Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet"

Ruben Brekke
7 år siden
Visninger:

1 Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Høringsfrist

2 Innhold 1.0 Innledning Formålet med planarbeidet Rammer og føringer for planarbeidet Innhold Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Behov for utredninger Planprosess Organisering Medvirkning Fremdriftsplan 8 2

3 1.0 Innledning Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Dagens kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt den Ved behandling av kommunal planstrategi ble det besluttet at kommunedelplanen skulle rulleres med oppstart i På grunn av kapasitetsproblemer i kulturenheten har det ikke vært mulig å starte opp planarbeidet før nå. Ved rulleringen vil friluftsliv bli innarbeidet som en del av planen. Årsaken til dette er at kommunens friluftsområder er tett sammenvevd med idrett og fysisk aktivitet. Det er også slik at god oversikt over kommunens friluftsområder er en grunnleggende forutsetning for å kunne forvalte viktige natur- og kulturlandskapsområder til det beste for nåværende og fremtidige generasjoner. 2.0 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å lage en kommunedelplan som sikrer en oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommune, fysisk aktivitet, friluftsliv generelt og utvikling, forvaltning og bruk av friluftsområdene i kommune. Planen er et politisk dokument og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål innenfor området. Kommunedelplanen skal bygge på evaluering av utviklingen de siste årene, sette strategiske mål for planperioden og foreslå tiltak for å oppnå målene. Kommunedelplanen skal ha folkehelse som et overordnet perspektiv i den forstand at både datagrunnlag, kunnskap og strategi skal ta utgangspunkt i og bygge opp under kommunens folkehelseperspektiv. Alle kommuner skal ha en gjeldende plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet som betingelse for å kunne søke spillemidler til bygging av anlegg på området. Planen skal derfor også angi prioritering av anlegg over hele spekteret. Kommunedelplanen er en tematisk plan innenfor samfunnsplanlegging. Den er uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderingene som gjøres i planen må derfor tas inni kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner for å få rettsvirkning. Kommunedelplanen vil imidlertid legge føringer for fremtidig planlegging. 3.0 Rammer og føringer for planarbeidet 3.1 Innhold Planen skal utrede og besvare følgende punkter, i tråd med anbefalinger og krav gitt av Kulturdepartementet: Målsetting for kommunens satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. 3

4 Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurderinger av forrige plan med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre kommunale planer. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostander knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsliv bør fremgå av relevante kart. Sti- og løypeplan som oppfølging av føringer i Heieplanen og kommuneplanens arealdel Inkludering i og samhandling med kommunens arbeid med folkehelse. De viktigste nasjonale, regionale og kommunale plandokumentene for planarbeidet vil være: 3.2 Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen; Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (veileder fra Kulturdepartementet, 2014) Lov om planlegging og byggesaksbehandling Friluftsloven Lov om forvaltning av naturens mangfold Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 3.3 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunale føringer Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal kommune samfunnsdelen Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for folkehelse Kommunal planstrategi Behov for utredninger Kommunedelplanen skal behandle et bredt spekter av forhold på feltet idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette vil gjenspeile seg i behovet for utredninger. Bygging av anlegg og avsetning av arealer til idretts- og aktivitetsformål i neste 12- årsperioden 4

