LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

Transkript

1 Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

2 LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen ved LLS Flyktningavdelingen er en avdeling ved Lillehammer læringssenter. Avdelingen har ansvar for bosetting av flyktninger og introduksjonsprogram i Lillehammer. I tillegg skal avdelingen arbeide aktivt for å fremme inkluderingsarbeidet i kommunen.

3 Lillehammer kommune bosetter 45 flyktninger per år, familiegjenforeninger kommer i tillegg. Lillehammer kommune har ca innbyggere. Byen har i tillegg svært mange studenter. Totalt har kommunen 334 boliger som kan benyttes til vanskeligstilte på boligmarkedet. Med unntak av selvbosatte, bosetter vi kun i kommunale boliger.

4 Følgende prinsipp og strategier skal ligge til grunn for boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune: Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud.

5 Strategier: a) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. a) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen bolig. a) De som ikke ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. a) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer.

6 Det er boligtildelingsgruppa (BTG), som er en tverrfaglig sammensatt gruppe, som står for vurdering og prioritering av den enkelte søknad om bolig. BTG består av TO Tildeling, NAV, Flyktningeavd. (TO LLS ) og TO Eiendom. BTG møtes hver 14. dag, per 1/11-12 var det 52 søkere på søkerlista. Nybosettinger konkurrerer mot disse. Som oftest har vi ikke leilighet på hånden når vi sier ja til IMDI. Samarbeid BTGleder og flyktningavd. er meget godt og tett. Dette er en forutsetning for å nå bosettingstallet.

7 Alle nyankomne flyktninger, blir nesten uten unntak, bosatt i kommunale boliger. De senere år har det vært en stor utfordring å finne kommunale boliger for flyktninger i Lillehammer. Det er færre boliger til disposisjon og det er lite sirkulasjon i boligene. Det er også mangel på store nok boliger for store flyktningfamilier; særlig er dette et problem ved familiegjenforening. Dette til tross for at kommunestyret har bevilget penger til innkjøp av nye boenheter til flyktninger. For å oppfylle kommunestyrets vedtak om bosetting av 45 flyktninger per år bør det bare til denne gruppe være ca. 30 boenheter ledig per år. Slik «omløpshastigheten» i kommunale boliger er per nå bør kommunen kjøpe inn anslagsvis 5-10 enheter per år.

8 Selvbosatte: Vi skal maksimalt bosette 12 selvbosatte personer per år, fortrinnsvis skal det være 3 per kvartal. Vi har også lagt inn begrensninger i forhold til opphavsland. Alle selvbosatte må fremvise 1 års leiekontrakt. Utfordringer knyttet til selvbosatte: Familiegjenforente Mange fra samme land Bolighaier

9 Generelle utfordringer: Det er et svært vanskelig privat boligmarked i Lillehammer for flyktninger. Prisnivået på boliger er svært høyt, dette gjør at mange flyktninger sliter med å komme seg over i privat eid bolig. Samtidig er det vanskelig også å komme seg inn på det private leiemarkedet da de der må konkurrere mot studenter. Prisnivået her er også svært høyt. Dette gjør at mange flyktninger blir boende i kommunal gjennomgangsbolig lengre enn ønskelig. I tillegg har vi utfordringer knyttet til: Fragmentert organisering Uklare roller mht. booppfølging For lite formalisert samarbeid mellom de ulike tjenestene Underskudd på egnede boliger til noen målgrupper

10 Gode eksempler: Bofellesskap for unge enslige mindreårige flyktninger, 11 plasser i ordinært borettslag. Felles kjøkken og tett oppfølging i bolig. Bosetting i vanlig borettslag fungerer bra, fordi man bor i et norsk bomiljø. Leilighetene stikker seg ikke ut som kommunal boenhet. Integreringen går bedre!

11