Helhetlig planlegging og bolig. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

Transkript

1 Helhetlig planlegging og bolig Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

2 Gjennomføre boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering i eid og leid bolig o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg o Bedre og mer effektive byggeprosesser Strategien Bolig for velferd o Husbanken skal være en pådriver for at samspill og samarbeid gir bedre resultater i kommunene. o Statlig innsats på tvers av direktorater 2

3 Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier og unge Resultatmål 1. Utleieboliger for barnefamilier God kvalitet og i et trygt bomiljø 2. Midlertidig botilbud Unntaksvis Ikke mer enn 3 mnd. 3. Bostedsløshet Skal forebygges Skal reduseres 3

4 Overordnede føringer 2017 Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig Bidra til god tilgang på egnede utleieboliger Møte demografiske utfordringer Helhetlig og målrettet utnyttelse av HB virkemidler 4

5 Boligplanlegging Å ta boligpolitiske og boligsosiale hensyn i samfunns- og arealplanleggingen Å planlegge for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet Nybygging Eksisterende 5

6 boligområdet 6

7 «Tilgang på bustad avgjerande for å kunne bu ein plass. Ei utfordring som ei rekkje distriktskommunar har, er ein einsarta bustadmarknad med mangel på visse bustadtypar. Lite variasjon og få utleigebustader kan gjere det krevjande for unge i etableringsfasen, arbeidsinnvandrarar, flyktningar og andre å finne ein passande stad å bu» «Fleire forhold har innverknad på gode levekår og ei meir klimavenleg utvikling. Regjeringa ynskjer i denne samanheng å løfte fram særleg tre: kvalitet i dei bygde omgjevnadene levande sentrum inkludering og likeverdige levekår» 7

8 «Helsa blir skapt der folk lever og bur. Det betyr at omsynet til bustaden, bumiljøet, nærmiljøet og lokalsamfunnet må inkluderast i arbeidet for god folkehelse. Å ha ein god og trygg bustad er i seg sjølv bra for helsa. Bustadene må også vere utforma slik at dei kan førebyggje sjukdom og skadar, og slik at dei utgjer ei ramme for helsefremjande og førebyggjande arbeid.» 8

9 Boligen som basis for et godt liv Bomiljøet Fysisk miljø Møteplasser Lek og opphold Sosialt miljø Tilgang friluft Samspill mellom beboerne Både organiserte aktiviteter, og mer uformell kontakt Gang-/ sykkelvei Trygge miljø Grønnstruktur Friluftsliv Rekreasjon 9

10 Boligpolitikk i distriktene Boligpolitikken gjelder for hele landet ulike utfordringer Lave boligpriser og svak prisvekst Utfordrende å tilpasse boligmarkedet for brå samfunnsendringer Tomme boliger Andelen kommunale boliger i leiemarkedet Variasjon i boligtyper Attraktivitet for tilflyttere Byggeaktivitet 10

11 11

12 «Selv om administrative ressurser kan være en utfordring i distriktskommuner, kan det også være fordeler forbundet med å være en liten kommune. Kobro, Vareide og Hatling (2012) snakker om «smådriftsfordeler». Korte avstander, tette nettverk og gode personlige relasjoner kan bety korte avstander mellom planer og vedtak og gode betingelser for kunnskapsoverføring.» 12

13 «I små kommuner kan imidlertid tid, bemanning og kunnskap i administrasjonen være mangelvarer. Våre informanter har nesten uten unntak også andre ansvarsområder i tillegg til den kommunale boligpolitikken. De er slik sett «poteter» eller generalister. Det må nødvendigvis skape utfordringer knyttet til kompetanse, kapasitet og gjennomføring. En informant fremhever at frikjøp av prosjektansvarlig i deltidsstilling var en forutsetning for gjennomføringen av kommunes boligsatsingen.» 13

14 «tålmodighet og langsiktighet er en forutsetning for vellykkede samarbeidsprosjekter. Det gjelder alle sidene av trekanten: Utbygger, kommune og Husbanken. Informanten fremhever at det er utbygger (og til dels Husbanken) som tar størst risiko, og mener at kommunene i noen tilfeller bør spørre seg selv: Hvis ikke vi våger å ta risikoen knyttet til et prosjekt, hvorfor skal utbygger gjøre det da» 14

