Kommunedelplan for sti og løyper Utkast til planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan for sti og løyper Utkast til planprogram

2 Innhald Bakgrunn og føremål med planarbeidet... 3 Innhald og verknad av planen... 3 Planavgrensing... 4 Planomtale... 4 Overordna føringar... 5 Organisering av planprosessen... 6 Framdriftsplan... 7

3 Bakgrunn og føremål med planarbeidet I kommunestyret sitt vedtak om kommunal planstrategi, vart kommunedelplan for stiar og løyper prioritert opp, med oppstart i Som oppfølgjing av dette vedtaket, legg administrasjonen fram sak om oppstart av planarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet med ein kommunedelplan for stiar og løyper er behov for heilskapleg og oppdatert oversikt over eksisterande og framtidig tilrettelegging for stiar og løyper. For ein reiselivs/hyttekommune av Vinje sin storleik er har også løypenettet vorte viktig infrastruktur, som ein del av tilbodet. Ein har ikkje tidlegare hatt eit samla oversyn over gjeldande stiar og løyper innanfor Vinje kommune sine grenser. Det er difor ønskjeleg at planprosessen munnar ut i ein temaplan for stiar og løyper med eit samla kart, der det er ei heilskapleg og oppdatert oversikt over eksisterande og framtidig tilrettelegging for stiar og løyper. Innhald og verknad av planen Planen skal utarbeidast som ein tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningslova kapittel 11. Dette inneber at det må utarbeidast planomtale og temakart med tilhøyrande retningsliner. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsane om konsekvensutgreiing. Det er konkludert med at planen ikkje omfatta av kravet til konsekvensutgreiing, jf plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutgreiingar. Sentrale tema vil likevel bli nøye omtalt og vurdert som ein del av planomtala, jf planprogrammets kapittel 4. Kommunedelplanen for stiar og løyper skal vise eksisterande og framtidig tilrettelegging for stiar og løyper, med bakgrunn i følgjande: Sommarløyper og vinterløyper, evt i kombinasjon. Standard og opparbeidingsgrad må omtalast særskilt Fokus på sommarløyper / heilårsløyper, ikkje berre på skiløyper Lysløypenes stilling i forhold til løypenettet elles Vurdering av sykkeltrasear Behov for å tilrettelegge for alle brukargrupper, inkludert menneske med nedsett funksjonsevne Offentleg tilgjengelege parkeringsplassar knytt til løypenettet Differensiering av område med ulik grad av tilrettelegging Når det gjeld tilrettelegging av stiar og løyper, vil kommunedelplan for stiar og løyper som hovudregel gjelde foran dei øvrige kommunedelplanane. Dersom det blir lagt opp til at nye trasear blir avklart i planarbeidet, vil det vere ønskeleg at desse kan opparbeidast direkte etter kommunedelplanen utan ytterlegare plankrav. Dette føreset at opparbeidingsgrad/ standard og plassering går klart fram av planen. Der opparbeiding krev terrenginngrep må tiltaket avklarast etter kulturminnelova før det blir gitt byggeløyve.

4 Planavgrensing Kommunedelplan for stiar og løyper gjeld for heile Vinje kommune. For å vise samanhengen i løypenettet, skal også Den norske Turistforening (DNT) sitt løypenett på Hardangervidda og andre heiområde takast med. Løypene som er heimla i motorferdselsplanen er ikkje eit tema i planen, men vil vere ein referanse i planarbeidet. Planomtale Som tidligare nemnt vil det ikkje bli utarbeidd eigen konsekvensutgreiing til kommunedelplanen. I tråd med plan- og bygningslova 4-2 skal det utarbeidast ei planomtale. Sentrale tema og vurderingar vil vere: Biologisk mangfald: o Omsyn til villrein behov for kanalisering av ferdsel osv. o Omsyn til andre trua og sårbare plante- og dyrearter, jf kjente registreringar Landskap: o Plassering og utforming av trasear med tanke på terrenginngrep Universell utforming Verknad for barn og unge sine interesser Beredskap og ulukker: o Trafikktryggleik o Skred Kulturminne o Tilhøvet til kjente kulturminne og kulturmiljø Jakt og fiske Jordbruk og utmarksbeite Det enkle friluftslivet Turløyper i nærleiken av tettstadane og hytteområda Idrottsarrangement Behovet for vidareutvikling av stiar og andre attraksjonar for reiselivet

5 Ved utarbeiding av planen vurderer ein følgjande kjelder å være særleg viktige: o Naturbase, artsdatabanken o Nøkkelbiotopregistreringar o Askeladden (kulturminne) o Kulturminneplan (under arbeid av Rådgjevande Arkeologar) o Skrednett (NVE) Overordna føringar Nasjonale føringar Plan- og bygningslova Naturmangfoldlova Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova Kulturminnelova Friluftslova Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Landskapsverneområde med tilhøyrande forskrifter Fuglefredningsområde med tilhøyrande forskrifter Prestheia og Sandviki naturreservat med tilhøyrande forskrifter Forskrift om Hardangervidda Nasjonalpark med tilhøyrande forvaltningsplan Øvrige verneforskrifter Regionale og kommunale føringar Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Setesdal Austhei og Vesthei (ikkje sanksjonert i MD) Ny regional strategi for folkehelse i Telemark (under arbeid) Regional plan for reiseliv og opplevingar Kommuneplan Idrotts- og friluftsplan Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar

6 Organisering av planprosessen Kommunestyret Plan- og miljøutvalet Arbeidsgruppe Vågslid/Haukeli Rauland/Øyfjell Åmot og omegn

7 Framdriftsplan Planprosessen vil ta eit drygt år, dersom ein legg opp framdrifta som vist i tabellen under. I tillegg til desse formaliserte aktivitetane, legg ein til grunn hyppigare kontakt undervegs med lag og organisasjonar. Milepælar Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni 2014 Utarbeiding av planprogram Varsel om oppstart av planarbeid/ høyring av planprogram Kartfesting av eksisterande trasear Orientering for Styringsgruppe Fastsetjing av planprogram Kommunestyret Utarbeiding av kommunedelplan 1. gongs handsaming i styringsgruppe/plm 1 gongs offentleg ettersyn Opne møter med berørte partar/interesserte 2. gongs handsaming i Styringsgruppe/plm Revisjon av plan etter 2. gongs handsaming Vedtak i Kommunestyret