KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Samplan for rådmenn, Stavanger

Transkript

1 KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Samplan for rådmenn, Stavanger

2 FoU-prosjektets problemstillinger I hvilken grad har kommunene tydelige boligstrategier, hvordan kommer disse til uttrykk, og i hvilken grad blir de gjennomført? Hvilke muligheter har kommunene til å håndtere boligpolitiske spørsmål enda bedre Hvordan kan boligpolitiske spørsmål håndteres gjennom regional planlegging slik at både statlige mål for utbyggingsmønstre og regionale og lokale mål kan nås? Hvordan kan staten enda bedre legge til rette for kommunenes arbeid med planlegging av sin boligpolitikk?

3 Nasjonale føringer for boligpolitikken

4 Helhetlig boligpolitikk

5 Prosjektets referansegruppe (1) Analysene av boligbehovet trenger utvikling Behov for helhetlig boligpolitikk der boliger for vanskeligstilte sees i sammenheng med den generelle boligpolitikken og arealplanleggingen Behov for tverrsektorielt samarbeid og ledelse i kommunene fra plan, bygg til sosialfag Kommunene har ønske om å realisere rimeligere boliger til ulike grupper vanskeligstilte, men har utfordringer med å få dette til Knutepunkts-politikken er prisdrivende

6 Prosjektets referansegruppe - problemstillinger (2) Det er et betydelig potensiale i den kommunale tomtepolitikken I distriktene er det gjort mye med hensyn til boligsatsinger, og prosjektet bør legge vekt på å bruke det materialet som er utviklet på dette området Behov for et utvidet planperspektiv der sosial bærekraft blir tydeligere. Når man sier bolig for alle, mener man virkelig alle? Vekt på å få fram utfordringene. Hvor ligger problemene

7 Utfordringene varierer i bo- og arbeidsmarkedsregionene

8 Utfordringene i boligpolitikken storbyregioner og regioner med mellomstore byer Høye boligpriser o o Barnefamilier, unge og vanskeligstilte Innbyggere med «vanlige inntekter» Reelt botilbud til barnefamilier i knutepunkt og sentrale transformasjonsområder som har prioritet i arealpolitikken (bokvalitet/pris) For lite rotasjon i boligmarkedet eneboliger frigis ikke som tiltenkt Boliger til ulike grupper eldre Levekårsutfordringer i noen boområder Utbygging av sosial infrastruktur tilpasset boligutbygging og befolkningsvekst Sikre nok boliger til ulike grupper vanskeligstilte Sikre god koordinering mellom bolig og tjenester for beboere med særlige behov

9 Utfordringene i boligpolitikken småbyregioner + Sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud som er tilgjengelig der folk bor i hele kommunen. Tilstrekkelig tilgang til mindre leiligheter/boenheter også utenfor sentrumsområder der prisene i det lokale markedet kan være for høye. Mangel på utleieboliger. Legge til rette slik at innbyggere i hovedsak etablerer seg i det ordinære boligmarkedet uten behov for kommunal bistand (funksjonstilpasning av eldre boligmasse, velferdsteknologi og folkehelse/rehabilitering)

10 Boliger for folk med «vanlige inntekter»

11 Sosio-økonomiske forhold og arealpolitikk for boligutvikling Tydelig problemstilling i storbyregionene spesielt mht. barnefamilier Bokvalitet i knutepunkt og sentrale transformasjonsområder vektlegges, men dette adresserer ikke de sosioøkonomiske utfordringene Konsekvensene? de med størst transportbehov flytter til «periferien»?

12

13 Vurdering av boligbehov trenger større bredde Generelle boligbehovet befolkningsframskrivinger «teknisk regneøvelse» Boligsosiale - informasjon fra førstelinjetjenesten Kommunene oppgir i hovedsak å ha et godt grep på boligbehovsvurderingene Men, i mindre grad fokus på sosiøkonomiske faktorer, barnefamilienes boligutfordringer i lys av dette, og situasjonen for boligsøkende med vanlige inntekter Spørsmål om boligbehov reelt sett sees i sammenheng med arealpolitikken Samarbeid med næringslivet på mer strategisk nivå

14

15 Kommunens planberedskap for boligutvikling I hovedsak oppgir kommunene at de er god en planberedskap Strategier for å sikre gjennomføring varierer/mangler, men flere oppgir at det arbeides/skal arbeides med dette Områdemodeller for finansiering av felles offentlig infrastruktur

16 Samarbeidet med andre offentlige myndigheter Husbanken (alle) Fylkeskommunen og SVV (oppfølging SBAT) Nabokommuner

17 Samarbeidet med private på mer generelt, strategisk nivå Stor spredning i type samarbeid, men de fleste lite systematisk/utviklet samarbeid Særlig utviklet i Rogalandsregionen etter svarene i dette kommuneutvalget «Kommunen samarbeider med næringslivet og de som bygger boliger i vurderingene av boligbehov. De større aktørene sender inn tre ganger årlig opplysninger om hvilke boligprosjekt som er underveis og hvilken fremdriftsplan. Boligforum er møtestedet mellom boligutbyggere og kommunen, et forum som er ledet av ordfører med ca. et møte pr halvår.»

18

19

20 Forankring av den helhetlige boligpolitikken