15 15

16 Barn «Barns helse påvirkes mer enn voksne; det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv» «Å sikre innbyggerne boliger med god standard, trygge og forutsigbare nabolag, kan bidra til å bryte marginaliseringsprosesser og hjelpe folk ut av vedvarende fattigdom. Å legge til rette for gode bomiljøer kan kompensere for en ellers lav ressurssituasjon i en familie, og dermed bidra til å redusere sosiale forskjeller også helseforskjeller.» 16

17 Leiemarkedet 17

18 Morgendagens eldre Er betydelig flere Er friskere Er aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov 18

19 Eldreboligpolitikkens mulighetsrom Bygging av omsorgsboliger Utbedring av eksisterende boligmasse Bruk av virkemidler i boligforsyningspolitikken Investeringstilskudd Boligtilpasningsgruppe Tilskudd Startlån Grunnlån Regulerings- og arealplaner Utbyggingsavtaler Tomtepolitikk Strategisk bolig-/tomtekjøp Kunnskap om: Demografi Folkehelse Boligpreferanser Personlig (bolig-)økonomi Boligmassens tilgjengelighet Lokale boligmarkedet Begrenses av: Utydelig politisk og administrativ plassering Konkurranse om penger, tomter og administrative ressurser Ideologiske barrierer Utbyggernes makt, og virkemidlenes kostnader og risiko 19

20 Alle kan bidra «Men Kolbein Simonsen og Arnøyhamn bygdelag har innsett at for å få barnefamilier til å etablere seg i bygda, må bygdelaget selv ta initiativ til boligbygging.. At boligbyggingen er viktig for bygda er ikke Kolbein Simonsen i tvil om. - Ja, skal vi håpe på å få mer utvikling her i bygda, så må vi ha boliger til folk. Vi er i en fase der det ikke akkurat er stor tilstrømming av nye innbyggere og da er det viktig at vi kan tilby boliger til de som vurdere å etablere seg her» 20

21 Hamarøymodellen «Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser. I kommunens sentrumsplan er det fokus på fortetting, og i planen angis konkrete tomter for ny næring og boliger. Målet er å unngå lokalisering langt fra sentrum i kommunen, og å sikre nærhet til offentlige kontorer og servicetilbud.» 21

22 Helhetlig boligpolitisk planlegging Boligpolitiske målsettinger i samfunnsdelen Boligpolitiske prioriteringer i arealdelen Boligsosiale hensyn i planleggingen Planlegge for bedre måloppnåelse i Bolig for velferd Planlegging for boligoppgavene på strategisk og operativt nivå, slik at boligpolitiske og boligsosiale hensyn ivaretas på ulike steder i den lokale planstrukturen. 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 Kommunal involvering Ulike boligpolitiske strategier Tilrettelegger Utøver Kommunen tildeler priv. eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører- Kunne tildele boliger til ulike grupper. Kommunen eier Kommunen bygger og eier boligene som tildeles og leies ut Utleieboliger og omsorgsboliger til ulike grupper Velfungerende boligmarked Markedet løser behovene, kommunen legger til rette. Boligbygging skjer i privat regi. Kommunen tilviser, privat eier Boligpolitiske løsninger i samarbeid med private aktører. Ulike modeller Tilvisningsavtaler Kommune Ansvar Private 3. okt

29 Kommunal involvering Husbankens virkemidler - boligframskaffing Tilrettelegger Utøver Kommunen leier private eier Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Kommunen eier og drifter Tilskudd til utleieboliger Investeringstilskudd Grunnlån Velfungerende boligmarked Grunnlån Kommunen tilviser, privat eier Tilvisningsavtaler Grunnlån Kommune Ansvar Private 3. okt

30 Suksessfaktorer og gevinster Kommunens bevisste rolle med boligetablering og boligutvikling Ressurser til boligstrategisk utvikling Politisk og administrativ forankring og vilje Forankring i plan og strategi 30

31 31

32 32

33 Husbanken Hammerfest /