Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret i sak 9/2010.

Transkript

1 Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan vedtatt i kommunestyret i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist

2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN NAMDALSEID Generelt om planprogrammet 2 2. Hovedfokus kommuneplanen Bolyst Oppvekstmiljø 2 Metode: Utvikling av nye næringsområder 3 Metode Villmarksområdene Boligbygging/fritidsbebygge se og behov for nye områder 3 Metode Utredningstema Landskap/kulturlandskap Villmarksområder Vindkraft/småkraft 4 4 Temakart 4 5 Verdi- og konsekvensvurdering 5 6 Rammer for planarbeidet Kommunal planstrategi Regionale retningslinjer Nasjonale retningslinjer 5 7 Planprosess Framdriftsplan Medvirkning DCC

3 1. Generelt om planprogrammet Mens planstrategien avklarer de områdene det er et politisk ønske at det rettes fokus mot i kommuneplanarbeidet, har planprogrammet til hensikt å avklare hvordan planarbeidet skal legges opp. 2. Hovedfokus kommuneplanen Planstrategien har lagt disse strategiene til grunn for revidering av kommuneplanens samfunnsdel: I. Trivsel og kvalitet i skole, barnehage og SFO 2. Trygghet med henblikk både på fysisk og sosialt miljø 3. Allsidighet og aktualitet i tilbud om fritidsaktiviteter. 4. Helsetilbud, der det legges vekt på et brukertilpasset helsetilbud innenfor økonomisk forsvarlige rammer, for alle brukergrupper. 5. Kultur som grunnlag for trivsel og utvikling. 6. Kultur som identitetsbygger og omdømmebygger 7. Næringsutvikling i grenseområdene natur, kultur og helse 2.1 Bolyst De 6 første strategiene som er lagt til grunn for revidering av kommuneplanen, har i hovedsak sitt utspring i hovedfokus mot bolyst og trivsel. 2.2 Oppvekstmiljø Med bakgrunn i at de forhold barna og barnebarna våre lever under sterkt påvirker hvordan vi sjøl oppfatter vår verden, og med bakgrunn i at kommunal planlegging cr ct langsiktig arbeid, som egentlig har størst verdi for framtida, anses oppvekstmiljø som ct forhold det i revideringen av kommuneplanen cr riktig å holde fokus rettet mot. Strategiene 1-3 gjenspeiler dette Metode: For hovedfokus bolyst og oppvekstmiljø er det av avgjørende betydning at kjønnsperspektivet vektlegges. Dette innebærer at arbeidsmåten også må tilpasses grupper som ikke vanligvis involverer scg i arbeidet mcd kommuneplanen. Rent konkret kan dette bety at allerede etablerte fora som tradisjonelt ikke benyttes, må tas i bruk. Eks kan det tenkes at det i stedet for eller i tillegg til tradisjonelle folkemøter, kan gjennomføres ct samarbeid med kulturskolen for å få ungdom i tale, eller at en benytter skolen og barnehagens foreldremøter som ct forum for å nå unge kvinner. Det er videre viktig at disse gruppene høres på et tidlig stadium i prosessen, slik at de kan legge en del av premissene for det viderc arbeidet med planen. I tillegg til å sikre at disse gruppenes syn bringes inn i plandokumentet, kan arbeidsformen fungere som en slags mobilisering. Det kan i arbeidet med disse punktene være hensiktsmessig at muligheten til engasjement D3C

4 gjennom elektroniske mcdia tilrettelegges. 2.3 Utvikling av nye næringsområder Strategiene 5 og 7 setter noen rammer for temaet utvikling av nye næringer innenfor revisjonsarbeidet. Metode: Gjennom revideringen skal det legges til rette for utvikling av nye næringer knytta til natur, kultur og helse, og ti1 grenseområdene mellom disse. Dette innebærer at det cr et behov for arenaer der personer med kunnskap om, interesse for og innsikt i disse fagfeltene, settes sammen i fora der det åpnes for kreative prosesser, med målsetting å finne fram til hvordan kommunal organisering og lokal etableringskultur ikke skal sette grenser for mulighetene innafor disse områdene. 2.4 Villmarksområdene I revideringen av kommuneplanens arcaldel skal det legges til rette for opprettholdelse av villmarksområdene på dagens nivå, samtidig som disse områdene skal håndteres slik at de kan danne grunnlag for næringsaktivitet og rekreasjon, jfr. strategiene 3 og Boligbygging/fritidsbebyggelse og behov for nye områder Det legges til grunn at det ska1 finnes tilstrekkelige arealer for boligbygging innenfor planperioden på 12 år, og at disse arealene skal tilfredsstille eventuelle endringer i boligutforming i tråd med endring i befolkningsstruktur. Gjennom revideringen skal ønske om å gjennomføre allerede planlagte utbyggingsområder avklares, og vurdere disse opp mot nye aktuelle utbyggingsalternativ. For områder for boligbygging, både innenfor regulerte områder, og områder avsatt til spredt boligbygging, må revideringsprosessen avklarc reserve i eksisterende områder. Dette må sammenholdes mcd antatt behov i planperioden. Ved ctablering av eventuelt nye områder for spredt boligbygging, skal også miljøaspektet, herunder transportbehov til/fra slike områder, være en del av grunnlaget for vurdcringen knyttet til om områdenc skal tas mcd eller utclates. Metode: For fokusområdene 2.4 og 2.5 legges langsiktige strategier for arealforvaltning til grunn, sammen med de generelle strategiene. For hovedfokus villmarksområdene og boligbygging/fritidsbebyggelse skal en prosess med innspill fra sentrale myndigheter, grunnciere og andre interessenter benyttes DOC 3

