Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen

Transkript

1 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

2 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet Innleiing Mandat Føringar og føresetnader for planarbeidet Overordna føringar for planarbeidet Opplæringslova Plan- og bygningslova Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova (universell utforming) Arbeidsmiljølova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skuler Internkontrollforskrifta Læreplanverket - Kunnskapsløftet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Sentrale dokument Kommunale føringar Kommuneplan for Vik kommune Trafikktryggingsplan for Vik kommune Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse Økonomiplanen Målsetjingar og tema i planen Organisering og framdrift Organisering Medverknad Framdrift

3 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Innleiing I handlingsplanen for kommuneplan sin samfunnsdel er eitt av tiltaka at det skal lagast ein temaplan for oppvekstområdet og skulebruksplan for Vik kommune, med oppstart Vedtak om oppnemning av politisk styringsgruppe vart gjort i kommunestyret i samband med handsaming av økonomiplanen for I følgje plan og bygningslova 4-1 skal det for alle regionale planar, kommuneplanar og reguleringsplanar som har vesentleg innverknad på miljø og samfunn utarbeidast eit planprogram. Planprogrammet skal i korte trekk gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medverknad, kva alternativ som vil verte vurdert og behovet for eventuelle utgreiingar. Ein skal og vurdera verknadane for miljø og samfunn, og synleggjera alternativa i planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn i minimum seks veker. Med utgangspunkt i føringane i gjeldande kommuneplan og økonomiplan blir det no lagt opp til ein planprosess med mål om å utarbeida ein tematisk kommunedelplan for oppvekstområdet. Planarbeidet blir i denne omgang avgrensa til grunnskulen. Planprogrammet er utarbeidd med denne avgrensinga som utgangspunkt. Planarbeidet skal styrast av prosessreglane i plan og bygningslova. Kommunedelplanen skal ha ein handlingsdel som seier korleis planen skal følgjast opp Mandat Med utgangspunkt i føringane i kommuneplanen sin handlingplan og økonomiplan er mandatet for planprosessen å utarbeida ein tematisk kommunedelplan for grunnskulen i Vik kommune. 2. Føringar og føresetnader for planarbeidet Både lover, forskrifter og rettleiingar frå nasjonale styresmakter gjev føringar for innhaldet i ein slik plan. I dette kapittelet vert det lista opp dei føringane som er mest aktuelle for kommunedelplanen for grunnskulen i Vik kommune Overordna føringar for planarbeidet Opplæringslova - Formålet med opplæringa - Elevane sitt arbeidsmiljø ( 9a) - Nærskuleprinsippet - Skulestorleik - Skyss - Organisering av elevar i klasser/grupper - Leiing i skulen - Personalet i skulen - SFO, leksehjelp - Skulebibliotek, inventar, utstyr og læremiddel 3

4 - Skulemiljø - Skulebygg - Uteområde - Fysisk aktivitet (forskrift) - Medverknad - Integrering og inkludering Plan- og bygningslova 1. juli 2009 trådde den nye plan- og bygningslova i kraft (LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling). Lova gjev kommunen eit særskilt ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, m.a. barn og unge. Den nye lova er meir brukarvenleg, og temaet universell utforming står meir sentralt enn i tidligare lov Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova (universell utforming) Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova trådde i kraft (LOV nr 42: Lov om forbod mot diskriminering grunna nedsett funksjonsevne). Dette er ei lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Det er hovudsakeleg 9 og 12 som skal sikre at omsynet til menneske med nedsett funksjonsevne vert ivaretatt ved at det er innført plikt til generell- og individuell tilrettelegging Arbeidsmiljølova Dei tilsette sine miljøkrav er omhandla Arbeidsmiljølova. Arbeidstilsynet har som oppgåve å føra tilsyn med at lova vert fylgd. Ved rehabilitering og bygging av skuleanlegg er det viktig at ein legg til grunn dei retningsliner som lova og tilhøyrande forskrifter legg opp til. Dette gjeld mellom anna kontorarbeidsplassar for lærarar, tilhøva for administrasjonen, og alle andre personalfasilitetar Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skuler Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skuler har vore gjelande frå 1. januar Formålet med forskrifta er å bidra til at miljøet i barnehagar, grunnskular og vidaregåande skular fremjar helse, trivnad, gode sosiale og miljømessige tilhøve og er med på å førebyggja sjukdom og skade. Forskrifta medverkar til å sikre eit samla regelverk for barnehagar og skular. Forskrifta er utarbeida i samarbeid med Statens helsetilsyn Internkontrollforskrifta Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremja forbetringsarbeid i verksemdene innan arbeidsmiljø og tryggleik, førebygging av helseskade eller miljøforstyrringar frå produkt eller forbrukartenester og vern av det ytre miljø mot forureining og ei betra handsaming av avfall, slik at måla i helse-, miljø- og tryggleikslovgjevinga vert oppnådd. Internkontrollforskrifta gjeld også for skuleanlegga Læreplanverket - Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er ei omfattande reform av heile grunnopplæringa som vart innført frå skuleåret 2006/2007. Reforma har ført til ei rad med endringar i skulen sitt innhald, struktur og organisering. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elevar skal utvikla grunnleggjande dugleik og kompetanse for å kunna ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skule skal vera ein inkluderande skule der alle skal ha 4

