FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE INNHOLD 1 Innhold Bakgrunn Formålet med planarbeidet Kommuneplan Planprogram og konsekvensutredning Rammer og retningslinjer Nasjonale rammer Regionale rammer Sentrale tema og utfordringer Snøscooterløyper Tema og vurderinger i planprosessen Planprosessen Organisering Medvirkning Framdriftsplan med milepæler

2 2 BAKGRUNN 2.1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Som en del av forsøksordningen med snøscooterløyper for fornøyelseskjøring skal framtidige snøscooterløyper vurderes og legges inn i planen. 2.2 KOMMUNEPLAN Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen for Engerdal kommune er sist vedtatt og arealdelen Begge planene er nå under revidering. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter skal legges til grunn ved utarbeiding og revidering av kommuneplanen. Snøscooterplanen vil utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven kap PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING Alle kommune(del)planer skal ha et planprogram som skal fastsette rammer og premisser for og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som blir vurdert i planarbeidet, herunder utredninger som skal utarbeides. Opplegg for informasjon og medvirkning skal også beskrives. Planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i minimum seks uker, samtidig som det varsles om oppstart av planarbeidet. Etter høringen skal det fastsettes av Formannskapet. Planer med rammer eller retningslinjer for framtidig utbygging skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Siden snøscooterplanen ikke omfatter utbyggingsområder konkluderes det med at det ikke er krav om konsekvensutredning, men konsekvenser for miljø og samfunn vil vurderes og omtales i planbeskrivelsen. 3 RAMMER OG RETNINGSLINJER 3.1 NASJONALE RAMMER Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, stortingsmeldinger, rikspolitiske og statlige retningslinjer og rundskriv. Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter har ansvar for å følge opp målene og rammene overfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommune, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter. Nasjonale rammer vektlegger blant annet å: 2

3 - Forvalte kultur- og naturverdier på en bærekraftig måte og ivareta naturmangfold og kulturhistoriske verdier - Redusere klimagassutslipp, blant annet ved at behovet for transport reduseres - Forebygge nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy eller økt ulykkesrisiko ved planlegging av infrastruktur og ny næringsvirksomhet - Legge til rette for friluftsliv, fysisk aktivitet og rekreasjon, spesielt for barn og unge og i områder nær befolkningskonsentrasjoner - Ta hånd om ressurser i landskapet med tanke på utvikling av et bærekraftig reiseliv Utover disse retningslinjene skal kommunedelplaner utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. Plan- og bygningsloven setter krav til utarbeidelse av kommuneplan, innhold, gjennomføring av kommuneplanprosessen og til oppgaver og hensyn i planleggingen. 3.2 REGIONALE RAMMER Regionale rammer omfatter blant annet Regional planstrategi for Hedmark, Energi- og klimaplan, Fylkesdelplan for kulturminnevern og Arealstrategi for fjellområdene i Hedmark og Sør-Trøndelag. Planene legger føringer og er retningsgivende for kommunens saksbehandling og ved utarbeiding og revidering av kommunale planer. Regionale rammer vektlegger blant annet å: - Fokusere på opplevelsesnæringen - Klimanøytralitet i Hedmark innen Sikre et mangfold og særpreg av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark - Opprettholde bosetting i fjelltraktene - Bærekraftig ressursbruk - Legge til rette for næringsutvikling basert på lokale ressurser 4 SENTRALE TEMA OG UTFORDRINGER 4.1 SNØSCOOTERLØYPER Engerdal kommune er med i forsøksordningen for å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det betyr at alle løyper må etableres ved utarbeiding av en arealplan etter plan- og bygningsloven. I saksprosessen til søknad om deltakelse i forsøksordningen med oppretting av rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring la Engerdal kommune blant annet følgende til grunn som viktige punkter ved opprettelse av slike løyper: - Man bør legge traseene til områder der det fra før av er mye lovlig snøscootertrafikk. - Traseene bør ikke legges til samme traseer som det prepareres skiløyper. - Man skal gjøre en grundig vurdering opp mot biologisk mangfold og friluftsliv. - Man må gå svært langt for å unngå INON områder der det i dag er ingen eller lite snøscooterkjøring. - Det er totalforbud mot å etablere traseer i verneområder. 3

