Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast

Transkript

1 Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Felles formannskapsmøte Jon Hoem 1

2 Regionalt utgangspunkt: MÅL 2: Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster Strategi 3: Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag MÅL 1: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner

3 IKAP gir Trondheimsregionen avgjørende konkurransefortrinn: Vilje og evne til samarbeid om arealutviklingen. Gode regionale næringsareal for store næringsvirksomheter og næringsarealer for å videreutvikle kommunenes fortrinn. IKAP gir grunnlag for miljøvennlige valg for næringsliv og beboere: Aktivitet, opplevelse, service og bosetting samles i regionens sentra. Dynamiske IKAP gir Trondheimsregionen samvirkende sentra avgjørende er suksesskriteriet konkurransefortrinn for næring og bosetting Boliger for framtidens beboere med miljøvennlig livsform. Rollemodell for konkurransedyktig, bærekraftig utbyggingsmønster Hva er høringsutkast til 1.-utkast IKAP: Før godsterminal/havn er avklart skal det være tilstrekkelig arealtilbud: 1.-utkast IKAP skal gi retningslinjer om 1-2 større gode næringsareal som også ivaretar klima- og miljøutfordringene. Når godsterminal/havn er nærmere avklart må IKAP videreføres: Klargjøring av ytterligere store næringsareal i henhold til behov. 1.-utkast IKAP skal gi retningslinjer til kommunene for prioritering av boligområder attraktive boliger og bærekraftige valg. Arealutvikling for et konkurransedyktig næringsliv og gode boliger for framtidens befolkning 3

4 To tilknyttede prosjekt: Strategisk næringsplan Befolknings- og bosettingsanalyse Forpliktende samarbeid om: Befolkningsprognoser på skolekretsnivå boligtyper/etterspørsel Pendling analyser av reisekonsekvenser

5 1.-utkast IKAP bygger på: 1 Melding om strategiske valg Planprogram utkast IKAP Vedtatte strategier er lagt til grunn Arbeidsgruppa har gjort planfaglig utredning Felles dugnadsperioder med opp til en ukes varighet Innbyrdes vekting av strategiene er politiske valg Forslaget skal høres prosessen er ikke lukket 5

6 Mulighetsrom, store næringsarealer Identifiserte store næringsareal : Hell Sveberg Kvegjerdsmyra Flatås-Kvenild-Torgård Torgård nedre Tulluan Søberg-Gravråksmoen Høgsetåsen Mellomstore areal : Stormyra Gjevingåsen Nideng Grønøra vest Haukdalsmyra Rød skrift: Aktuelt for godsterminal 6

7 forhold til strategier - Klassifisering i 1 er best, 5 er dårligst Usikkerhet: ±1 Strategi 2a: Rassikkerhet. Strategi 2b - Gjelder arbeidsplassintensive virksomheter: Nærhet kollektivknutepunkt. Strategi 2b: Gunstig for godsstrømmer og øvrig trafikkskaping Strategi 2c: Miljøkonflikte r skal tillegges stor vekt Strategi 2c: Omdisponering av dyrka jord skal tillegges stor vekt Strategi 2f: Forhold til arealtilgang og næringsklynger Strategi 2h: Tilknytning til veg og annen infrastruktur STJØRDAL Hell vest daa STJØRDAL Gjevingåsen 420 daa STJØRDAL Stormyra daa STJØRDAL Sutterøleiret nord 170 daa STJØRDAL Stjørdal interkom havn 100 daa MALVIK Nye Sveberg daa MALVIK Kvegjerdsmyra 800 daa MALVIK Muruvik daa TRONDHEIM Kvenild 100 daa TRONDHEIM Torgård II 150daa TRONDHEIM Torgård nedre 400 daa TRONDHEIM Løvås 490 daa TRONDHEIM Hegstad 150 daa TRONDHEIM Klett nordøst 200 daa KLÆBU Tulluan 2000 daa KLÆBU Tanem Øvre 150 daa KLÆBU Nideng 430 daa KLÆBU Skjøla 130 daa MELHUS Søberg Øst daa MELHUS Gravråksmoen 300 daa MELHUS Fremo 100 daa MELHUS Øysand 190 daa SKAUN KLEIVA 90da SKAUN Høgsetåsen/ næring daa SKAUN Litlsanden 65 daa ORKDAL Bårdshaug Vest 170 daa ORKDAL Grønøra Vest utvidelse 350 daa MIDTRE GAULDAL Frøsetøran 100 daa MIDTRE GAULDAL Nygårdsøran 75 daa MIDTRE GAULDAL Haukdals-myra 550 daa Overordnet strategi Stort område Mellomstort område

8 Retningslinjer store regionale næringsareal (1) Retningslinje 1.1 o Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde o Mulighetsstudie av Nye Sveberg, siktemål: Førsteetappe på ca daa Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing Hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. Retningslinje 1.2 o Følgende områder skal bidra i et kortsiktig perspektiv: Deler av Tulluanområdet. Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Deler av Løvåsområdet avhengig av resultat av grunnforhold og friluftsinteressene. Minimalt jordbruksareal foreslås 8

9 Retningslinjer store regionale næringsareal (2) Retningslinje 1.3 o Dersom mulighetsstudien for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer: o Kvegjerdsmyra sammen med Tulluan og Stormyra vurderes som langsiktige løsning. Ev. videreutvikling av Kvegjerdsmyra i samarbeid med Malvik kommune. Retningslinje 1.4 Grønøra vest: Tilrår at planavklaring igangsettes: o Landbruksareal med høy kvalitet o Regional betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn o Rekkefølgebestemmelse : Avvente igangsetting av utbygging inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. Nye etableringer skal ha regional betydning. 9

10 Retningslinjer store regionale næringsareal (3) Retningslinje 1.5 For å dempe arealbehov og omdisponering av jordbruksareal: o Eksisterende og nye næringsområder utnyttes med høy utnyttingsgrad. o Utrede metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå Retningslinje 1.6 Ivareta nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet og etablere nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring: o Vurdere utviklingsselskap for hvert av o områdene med offentlig eiermajoritet Der det trengs gjennomføringskraft, kan alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. I første omgang sikte mot å etablere en regional portal for markedsføring og informasjon om samlet tilbud av næringsareal i regionen Retningslinje 1.7 o Når det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokalisering for godsterminal og havn: Ny vurdering av retningslinjene Uansett senest sommeren

11 Retningslinjer besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet Retningslinje 2.1 o Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommune sentrene. Retningslinje 2.2 o Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. Retningslinje o Tilstrekkelig andel næringsareal og godt hushold av arealene Retningslinje 2.5 o Ikke nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet o Kjøpesenterstopp gjelder o Ny Giv gjelder fortsatt angående senterstruktur og omland.

12 Retningslinjer kommunenes næringsareal ut fra fortrinn Retningslinje o Alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. o Innsigelsene til jordvern for Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt o For å dempe arealbehov og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Jordbruksareal i begge områdene 12

13 Retningslinjer for boligbygging Retningslinje 4.1 o Felles boligpolitikk basert på at framtidig befolkningsvekst skal fordele seg mellom kommunene som tidligere. o Prognose ca 3.500/år - høyere enn siste 10-år o innebærer at kommunene skal dimensjonere og tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall: Retningslinje 4.2: o Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, ut fra IKAPs analyser: Transportkonsekvenser for boligfelt Landbrukskonsekvenser for boligfelt Analyse om boligtypefordeling Analyse av skolekapasitet Retningslinje 4.3: o Kommunen velger selv de planmessige/ juridiske virkemidler som den anser som mest hensiktsmessig for porsjonering Siste 10-årsperiode Prognose IKAP Befolkningsvekst Boliger Befolknings- Boliger Boliger per år vekst per år per år Stjørdal 1,47 % 190 1,55 % Malvik 1,31 % 86 1,38 % Trondheim 1,35 % ,42 % Klæbu 1,52 % 41 1,58 % Melhus 1,17 % 91 1,24 % Skaun 1,01 % 45 1,13 % Orkdal 0,94 % 57 1,01 % Midtre Gauldal *) 0,30 % 21 0,64 % SUM IKAPS HENSIKT: o Ikke å strupe boligbyggingen i hver kommune, men at kommunene benytter en rekkefølgemetodikk for å ivareta at de riktigste boligene - ut fra de vedtatte strategiene - bygges først o At nybyggingen sees i sammenheng med eksisterende boligmasse o Fokus på boliger for morgendagens beboere At beboere kan gjøre miljøvennlige valg Bolig/tjenester/fritid: ny livsstil

14 Transportanalysen Viser antall km som bilfører per person over 18 år til arbeids- og servicereiser. o Bedriftsregister fra 2005 o Reisevaneundersølelse fra 2001 o Regionen inndelt i 51 soner som er gitt sonevise egenskaper o Vedlegg viser reiselengde for hvert boligfelt

15 Samlet gjennomsnittlig årlig boligbyggebehov Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Boligutviklingen er sammensatt, den totale boligmassen virker inn Trendalternativet: Andelen som bor i enebolig fortsetter å gå ned Kommune Stjørdal Malvik Trondheim Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Markedet har etterspurt leiligheter dvs. enklere boliger: o Til tross for høy pris o Kjøpt i konkurranse med andre boligtyper i nybolig- og bruktmarkedet. o Indikasjon på at dette er boligtype som stadig flere ønsker o Antall personer over 60 år vokser nå betydelig. Dersom seniorer får attraktive, enklere boligalternativ: o Grunnlag for flere familieboliger i bruktmarkedet: Befolkningsvekst i eks. boligmasse