand har ansvaret for Østmarka. Innbyggere i Sentrum får tjenestetilbud fra Bydel St. Hanshaugen. I noen tilfeller har man behov for en enklere inndeling, og da benyttes gjerne en femdeling med indre og ytre by, basert på bydelsinndelingen. Indre by øst omfatter bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. St. Hanshaugen og Frogner danner indre by vest, mens bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker danner ytre by vest. Bjerke, Grorud, Stovner og Alna utgjør ytre by øst, mens ytre by sør omfattes av bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. Side 4 av 9

5 Figur 4 Bydelsinndelingen fra 1. januar 2004 Soneinndeling er en alternativ inndeling av byen. Standard soneinndeling består av fire nivåer; område, sone, grunnkrets og kvartal. Oslo er inndelt i 10 områder, 60 soner, 558 grunnkretser og litt over 3000 kvartaler. Standard soneinndeling benyttes først og fremst i statistikk over befolkningsutvikling, siden nivået «område» gjør det mulig å sammenligne befolkning over tid. Side 5 av 9

6 Figur 5 Områdeinndelingen I Sentrum (sone 01 04) VI Nordstrand (sone 30 33) II Indre vest (sone 05 11) VII Østensjøbyen (sone ) III Indre nord-vest (sone 12 15) VIII Groruddalen (sone ) IV Indre nord (sone 16 20) IX Nydalen (sone 44 45) Side 6 av 9

7 V Indre øst (sone ) X Vestre Aker og Ullern (sone ) Menighetsinndelingen er en dynamisk inndeling. Antallet menigheter og grensene mellom menighetene kan i prinsippet endres ved vedtak i de kirkelige organer når disse måtte ha behov for det. Sist endring i menighetsinndelingen ble gjort i 2012, og det er nå 49 menigheter i Oslo. Figur 6 Menighetsinndeling Side 7 av 9

8 1 Oslo Domkirke 14 Sofienberg 27 Voksen 40 Holmlia 2 Trefoldighet 15 Paulus 28 Ris 41 Hauketo-Prinsdal 3 Frogner 16 Sagene 29 Nordberg 42 Bøler 4 Uranienborg 17 Iladalen 30 Maridalen 43 Manglerud 5 Fagerborg 18 Grefsen 31 Majorstuen 44 Oppsal 6 Gamle Aker 19 Tonsen 32 Østre Aker og Haugerud 45 Bekkelaget 7 Lovisenberg 20 Vestre Aker 33 Grorud 46 Ormøya 8 Markus 21 Bakkehaugen 34 Høybråten, Stovner og Fossum 47 Lambertseter 9 Kampen 22 Ullern 35 Ellingsrud og Furuset 48 Mortensrud 10 Vålerengen 23 Skøyen 36 Sinsen 49 Klemetsrud 11 Gamlebyen og Grønland 24 Bygdøy 37 Hasle 12 Torshov 25 Lilleborg 38 Nordstrand 13 Røa 26 Sørkedalen 39 Ljan Skoleinntaksområder er i motsetning til standard soneinndeling, en dynamisk inndeling. Etter hvert som det skjer endringer i antall skoler og elever, kan grensene for skoleinntaksområdene endres. Side 8 av 9

9 Side 9 av 9