5 Det må gjennomføres en evaluering av utviklingen på feltet basert på de siste årenes handlingsplaner. Evalueringen skal ha fokus på lokale utviklingstrekk innenfor idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og anlegg, og på hvilke konsekvenser dette har for organisering, tilrettelegging, bygging og drift av anlegg for ny planperiode. Stimulering av fysisk aktivitet i neste 12-årsperiode Det må sees nærmere på modeller for samarbeid om tilrettelegging for og stimulering av egenaktivitet i befolkningen på området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Stikkord: roller og ansvar; institusjonenes roller, organisasjonene og innbyggerne selv. Kartlegging av friluftsområdene i kommune I arbeidet med kommunedelplanen vil friluftsområdene i kommunen måtte kartlegges, herunder foreta en vurdering av hvilke områder som skal prioriteres for gjennomføring av tilretteleggingstiltak (for friluftslivet generelt og med tanke på universell utforming). Ved vurdering av tilretteleggingstiltak må det også tas hensyn til spesielt sårbare områder, som viktige naturtyper eller artsforekomster, kulturlandskapsområder og kulturminner. Sti- og løypeplan som oppfølging av Heieplanen og kommuneplanens arealdel Som del av planen skal det utarbeides sti- og løypeplan som oppfølging av Heieplanen og kommuneplanens arealdel Dette innebærer at i områdene som er definert som bygdeutviklingssone i Heieplanen innenfor Kvinesdal kommune skal tilrettelegging for friluftsliv, idrett m.m. skje i samsvar med vedtatte kommunale sti- og løypeplaner. Arbeidet med utforming av sti- og løypeplan vil måtte skje i samarbeide med nabokommunene som også omfattes av Heieplanen. Utsnitt av plankart Heieplanen: 5

6 5.0 Planprosess Arbeidet med kommunedelplanen vil foregå innenfor rammene av plan- og bygningsloven. 5.1 Organisering Arbeidet med rullering av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vil bli organisert som et prosjekt etter følgende modell: 6

7 Styringsgruppe Driftsutvalget Referansegrupper/Referansepersoner (ad hoc) Lister Friluftsråd, KUNG, Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Vest-Agder fylkeskommune m.fl. Prosjektgruppe Kultur, folkehelse, teknisk drift, skole, plan og miljø, Idrettsrådet Driftsutvalget har det overordnede ansvaret for og ledelse av rulleringsarbeidet, mens en prosjektgruppe ledet av kulturenheten har det løpende ansvaret. For å sikre god forankring og medvirkning fra idretten inngår en representant for Kvinesdal Idrettsråd som fast medlem i prosjektgruppen. Prosjektgruppens sammensetning: Kulturenheten ved Arne Johnsen (leder) Folkehelsekoordinator Randi K. Larsen Teknisk drift Plan og miljø ved kommuneplanlegger Nina Nissestad Skolesektoren En representant fra Kvinesdal Idrettsråd 5.2 Medvirkning I planprosessen legges det opp til en god medvirkningsprosess der alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill. En god medvirkningsprosess skal skires gjennom medvirknings- og samarbeidsmøter (dialogmøter, folkemøter m.m.). Dette er avgjørende for at planen skal kunne gjenspeile og reflektere status og behov innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Kvinesdal kommune. Både planprogrammet og det ferdige planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Dette gir alle interesserte parter en god mulighet til å komme med innspill. En viktig samarbeidspartner vil være Kvinesdal idrettsråd. For å sikre god forankring og medvirkning fra idretten har man derfor valgt å innta en representant fra idrettsrådet som fast medlem i prosjektgruppen. Det vil være flere viktige samarbeidspartnere i arbeidet med planen. Det vil derfor være naturlig å ha dialogmøter med en rekke grupper: Elevrådene, KUNG, rådet for 7

8 funksjonshemmede, eldrerådet, Lister Friluftsråd, grendelag, ulike intresseorganisasjoner, Vest-Agder fylkeskommune med flere. Medvirkningsformer: Informasjon om planarbeidet på kommunens hjemmeside Åpne kontordager Åpne møter Dialogmøter med aktører og ulike brukergrupper, idrett, friluftsliv, folkehelse m.m. Samarbeid med folkehelseaktører og friluftsorganisasjoner Samarbeid med skolenes elvevråd, KUNG samt andre ungdomsarenaer 6.0 Fremdriftsplan Prosess og planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram F M A M J J A S O N D J F M Frist for merknader 6 uker Oppsummering av merknader og fastsetting/vedtak av planprogram Utarbeiding av planforslag til 1. gangs behandling Medvirknings- og samarbeidsmøter med berørte parter. Dialogmøter Offentlig ettersyn 6 uker 2. gangs behandling og planvedtak kommunedelplan 8

Like dokumenter

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale