SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

Transkript

1 SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra Datert: , revidert

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Mål og rammer for planarbeidet Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Planområdet Beliggenhet og avgrensning Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Statlige bestemmelser, retningslinjer og nasjonale forventninger Regionale planer og føringer Kommunale planer og føringer Prosess og fremdrift Formell prosess Varsling av oppstart Vedtak av planprogram... 6 Utarbeidelse av kommunedelplan med KU gangs behandling... 6 Offentlig ettersyn Vurdering av merknader gangsbehandling Sluttbehandling Medvirkning Fremdriftsplan Utredningsforhold Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av samlede arealbruksendringer Sentrale tema

3 1 Mål og rammer for planarbeidet 1 Mål og rammer for planarbeidet 1.1 Innledning Bakgrunn Sirdal kommune har i K-sak 15/123 bestemt å igangsette arbeid med kommunedelplan for Sinnes/Tjørhom. Plan og bygningslovens 11-5 har denne ordlyden: Kommunen skal ha en arealdel for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt o.s.v. Som grunnlag for kommunedelplan skal det utarbeides konsekvensutredning. Som første ledd i dette skal det utarbeides et planprogram. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser og utredningsbehov for arbeidet med kommunedelplanen. met skal gjøre rede for formålet med planen, medvirkning og utredningsbehov. I følge forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet blant annet avklare følgende forhold: - Klargjøre formålet med planarbeidet - Avklare rammer og premisser for planarbeidet - Beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst - Beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert - Beskrive hva som skal utredes og av hvem - Fastsette framdriftsplan og informasjons- og medvirkningsprosess Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en arealplan som sikrer at den fremtidige arealbruken bidrar til utbygging og vern med ønsket samfunnsutvikling. Arealdelen skal ivareta nasjonale og regionale interesser samt folkehelsebehov. Videre skal planarbeidet få en oversiktlig vurdering av etablerte og planlagte utbygginger, spesielt av fritidsbebyggelse, og vurdere denne med tanke på infrastrukturtiltak og evt. rekkefølgekrav. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Sirdal kommune ligger helt vest i Vest-Agder med god kommunikasjon til Flekkefjord, Stavanger, Sandnes og Eigersund. Kommunen har 1832 innbyggere (pr ). Planen skal gjelde for nordre del av Sirdal. Avgrensningen av kommunedelplanen vil bli vurdert opp mot gjeldende kommunedelplaner og kommuneplanens arealdel. 3

4 1 Mål og rammer for planarbeidet Figur 1 Planens avgrensning vist med stiplet rød linje, Sirdal nord (for illustrasjon er eksisterende kommunedelplaner innenfor planens avgrensning også vist med stiplet rød linje) 4

5 1 Mål og rammer for planarbeidet Dagens situasjon Kommunedelplan Ådneram-Suleskard, Fidjeland-Kvæven og kommunedelplan Sinnes-Tjørhom ble alle vedtatt Planstatus og andre rammebetingelser Statlige bestemmelser, retningslinjer og nasjonale forventninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Lov om jord (Jordlova) og lov om skogbruk (Skogbrukslova). Lov om kulturminner (Kulturminneloven). Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Statlig planretningslinje for bolig, klima- og energiplanlegging i kommunene. Stortingsmelding 33 ( ) "Klimatilpasning i Norge". Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Retningslinje for Flaum- og skredfare i arealplanar. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regionale planer og føringer Regionplan Agder Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012 (ROS Lister 2012) Kommunale planer og føringer Kommunal planstrategi for Sirdal kommune. Kommuneplan for Sirdal kommune, samfunnsdel. Landbruksplan for Sirdal kommune. Plan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet. 5