4 - Elgå reinbeitedistrikt må involveres dersom nødvendig. - Det er bedre om det foretas terrenginngrep langs trafikkert vei for å legge løypa der, enn om det ikke foretas terrenginngrep og løypa legges i et «stille» fjellområde. - Man må vurdere støyen opp mot etablerte hytte-, seter- og boligområder. - Med bakgrunn i hvor traseen etableres og hva og hvor stor grad den påvirker, bør det settes strenge vilkår i forhold til tidsbegrensning i forhold til når på året, tid på døgnet og helligdager. - Man bør begrense antallet traseer slik at man ikke får en trase for hver grend. - Traseene bør merkes godt av kommunen og det bør lages kart over disse som er tilgjengelig for publikum. - Prosessen med å etablere traseene bør involvere interesseorganisasjoner som vil kunne bidra konstruktivt i prosessen og sørge for et best mulig sluttprodukt. I henhold til forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 4 skal løyper ikke: a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep, men kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep og tillates e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Videre angir forskriften en rekke forhold som kommunen skal ta hensyn til i planarbeidet: - Støy - Ulemper for friluftsliv. Det skal foretas en kartlegging og verdisetting av friluftslivsområdene i kommunen, med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder. - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre Kommunen skal gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene, minimum regler om kjørefart, tidspunkt og tidsrom for kjøring. Snøscooterløypene kan ikke vedtas gjennom planen før alle grunneiere har gitt samtykke i snøscooterkjøring over deres eiendom. 4.2 TEMA OG VURDERINGER I PLANPROSESSEN Sentrale tema og vurderinger i planen vil være: - Biologisk mangfold. o Viktige vinterbeiteområder for elg. o Behov for kanalisering av ferdsel osv. i forhold til andre viktige flora-/faunalokaliteter o Verneområder - Beredskap og ulykker o Skred o Trafikksikkerhet 4

5 - Andre samfunnsinteresser o Kulturminner og kulturmiljø o Barn og unges interesser o Forurensning og støy o Friluftsliv o Landbruk o Landskap o Universell utforming o Folkehelse Følgende kilder vil være viktige: - Naturbase (Miljødirektoratet) - Kommunens viltkart - Artskart (Artsdatabanken) - Askeladden (kulturminner, Riksantikvaren) - Aktsomhetsområder for snøskred (Norges vassdrags- og energidirektorat) - Kommuneplanens arealdel (hytte- og boligområder, hensynssoner) - Forskrift for skiløypenettet i Engerdal kommune - Fjelltur.no (stier og løyper) - Skisporet.no - FKB-Veg (stier) - Oversiktskart skiløyper 5 PLANPROSESSEN 5.1 ORGANISERING Planen utarbeides av en politisk komité (Formannskapet) med arealplanlegger og utmarkskonsulent som sekretærer for komitéen. 5.2 MEDVIRKNING Planprogrammet og planforslaget vil annonseres i Østlendingen, legges ut på kommunens nettside og oversendes berørte interessegrupper som grunneierforeninger, Statskog, Engerdal Fjellstyre, Elgå reinbeitedistrikt, Destinasjon Femund Engerdal, velforeninger, idrettslaget, miljøorganisasjoner, hytteforeninger og lignende. I tillegg kommer ordinære høringsinstanser. Det bør gjennomføres møter med berørte interessegrupper som en del av arbeidet med å lage et planforslag. Når det foreligger et utkast til planforslag skal det også gjennomføres møter med berørte grunneiere/grunneierlag for å avklare bruken av snøscooterløypene. Behovet for åpne folkemøter vil vurderes underveis på bakgrunn av de innspill som kommer inn til planprogrammet og planforslaget. Snøscooterplanen kan påklages av berørte parter og andre med rettslig klageinteresse, og berørt statlig og regionalt organ har rett til å fremme innsigelse til planforslaget i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. 5

6 5.3 FRAMDRIFTSPLAN MED MILEPÆLER Tabell 1 viser forventet framdrift for revideringen. De mørkere feltene viser politiske behandlinger i prosessen og foreslått dato for politisk behandling. 6

7 Planforslag Planprogram År 2014 Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Utarbeide planprogram Oppstartsvarsel og høring Behandle innspill Fastsette planprogram 8.4 Nødvendige utredninger Møter med idrettslag, løypelag, velforeninger etc. Utarbeide planforslag Møter med aktuelle grunneiere 1. gangsbehandling 10.6 Offentlig ettersyn Behandle innspill Vedtak i Kommunestyret