Helhetlig boligplanlegging.

Transkript

1 Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen Rolf Barlindhaug

2

3 Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig boligplanlegging ivareta boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i areal- og samfunnsutviklingen? Andre problemstillinger: Kriterier for «god helhetlig boligplanlegging» og en kritisk drøfting av begrepet Forholdet til nasjonale og regionale føringer Samarbeid med nabokommuner eller bevissthet om egen rolle i regionen? Prosess og kunnskapsgrunnlag

4 Hvordan avgrenser vi (god) helhetlig boligplanlegging? Mye sammenblanding av begrepene: Helhetlig boligpolitikk/ Helhetlig boligplanlegging i kommunale dokumenter, men også fra Husbankens side Vi har avgrenset Helhetlig boligplanlegging til nye boliger og nye boligområder Prosessen fram mot en plan er like viktig som innholdet i selve planen

5 Planprosessen i kommunene Kilde: Miljøverndepartementet (2012), Veileder til kommuneplanens arealdel

6 Boligutredninger Alt 1 Andre utredninger Boligpolitisk plan Kommuneplanens arealdel Handlings/ gjennomføringsplan Tid Alt 2 Boligutredninger Kommuneplanens arealdel Boligpolitisk plan Investeringsbudsjett Andre utredninger

7 Kategorier av kommunale virkemidler Kommunen som planmyndighet Kommunen som grunneier Kan oppnå mer enn ved de begrensninger som plan- og bygningsloven gir som planmyndighet Bruk av statlige låne- og støtteordninger Kommunal ressursbruk eller subsidiering.

8 Virkemiddelbruk: Plan og bygningsloven og kommunale normer Kommunen som grunneier Bruk av Husbankens låne- og støtteordninger Andre virkemidler Faktorer som det tas hensyn til i en helhetlig boligplanlegging, etter kombinasjoner av formål BÆREKRAFT miljø og klima BÆREKRAFT sosial ANNET FORMÅL FOLKEHELSE Sykkel/gange til ulike formål Uteareal/offentlig rom/møteplasser Nærhet til friområder/parker Nærhet til offentlige tjenester Boligkvalitet: Lys, innsyn, tetthet, høyder Blå-grønn struktur i byggeprosjekt Støy og CO 2 utslipp Universell utforming ANNET FORMÅL Kollektivtransport Avstand til arbeidsplasser Avstand til private tjenester (markedsbasert tilbud) Energieffektive bygg Klimatilpasning Boligsosiale hensyn Blandet befolkning og boligtyper Tilknytning til «byen» Levekår på områdenivå Tilrettelegging for utbygging (nok boliger) Parkeringsnormer Samarbeid mellom kommuner Disposisjonsform «Rimelige» boliger

9 Hva er en «god» helhetlig boligplanlegging? Planleggingen er i samsvar med Nasjonale styringsdokumenter og planretningslinjer Overordnede regionale planer og føringer Eventuelle målkonflikter er drøftet og avklart Oppsatte lokale mål er fulgt opp med virkemidler Sikre gjennomføring og måloppnåelse Bygge på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag

10 Hva gjør kommunene? Bærekraft- og folkehelse-dimensjonen synes å ha blitt godt ivaretatt i kommuneplanene Signaler og krav i nasjonale styringsdokumenter synes å ha fått gjennomslag som sentrale målsettinger i de lokale planene Blandet befolkningssammensetning: Planmyndigheten brukes for å styre sammensetningen av hva som bygges

11 Boligsosiale hensyn Boligsosiale hensyn blir først og fremst ivaretatt gjennom å tilby tilstrekkelig mange (nye) kommunalt disponerte boliger Behovet framstår som et resultat av en kartlegging (lite dokumentert) Kommunene bygger selv, kjøper i forbindelse med utbyggingsavtaler, leier langsiktig av private (ofte etter konkurranse) Sandnesmodellen vurderes brukt også av andre kommuner

12 Kvalitet Bør skille mellom boligkvalitet og bokvalitet Boligkvalitet: Stedsuavhengige kvaliteter (ofte ivaretatt i byggeforskrifter) Bokvalitet: Stedsavhengige kvaliteter. Lite om boligkvalitet i de overordnede planene, men mye skrives rundt bokvalitet Må studere reguleringsplaner, ferdige boligprosjekter og boligområder for å se om bokvaliteter blir ivaretatt

13 Andre forhold Viktig å legge til rette for «nok» boliger I forhold til ønsket befolkningsvekst (presskommuner) I forhold til forventet befolkningsvekst Perifere kommuner (realisme SSBs prognoser) Noen sentrale kommuner vil ha kjøpers marked (Kristiansand) Svakt kunnskapsgrunnlag i forhold til preferanser og etterspørsel Enkle antakelser om flyttevillighet blant eldre Ønske om at eldre skal bo lengst mulig hjemme (men hjemme bør være en sentral blokkleilighet?) Vil styre lokalisering ut fra infrastrukturkapasitet Lite samarbeid over kommunegrenser