6 2 Prosess og fremdrift 2 Prosess og fremdrift 2.1 Formell prosess Varsling av oppstart Varsling av oppstart av planarbeidet skjer med avisannonse og med varslingsbrev til berørte interesser og offentlige instanser. Samtidig legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Fristen for innspill er minimum seks uker. Sjekkliste for innspill Alle innspill til nye byggeområder skal gis etter en konkret mal. Sirdal kommune har utarbeidet en mal som skal fylles ut ved private arealinnspill. Dette er ønskelig for å gjøre saksbehandlingen enklere og fordi forslagstiller ofte har en god kunnskap om området som ønskes omgjort til utbyggingsformål. Sjekklisten er et forarbeid til konsekvensutredningen. Sjekklisten vil bli gjort tilgjengelig gjennom kommunens nettside ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Dersom det må gjøres supplerende fagutredninger for byggeområder som vurderes tatt inn i kommunedelplanen, må forslagsstiller fremskaffe nødvendig dokumentasjon. Det er ikke nødvendig å sende inn innspill for områder som allerede er regulert Vedtak av planprogram Etter offentlig ettersyn av planprogrammet og gjennomgangen av merknadene, vedtar kommunestyret endelig planprogram Utarbeidelse av kommunedelplan med KU I tråd med endelig vedtatt planprogram, vil det bli lagt til rette for en aktiv medvirkning av berørte parter for å danne et bredt kunnskapsgrunnlag. I denne fasen vil innspillsområdene konsekvensutredes, samt en konsekvensutredning av de samlede virkninger av planforslaget. Det vil også bli utarbeidet en egen risikoog sårbarhetsanalyse. Videre vil også plankart, bestemmelser og beskrivelse bli produsert som forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning gangs behandling Kommunen legger fram planutkast med konsekvensutredning for 1. gangsbehandling i formannskapet Offentlig ettersyn Kommunen legger planforslaget ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Der vil alle ha mulighet til å kunne gi høringsuttalelser. I forbindelse med offentlig ettersyn, vil det minimum være ett åpent møte for informasjon, spørsmål og medvirkning Vurdering av merknader Innkomne merknader blir oppsummert og kommentert og deretter blir eventuelle endringer innarbeidet i planforslaget gangsbehandling Når plandokumentene er revidert i henhold til de vurderingene av merknadene, vil forslag til kommunedelplan bli lagt frem for kommunestyret Sluttbehandling Etter offentlig ettersyn, revidering av planforslaget og 2.gangsbehandling Endelig vedtak i Kommunestyret. 6

7 2 Prosess og fremdrift 2.2 Medvirkning Det er i forbindelse med oppstart av planarbeidet og utleggelse til offentlig ettersyn lagt opp til folkemøter, elektronisk plandialog mv. 2.3 Fremdriftsplan Fase Befaring/ Grunnlagsmateriale Oppstartsmøte m/kommunen Utarbeidelse av planprogram Politisk behandling; 1.gangsbeh. Varsel om oppstart / Høring planprogram Folkemøte Oppstartsfrist Vedtak planprogram Prosjektmøte Utarbeidelse av planmateriale Prosjektmøter underveis Innsendelse til 1.gangsbehandling Politisk behandling; Utleggelse til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn Folkemøte Frist ifm. offentlig ettersyn Prosjektmøte / Etter offentlig ettersyn Oppretting etter offentlig ettersyn Politisk behandling; Utleggelse til begrenset høring Begrenset høring Frist ifm. begrenset høring Prosjektmøte / Etter begrenset høring Innsendelse til 2.gangsbehandling Politisk behandling; 2.gangsbehandling Kommunestyrets vedtak Uke April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Som det fremgår av fremdriftsplanen vil det ta cirka halvannet år før planen er endelig vedtatt av kommunestyret. Det er lagt opp til en plan som det etter vår vurdering skal være mulig å overholde. Av erfaring er det også lagt inn en fase for begrenset høring. Dette er bare aktuelt dersom det viser seg at det er nødvendig at innspill i forbindelse med offentlig ettersyn blir vurdert tatt inn og må høres med aktuelle parter. Samtidig forutsettes det at det prosessen ikke blir mer omfattende enn det vi har lagt opp til. 7