5 dei same vilkåra for å utvikla seg etter evner og føresetnadar. Kunnskapsløftet skal medverka til å sikra tilpassa opplæring for alle elevar og leggja auka vekt på læring. I reforma ligg det tre hovudelement: Nye læreplanar med fokus på grunnleggjande dugleik og kompetansemål Nasjonalt system for kvalitetsvurdering Endringar i lov og forskrifter I kunnskapsløftet er dei utdanningspolitiske krava at skulen skal ha eit sterkare fokus på tilpassa opplæring og læringsresultat. Skulane skal vere lærande organisasjonar. Ein lærande organisasjon lærer av sin eigen praksis undersøker praksis og reflekterer over det dei gjer på ein slik måte at dei er i stand til å endra praksisen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kommunehelsetenestelova fekk i 1987 eit tillegg om miljøretta helsevern (Kap. 4a). Endra lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. (helse- og omsorgstenestelova) trådde i kraft frå I 3-2. Kommunen sitt ansvar for helseog omsorgstenester står det følgjande: For å oppfylla ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant anna tilby følgjande: Helsefremjande og førebyggjande tenester, herunder, helseteneste i skular og helsestasjonsteneste Sentrale dokument Meld St. 22 ( ) - om motivasjon, meistring og mogelegheiter. Meld St Læring og fellesskap NOU, 2010:7; mangfald og meistring 2.3. Kommunale føringar Kommunedelplanen for grunnskulen må ta omsyn til føringar i eksisterande plandokument og politiske vedtak i Vik kommune Kommuneplan for Vik kommune Kommuneplanen er kommunen sitt fremste styringsverktøy, og legg rammene for den langsiktige utviklinga i kommunen. Kommuneplanen sin samfunnsdel vart vedteken av kommunestyret den Planen listar m.a. opp fleire målsetjingar som må takast omsyn til ved utarbeiding av kommunedelplanen. Arealdelen av kommuneplanen set overordna rammer for den fysiske og framtidige lokaliseringa av skuleanlegg i kommunen. Arealdelen er under slutthandsaming og forventa vedteken første halvår Trafikktryggingsplan for Vik kommune Gjeldande Trafikktryggingsplan for Vik kommune ( ), vedteken november Planen vert rullert kvart år Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse Gjeldande plan for Vik kommune ( ), vedteken desember Planen vert rullert kvart år Økonomiplanen Gjeldande økonomiplan er for perioden Planen vert rullert kvart år. 5