5 3. Utredningstema 3.1 Landskap/kulturlandskap Det er gjort registreringer av kulturlandskapet i Namdalseid kommune, både fra Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen og fra kommunen. Det finnes kulturlandskap som er definert som områder med nasjonal verdi, og det finnes områder som har stor verdi lokalt. Dersom kommunen skal framstå som attraktiv som bosted og i turistsammenheng, er kulturlandskapet et av de viktigste konkurransekriteriene. I første rekke fordi det er viktig rent visuelt, men også fordi kulturlandskapet representerer en historisk og kulturell forankring av kommunen, som er mcd på å danne grunnlag for identitctsbygging og å styrke befolkningens følelsc av tilhørighet. Områder der det gjennom kartlegging er påpekt verdi av kulturlandskapet i nasjonal, regional eller lokal sammenheng, systematiseres, og håndtcring i plansammenheng utredes. 3.2 Villmarksområder Dersom arbeidet med etablering av nasjonalparken Dåapma settes i gang, vil arbeidet blant annet innebære en etablering av en forvaltningsplan. Den mulige nasjonalparken omfatter alt det arealet som er definert som villmarkspreget område i Namdalseid, altså område mer enn 5 km fra tyngre tekniske innretninger. Dersom arbeidet med nasjonalpark ikke fullfores, kan det være aktuelt at Namdalseid selv utreder bruken av dette området. Verneområdene i Namdalscid utredes nærmere som en ressurs både i rekreasjons- og næringssammenheng, og vurderes i sammenheng med onsket utvikling i andre deler av kommunen. 3.3 Vindkraft/småkraft Kommunens egen tilrettelegging for småkraft og vindkraft ser ut til å kunne bli et av de forholdene regionale myndigheter legger vekt på i sin behandling av søknader om etablering av slike tiltak. Namdalseid sin store andel av verna vassdrag gir grunn til å se nærmere på de muligheter som finnes for etablering av småkraftverk i verna vassdrag. Det gjennomføres en utredning som tar sikte på å avklare mulighetene som finnes i og i tilknytning til slike vassdrag, som ikke går på tvers av verneinteressene. 4 Temakart Som grunnlag for planarbeidet kan det utarbeldes temakart. Følgende temakart er aktuelle: Kulturlandskap av lokal, reg onal og nasjonal verdi Beitebrukskart Naturverdier og biologisk mangfold DOC 4

6 5 Verdi- og konsekvensvurdering For nye utbyggingsområder skal det lages en verdi- og konsekvensvurdering. Verdi- og konsekvensvurderingen skal blant annet omfatte en risiko- og sårbarhetsanalyse. Der slik analyse avdekker risiko- og sårbarhetsforhold, skal arcalet håndteres i tråd med Pb pkt a, altså som henynssoner. For hvert av områdene i arealplanen hvor det er foreslått endring i arealbruken, skal det glennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdcring av konfliktene knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer, faglig skjønn, befaringer i områdene og andre kjente opplysninger. 6 Rammer for planarbeidet 6.1 Kommunal planstrategi Kommunens vedtatte planstrategi setter rammer for hvilke tema revidering av både samfunnsdel og arealdel av kommuneplanen skal fokusere mot. 6.2 Regionale retningslinjer Innsatsområdene og målsetningen i Felles Fylkesplan for de to Trøndelags-fylkene legges til grunn for det kommunale planarbeidet. Også gjeldende fylkesdelplaner skal legges til grunn for planarbeidet så langt de er relevante. Avvik fra retningslinjene om arealbruk i fylkesplan og fylkesdelplaner kan gi grunnlag for innsigelser fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlige fagmyndigheter til kommunale plancr. 6.3 Nasjonale retningslinjer Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet fomildlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlige fagmyndigheter i deres planlegging og forvaltning. Etter Pbl 9-3 har fylkesmennene og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene overfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlige fagmyndigheter. Rikspolitiske retningslinjer er ikke juridisk bindende for den enkelte grunneier, men cr formelt instruksjon til myndighetene, og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandlingen etter loven. Følgende rikspolitiske DGC

7 retningslinjer er relevante for planlegging i vår kommune: -RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen -RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for verna vassdrag - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 7 Planprosess Planprosessen skal sørge for samarbeid med berørte offentlige myndigheter, medvirkning fra berørte organisasjoner og enkeltpersoner og en politisk behandling Det kan i arbeidet med kommuneplanen være hensiktsmessig at mulighe en til engasjement gjennom elektroniske media tilrettelegges. 7.1 Framdriftsplan Hovedaktivitet/Beslutningspunkt Utarbeidelse planprogram Behandling utkast planprogram Vedtak kommunestyret Høring av planprogram, kunngjøring planoppstart Tidsplan mnd Fastsetting planprogram 05 Vedtak kommunest ret Mobilisere kvinner og unge som premissleverandør for hovedfokus bolyst og oppvekstmiljø Utarbeidelse planforslag og konsekvensutredninger Høring planforslag med eventuelle konsekvensutredninger 1-4 Vedtak kommunestyret Bearbeiding planforslag 4-6 Vedta plan for utsending på offentlig høring 6 Vedtak kommunes ret Offentlig ettersyn 6-8 Endelig vedtak 8 Vedtak kommunest ret CCC 6

8 7.2 Medvirkning Aktivitet Tidsplan mnd. Høring av planprogram: Innspill fra regionale myndigheter Innspill fra organisasjoner/private Dialog med regionale myndigheter, 05 Møte med organisasjoner, unge og kvinner 05 Nettbaserte temainnspill Høring av planforslag Offentlig ettersyn Det presiseres at det både for oversikten over beslutningspunktene og framdriftsplanen kan bli behov for revideringer underveis = 7