8 3 Utredningsforhold 3 Utredningsforhold Konsekvensutredning må være i henhold til veileder T-1493 og rundskriv fra Klima- og miljødepartementet av 10. juni I konsekvensutredningen skal det presenteres og eventuelt fremskaffes kunnskap om det aktuelle arealet, forslag til endret arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. Med antatte virkninger menes hvilken konflikt man kan forvente mellom utbyggingen og berørte verdier og interesser. Det er særlig virkninger av nye utbyggingsområder og samlede virkninger av arealendringene som skal utredes. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad baseres på eksisterende kunnskap, utredninger og kartlegginger som finnes fra før. Der en mangler viktig kunnskap kan det være behov for å utføre enkelte utredninger i tillegg. Planbeskrivelsen skal også inneholde en konsekvensutredning, dersom planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Utarbeidelse av kommunedelplan omfattes av forskriften, da planen legger til rette for utbygging. I følge forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides konsekvensutredninger for følgende forhold: 1. Virkningene av hvert enkeltområdet (alle endringer i forhold til gjeldende plan) 2. Virkningene av samlede arealbruksendringer Konsekvensutredningen skal være en del av planbeskrivelsen ved at det utføres en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Omfanget av konsekvensutredningene vil avhenge av områdets størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkningene. 3.1 Konsekvensutredning av enkeltområder Det er mange temaer som skal vurderes i en konsekvensutredning. Utredningskravet for punkt 1 ovenfor omfatter temaer angitt i kapittel 4. For alle temaene skal konsekvensutredningen vise: Hvilke verdier som er knyttet til det arealet som påvirkes Hvordan disse verdiene påvirkes Hvilke konsekvenser påvirkningen vil få Metoden som er brukt til å vurdere verdi og konsekvenser tar utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok nr. 140 om konsekvensutredninger. Verdien deles i liten verdi, middels verdi og stor verdi. Når det gjelder konsekvenser så deles den i stor negativ, middel negativ, lite negativ, intet, lite positiv, middels positiv og stor positiv. 3.2 Konsekvensutredning av samlede arealbruksendringer Når det gjelder utredningskravet for punkt 2 ovenfor, omfatter det kravet om vurdering av virkningene av planforslagets samlede arealendringer, som innebærer at planforslagets enkeltområder sees i sammenheng. Metoden og resultatene av planens enkeltområder vil naturlig danne grunnlaget for vurderinger av de samlede arealbruksendringene, men vurderingene bør være på et mer overordnet og kvalitativt beskrivende nivå enn for enkeltområdene. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av de samlede virkningene kan begrenses til de utredningstemaene som gjøres for enkeltområdene. Det kan her rettes fokus mot de miljø- og samfunnstema der utredning av enkeltområdene har avdekket størst virkninger, eller det antas at en samlet vurdering vil avdekke store virkninger. 8

9 4 Sentrale tema 4 Sentrale tema Rammer og innhold i konsekvensutredningene er fastsatt i forskrift om konsekvensutredning 9 vedlegg III. Nedenfor er det laget er liste over relevante temaer. Alle innspillsområdene/endringene skal sjekkes ut i forhold til denne listen. 1. Areal, klima og miljø (inkl. forurensning og støy) 2. Samfunnssikkerhet og beredskap (inkl. ROS-analyse) 3. Landskap / Estetikk 4. Nærmiljø og Friluftsliv / Rekreasjon 5. Landbruk- og utmarksressurser 6. Kulturminner / kulturlandskap / Kulturmiljø 7. Naturmiljø / Biologisk mangfold / Vannmiljø 8. Bygdeutvikling, bolig og reiselivssentrum 9. Barn og unge 10. Infrastruktur og kommunikasjon 11. Næring, reiseliv og landskapsvernområder 12. Folkehelse 13. Kommunal økonomi og rekkefølgekrav 9