EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Transkript

1 Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET KOMMUNEDELPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEDELPLANENS AREALDEL MEDVIRKNING ORGANISERING AV PLANARBEIDET POLITISK ORGANISERING Politisk styringsgruppe ADMINISTRATIV ORGANISERING Administrativ styringsgruppe Prosjektledelse FRAMDRIFT

3 1 Innledning I 2005 fikk Norges Landbrukshøgskole universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Som følge av dette har Universitetet behov for å utvikle sine arealressurser og bygningsmasse. UMB ga derfor innspill til Planprogram for rullering av Ås kommuneplan ( ) om å utvikle sine arealer sør for RV 152 fra Korsegården til Ås sentrum til bolig, næring, offentlig formål og bevaring. Dette vurderte kommunen som så omfattende at det ble anbefalt å behandle dette som egen kommunedelplan. Kommunedelplanen skal drøfte arealutviklingen av UMBs arealer i området som vist på kart datert Mål for utviklingen er: Tilrettelegge og utvikle UMBs eiendommer for å ivareta fortsatt vekst i UMBs aktiviteter. Arealutviklingen skal skje innenfor de rammene og målene som kommunen har for utviklingen av lokalsamfunnet. Kommuneplan ( ) skal vedtas endelig av kommunestyret i juni Hvis kommunedelplanen vedtas etter dette tidspunktet er det kommunedelplanens arealdel som vil være gjeldende. Prosjektplanen for kommunedelplanen inneholder følgende: 1. Viktige forutsetninger og føringer for planarbeidet 2. Organisering av planarbeidet 3. Framdrift 2 Viktige forutsetninger for planarbeidet Kommunedelplanen skal inneholde en samfunnsdel og en arealdel. 2.1 Kommunedelplanens samfunnsdel Samfunnsdelen skal ta utgangspunkt i hovedmålet og delmålene for lokalsamfunnsutvikling som står i gjeldende kommuneplan ( ). Hovedmålet for lokalsamfunnsutviklingen er: Ås kommune skal videreutvikles på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. Delmålene for lokalsamfunnsutviklingen er: 1. Stimulere til ansvar og engasjement for utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn 2. Styrke identitet og felleskapsfølelse, samt stimulere til toleranse og mangfold 3. Bidra til en bærekraftig og robust tettstedsutvikling, et levende sentrum for fellesskapet 4. Utvikle bomiljøer med sterk identitet som styrker sosiale fellesskap 5. Sikre mangfold av arbeidsplasser og et variert næringsliv 3

4 UMB er kommunens største arbeidsplass og setter sitt tydelige preg på kommunen. UMB har derfor en viktig rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. UMBs rolle som aktør i utviklingen av Ås som lokalsamfunn og som samarbeidspartner med kommunen skal drøftes og avklares i kommunedelplanen. Et utgangspunkt for dette er å fylle begrepet universitetsbygda med innhold. 2.2 Kommunedelplanens arealdel Arealdelen samordner viktige behov for vern og utbygging og er juridisk bindende. Dette gjør det lettere å utarbeide mer detaljerte planer og å fatte raskere beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen samordner både kommunens egne behov og nasjonale føringer i form av rikspolitiske retningslinjer etc. Gjennom kommunestyrets vedtak om Planprogram for rullering av kommuneplanen er det gitt føringer for arealutviklingen i kommunen. Planprogrammet inneholder statlige, regionale og lokale føringer. Disse føringene skal også ligge til grunn for utviklingen av de arealene kommunedelplanen omfatter. Statlige og regionale føringer for arealforvaltning Kommunen må forholde seg til en rekke lover og særlover, samt dokumenter fra Storting og Regjering som tilkjennegir staten sine synspunkter som kommunen må følge opp. Staten har laget rikspolitiske retningslinjer som utdyper og konkretiserer den nasjonale arealpolitikken. Retningslinjene er politiske signaler som kommunene skal bygge videre på i sin planlegging og saksbehandling. Ås kommunes arealpolitikk og ønskede endringer skal vurderes på grunnlag av de regionale areal- og transportstrategiene for Follo. Med disse strategiene vil det oppstå en utfordring å avveie mellom jordvern og utbygging på sentrale områder. Dette er en grunnleggende konflikt som må være gjenstand for utredning og drøfting i kommunedelplanen. Statlig føring for UMBs virksomhet UMB har som overordnede mål i sin Strategiske plan å være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene, biologi, mat, miljø, areal og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Videre skal UMB bidra til aktiv næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundament for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. UMB har en moderat vekst opp mot 3000 studenter under utdanning. Søkningen til studiene er generelt sett økende, mens det på enkelte tradisjonelle institutter kan være nedgang, opplever andre stor tilstrømning. Som sådan må undervisningstilbudet være fleksibelt og UMB må kunne organisere og tilpasse seg i takt med raske skiftende krav og behov. Disse føringene kan ha arealmessige konsekvenser. 4

5 Lokal føringer for arealforvaltningen I arbeidet med kommunedelplanen skal det legges til grunn et 30 års perspektiv. Det innebærer at man skal se langt frem i vurderingsfasen, mens det endelige plankartet skal dimensjoneres i forhold til arealbehovet fram mot Følgende lokale føringer for utbyggingsarealer skal være styrende for arealutviklingen på de arealene kommunedelplanen omfatter: Utbyggingsareal: Boliger Boligbygging i hele kommunen skal baseres på en befolkningsvekst på 1,5-2 % og en årlig produksjon på 120 boliger. Nye områder for boligbygging skal primært skje ved utvidelse/fortetting av eksisterende boligområder. Boligbyggingen skal understøtte areal- og samferdselsstrategiene og sikre en god tettstedsutvikling, dvs hovedsaklig lokalisering i Ås sentralområde, og alternativt eller i tillegg i Solberg krets. Begrenset boligbygging i Kroer og Brønnerud skolekrets utredes og antall boliger tallfestes. Boligbyggingen skal vurderes mot skolekapasitet. Vurdere bygging av studentboliger i det området kommunedelplanen omfatter. Følgende føringer er basert på Strategi for studentlivet på Universitetet for miljøog biovitenskap UMB skal tilby attraktive og godt vedlikeholdte studentboliger til rimelige priser, som knytter beboerne tett til UMB campus og understøtter en best mulig lærings- og livssituasjon. UMB skal gjennom forpliktende samarbeid med studentenes organisasjoner, Ås kommune og lokale organisasjoner bidra til et rikt tilbud av studentaktiviteter utenom studiene, som dekker ulike studenters behov og inspirerer til aktiv deltagelse. Utbyggingsareal: Offentlig formål og næring Etablering av offentlig virksomhet eller næringsvirksomhet utover en eventuell etablering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) i det området kommunedelplanen omfatter skal knyttes opp til UMBs virksomhet eller tilgrensende virksomhet. Etablering av ny virksomhet må utredes med hensyn til hvordan dette vil påvirke Ås som lokalsamfunn. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Endringer av veisystem og annen infrastruktur må utredes som del av planen, herunder trafikkmessige konsekvenser. Grønnstruktur og gangveier De grønne arealene og gangveiene i området Ås stasjon, Ås Rådhus og Åsgård skole skal vurderes i kommunedelplanen. Spesielt bør det vurderes hvordan dette grønne arealet kan knyttes bedre sammen med UMB. 5

6 Landbruks- natur- og friluftsområder Kulturlandskapet fra Korsegården til Åsgård skole har spesielle kvaliteter og det må vurderes ulike virkemidler for å sikre disse kvalitetene. Fylkesmannens jordvernstrategi skal være et viktig grunnlag for vurderingen av arealinnspillene knyttet til utbygging. Kulturlandskapet fra Korsegården til Åsgård skole må sees i en sammenhengende grønnstruktur, både lokalt og regionalt. Utredningsbehov Kommunedelplanen skal fastsette bruken av UMBs arealer fra Korsegåden til Ås sentrum i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig å utrede hvilke konsekvenser arealbruksendringer vil få. Denne vurderingen er hjemlet i Plan- og bygningsloven, Forskrift om konsekvensutredning. Det betyr at alle arealbruksendringer skal utredes, før de eventuelt tas med i forslag til kommunedelplan. Kommunedelplanen er en overordnet strategisk plan, og følgelig må konsekvensutredningen ha et omfang som forholder seg til dette. Konsekvensutredning av kommunedelplanen vil bli gjort på grunnlag av: Statlige og regionale føringer for arealutvikling Lokale føringer for arealutvikling Der det er aktuelt må det gjennomføres en mer detaljert konsekvensutredning. Nivået på denne utredningen må avklares i forslag til planprogram. 2.3 Medvirkning Kommunedelplanen skal gjennomføres med fokus på dialog og medvirkning fra politikere, regionale myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner. I planarbeidet skal følgende aktiviteter gjennomføres: Medvirkning fra politikerne: Kommunestyret vedtar prosjektplan, forslag til planprogram, endelig planprogram, utkast til kommunedelplan og endelig kommunedelplan Det arrangeres ett dialogmøte med kommunestyret Formannskapet er kommuneplanutvalg og drøfter løpende utarbeidelse av innholdet i planen. Medvirkning fra regionale myndigheter: Høring av planprogram Høring av utkast til kommunedelplan Det gjennomføres møter med statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen i forbindelse med utforming av forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner: Annonsering om oppstart Artikkel i ÅsNytt og ØB Ett folkemøte på rådhuset 6

7 Høring av planprogram Høring av utkast til kommunedelplan Medvirkning fra barn og unge skal skje gjennom involvering av kommunens barnetalsperson og en representant for Studentstyret. 3 Organisering av planarbeidet 3.1 Politisk organisering Politisk styringsgruppe Styringsgruppe for planprosessen er kommunestyret. Dette betyr at politikerne skal igangsette planarbeidet, beslutte hvordan prosessen skal gjennomføres og hva planen til slutt skal inneholde. Formannskapet er kommuneplanutvalg og drøfter løpende utarbeidelse av innholdet i planen. Prosjektplanen legger opp til følgende milepæler for politisk styring: MILEPÆLER FRIST Formannskapet og kommunestyret har vedtatt Prosjektplan for 26.april og 10. mai kommunedelplanen Formannskapet og kommunestyret har vedtatt forslag til planprogram som legges ut til offentlig ettersyn 13. september og 27. september ½ dags dialogmøte med kommunestyret er gjennomført 15. januar 2007 Formannskapet og kommunestyret har vedtatt endelig planprogram Februar 2007 Formannskapet og kommunestyret har vedtatt forslag til April 2007 kommunedelplan som legges ut til offentlig ettersyn Formannskap og kommunestyre har vedtatt kommunedelplanen August 2007 Tabell 1: Milepæler for politisk styring 3.2 Administrativ organisering Administrativ styringsgruppe Det opprettes en administrativ styringsgruppe bestående av rådmannen, administrerende direktør ved UMB, plan- og utviklingsdirektøren ved UMB og plan- og utviklingssjefen i kommunen. Styringsgruppa samordner arbeidet med kommunedelplanen. Det betyr at styringsgruppa skal gjennomføre den prosjektplanen som politikerne vedtar. Styringsgruppa skal løpende drøfte spørsmål knyttet til planprosessen og til selve innholdet i planen Prosjektledelse Kommunestyret skal igangsette planarbeidet, beslutte hvordan prosessen skal gjennomføres og hva planen til slutt skal inneholde. Administrasjonen i kommunen har ansvaret for å legge fram til politisk behandling de sakene som skal drøftes eller vedtas. UMB har følgende ansvar: Utarbeide planprogrammet Gjennomføre de utredninger og analyser som denne prosjektplanen krever 7

8 Sørge for en medvirkning fra regionale myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som er i hht denne prosjektplanen Utarbeide kommunedelplanen 4 Framdrift Nedenfor skisseres framdriften med viktige milepæler fram til vedtatt kommunedelplan i august OPPGAVER Formannskapet og kommunestyret har vedtatt Prosjektplan for kommunedelplanen Formannskapet og kommunestyret har vedtatt forslag til Planprogram og planprogrammet er sendt ut på høring Planprogrammet har vært på høring og høringsuttalelsene er oppsummert Artikkel om arbeidet med kommunedelplan i Ås Nytt og ØB er utarbeidet og sendt redaksjonene Folkemøte på rådhuset er gjennomført og oppsummert ½ dags drøftingsmøte med kommunestyret er gjennomført og oppsummert TID 26.april og 10. mai 13. september og 27. september 1. desember 1. desember 10. desember 15. januar Formannskap og kommunestyret har vedtatt endelig Planprogram Februar 2007 Arealbruksforslagene er ferdig konsekvensutredet Mars 2007 Formannskap og kommunestyret har vedtatt forslag til kommunedelplan og April 2007 forslaget er lagt ut til offentlig ettersyn Innspill til forslag til kommunedelplan er oppsummert Juli 2007 Formannskapet og kommunestyret har vedtatt kommunedelplanen August 2007 Tabell 2: Framdrift med viktige milepæl 8