Boligbygging i Trondheimsregionen

Transkript

1 Faglig forum, Husbanken 5. november 2014, Ann-Margrit Harkjerr Boligbygging i Trondheimsregionen Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Hvor bygges det boliger

3 Kunnskapsgrunnlag høringsutkast IKAP-2: Befolkningsutvikling i Trondheimsregionen Endring i Befolkning snitt/år Trondheim Rissa Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Stjørdal Leksvik 47 9 Totalt Kommune Vekst siste år Skaun 4,3 % Malvik 1,5 % Trondheim 1,5 % Stjørdal 1,2 % Midtre Gauldal 1,1 % Leksvik 1,0 % Melhus 0,8 % Orkdal 0,8 % Klæbu 0,4 % Rissa 0,2 %

4 Befolkningsvekst - boligbehov

5 Trondheim kommune: Fødselsoverskudd, netto inn-/utflytting og folketilvekst pr siste fire kvartal. Statistikk 1998 til utgangen av 2.kvartal 2014 og prognose Kilde: SSB og befolkningsprognose for Trondheimsregionen (TR2014M). Trondheim kommune

6 Trondheim kommune: Trondheim kommune

7 Trondheim kommune Trondheim kommune

8 Boligpotensial i kommuneplanene

9 Trondheim kommune, antall planlagte boliger I vedtatte reguleringsplaner: I igangsatte reguleringsplaner: I ikke-igangsatte planer, men avsatt i KPA: I tillegg finnes det et langsiktig fortettingspotensial på og et ytterligere potensial på boliger i områder avsatt i kommuneplanmeldinga, Dragvollplanen og Presthus. Boligbyggebehovet er beregna til fram mot 2024 Trondheim kommune

10 Trondheim kommunes arealdel Kommunal- og moderniseringsdepartementet påpeker viktigheten av at kommunen styrer utbyggingstempo og rekkefølge av områdene dersom målsettingen om høy boligbygging og fortetting skal nås og foreslår at dette gjøres gjennom et boligbyggeprogram. Videre sier departementet at det er viktig at kommunen bidrar aktivt til at områder avsatt til boligbygging blir realisert. ( ) I bystyrets vedtak heter det blant annet: Bystyret ber rådmannen komme tilbake med en sak der det gjøres nærmere rede for hvordan kommunen kan sikre forutsigbarhet i boligbyggingen, og bidra aktivt til at utbygging i fortettings- og transformasjonsområder blir realisert, jamfør flertallsmerknad I denne flertallsmerknaden heter det: Rekkefølge av utbygging av nye areal til boligformål er også svært viktig. Vi må ikke komme opp i en situasjon at de minst miljøvennlige arealene til boligformål blir utbygd først og kan risikere at andre mer teknisk komplekse arealer blir utsatt eller ikke blir brukt til formålet. Et av tiltakene her kan være kommunen som en aktiv kjøper/selger av arealer for å planlegge utbyggingen og tidsplan. Den bærekraftige arealplanleggingen kan bli ivaretatt bedre enn i dag med en slik politisk føring. Trondheim kommune

11 Trondheim kommune: Boligprogram /boligbyggeprogram Fra 1960-årene og fram til 1983 utarbeidet TK et såkalt boligbyggingsprogram som svar på statlige krav om langsiktig arealplanlegging. Fra 1980-tallet ble det mindre aktuelt for mange kommuner å drive en aktiv utbyggingspolitikk basert på egne innkjøp og opparbeidelse av tomtegrunn Trondheim kommune utarbeidet likevel egne boligprogram med boligbyggeprogram. Alle boligprogram mellom 1986 og 2005 inneholdt et boligbyggeprogram, også kalt boligfeltdel, som ga oversikt over estimert, fremtidig boligbygging. Hovedhensikten med boligbyggeprogrammet var å bidra til samordning av boligbygging og sosial og teknisk infrastruktur, slik at nye boligområder var sikret skolekapasitet og trygge skoleveier med mer. I boligprogrammet ble boligbyggeprogrammet tatt ut. Boligprogram ? Trondheim kommune

12 Stavanger kommunes utbyggingsplan Uttrykker kommunens utbyggingspolitikk Sier noe om boligbehov, boligtall og status for utbyggingsområdene Diskuterer virkemidler og forslår tiltak Fokus: Økt samarbeid med private og økt boligproduksjon Følges opp med årlige arbeidsprogram

13 Stavanger: Boligforum Konstituert (vedtak i formannskapet ) Mandat: Bidra til å sikre tilrettelegging av minimum 1250 boliger i året Boligforum skal sikre en god dialog og løpende informasjonsutveksling når det gjelder boligutbygging i Stavanger. Representanter fra Næringsforeningen i Stavangerregionen (5), sentrale politikere (5) og administrasjon (5)

14 Rolf Barlindhaug, Arne Holm og Berit Nordahl Kommunenes tilrettelegging for boligbygging NIBR-rapport 2014:13, Utført på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet Breddekartlegging av hvordan vekstkommuner legger til rette for boligbygging, samt foretatt oppfølgende intervjuer i fire av kommunene (Molde, Tromsø, Kristiansand og Nedre Eiker) Sendt til 179 kommuner hvorav 69 har svart Nivået på planlagt boligbygging og fordeling på utbyggingsformer (fortetting/felt) Kommunens rolle i tomteforsyningen Kommunens rolle som reguleringsautoritet (rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler) Anleggsbidrag, kommunale bidrag til infrastruktur Trondheim kommune

15 Trondheim kommune Hva har utsatt konkrete planer om utbyggingsprosjekter? Prosent. N=69 Manglende enighet mellom grunneiere om fordeling av kostnader og inntekter Manglende enighet med berørte grunneiere om prosjektet Manglende gjennomføringsevne hos utbygger Naboprotester og annen lokal motstand Flere eks Enkelt ståen de Ukje nt Vet ikke Sum Avklaring om støybestemmelser Avklaring om vegkapasitet Avklaring om skolekapasitet

16 Ønske / behov for å styre boligbyggingen? Adresseavisen roser kommunen for å styre boligbyggingen slik at en unngår overfylte skoler og unødvendige investeringer. Arealdelen : Ønsker fleksibilitet for å få opp boligbyggingen og redusere boligprisene. NIBR-rapporten: Kommunene ønsker optimal utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur, noe som trekker i retning av å styre utbyggingsrekkefølgen. Utbyggerne ønsker å spre boligbyggingen i kommunene slik at markedet lettere avtar det som produseres. I den grad kommunens synspunkter vinner fram, kan dette påvirke det samlede nyboligtilbudet negativt. Trondheim kommune

17 Trondheim kommune Takk for at du hørte på!