6 3. Målsetjingar og tema i planen Målsetjinga med planarbeidet er m.a. å fylgja opp føringane som er lagt i kommuneplanen sin samfunnsdel: Skulestrukturen med 4 oppvekstsentra i bygdelaga i tillegg til Flatbygdi skule skal liggja fast så lenge elevgrunnlaget er til stades og nye krav til kompetanse, pedagogisk opplegg og bygningsmessige rammer kan oppfyllast. Bygningar og anlegg skal vera tilpassa føremålet, og ha ein god vedlikehaldsstandard. Planen må visa trongen for opprusting/vedlikehald av bygg og anlegg, og må også visa ei samla vurdering av framtidig bruk av ressursar i grunnskulen. Skuleanlegga i Vik kommune skal vere tilpassa skuledrift i tråd med gjeldande sentrale og lokale retningsliner og planar. Det skal leggjast til rette for at skulelokale og anlegg er tenleg for innbyggarane i nærmiljøet for aktivitetar også utanom skuletida. Vidare skal skuleanlegga kvar for seg og til saman dekka tilbod til ulike grupper elevar. Grunnskulen må utviklast til ein viktig arena for integrering. Skuleanlegga skal kunne inkludera andre kommunale tenester der det er aktuelt, og skuleanlegga skal utformast slik at frivillige lag og organisasjonar kan ha tenlege areal til ulike aktivitetar. Grunnskulen skal gjera borna kjend med lokal kulturarv gjennom aktiv bruk av materielle og immaterielle kulturminne, og ivareta og styrka nynorsken si stilling i undervisninga. Grunnskulen skal vidare ha fokus på sunt kosthald og fysisk aktivitet. Det er eit overordna mål for kommunen å sikra kvalitet i skulen og optimal bruk av dei ressursane kommunen til ei kvar tid rår over. Kommunedelplanen for grunnskulen skal ha eit langsiktig perspektiv og medverka til: - å sikra ein stabil skulestruktur over tid - å sikra at elevane har ei akseptabel reisetid til og frå skulen - å sikra eit utviklande, likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane i kommunen - å sikra funksjonelle og kostnadseffektive skuleanlegg - å sikra eit godt arbeidsmiljø for alle elevar og tilsette - å sikra nok skuleareal, både ute og inne - å sikra at skuleareala er godkjende etter gjeldande lov- og regelverk Tema i planen (ikkje uttømmande): Elevtalsutvikling for dagens inntaksområde Kapasitetsutnytting ved skulane i inntaksområdet Busetjingsmønster og forventa utvikling Lovheimel for krinsgrenser/forskrift Gjennomgang av krinsgrenser og eventuelle forslag til endringar o Samfunnsmessige fylgjer ved eventuelle endringar av krinsgrenser Skuleveg og skuleskyss/trafikktryggleik Skulefritidsordninga (SFO) Skulane sitt fysiske miljø Faktainformasjon om kvar einskild skule Teknisk standard på skuleanlegga Investeringsbehov Skulane som nærmiljøanlegg Skulehelseteneste IKT Fysisk aktivitet i skulen Integrering 6

7 - Funksjonshemma - Lokale for alternativ undervisning Samarbeid/samlokalisering med andre Evt. 4. Organisering og framdrift 4.1. Organisering Planarbeidet vert organisert med kommunestyret som prosjekteigar (PE), og politisk styringsgruppe valt av Formannskapet (SG). Rådmann står som prosjektansvarleg (PA) og oppvekstsjefen er peika ut av rådmannen som prosjektleiar (PL). Rådmannen sett ned ei administrativ fag-/prosjektgruppe som vil bli leia av prosjektleiaren. Prosjektgruppa vil ha hovudansvaret for framdrifta i planprosessen. Prosjektgruppa vil ha høve til å knyta til seg ekstern prosesshjelp. Dei tilsette må sikrast medverknad i prosessen i samsvar med reglane i Hovudavtalen. I tillegg til fag-/prosjektgruppa kan det vera aktuelt å bruka referansegrupper for å sikra brei medverknad i prosessen Medverknad. For at planen skal vera forankra i heile organisasjonen skal alle partar ha høve til å bli høyrde. Det vil vera naturleg å engasjera fagforbund, rektorar, lærarar, foreldre og elevar i prosessen og sikra at alle desse vert høyrde og engasjerte i planarbeidet. Planprogrammet vil bli sendt på høyring samstundes med varsling av oppstart av planarbeidet Framdrift Planarbeidet vil bli styrt av prosessreglane i plan- og bygningslova. Oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram, jfr. pl.bl. 4.1, vert kunngjort i lokalavisa og på kommunen si heimeside med oppmoding om å koma med innspel. Utkast til planprogram vil bli lagt ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Arbeidet med sjølve kommunedelplanen vil starta etter at planprogrammet er vedteke. Arbeidet med kommunedelplanen for grunnskulen er omfattande og tidkrevjande. Plandokumentet skal leggjast ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Målsetjinga er at det skal vera politisk slutthandsaming av kommunedelplanen november/desember