PLANPROGRAM REVIDERING AV REGULERINGSPLAN FOR JOMFRUSLETTEN HYTTEOMRÅDE GBNR-35/168, GBNR-35/13)

Transkript

1 JOMFRUSLETTEN REGULERINGSPLAN REGULERINGSENDRING PLANPROGRAM PLANPROGRAM REVIDERING AV REGULERINGSPLAN FOR JOMFRUSLETTEN HYTTEOMRÅDE GBNR-35/168, GBNR-35/13) Plan-ID Behandling Versjon Høringsforslag privat reguleringsplanforslag Utført HM Dato Vedtaksdato Kontrollert Arkivsaksnr. JOMFRUSLETTEN

2 INNHOLD 1. Innledning Bakgrunn for planen Om planprogram Om plikt til konsekvensutredning Føringer for planarbeidet og planstatus Målet med planen Hovedmål Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Dagens arealbruk Avgrensning av planområdet Viktige tema i planarbeidet og behov for utredninger Flom/Vassdragsforvaltning Kulturminner Landskapshensyn/Estetikk og Byggeskikk/Fortetting Friluftsinteresser/Beiteinteresser Veger Organisering, informasjon og medvirkning Prosjektorganisasjon Intern og ekstern medvirkning og prosess PBL 4.2Politisk involvering og behandling Framdrift

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Bakgrunnen for revideringen av Jomfrusletten reguleringsplan er et ønske om å fortette med å legge til rette for 5 nye hyttetomter innenfor eksisterende planområde. Samtlige 5 tomter er planlagt sør for Astridbekken langsmed plangrensen. Planrevideringen skal legge til rette for 5 nye tomter, samtidig som den skal ivareta det åpne preget i planområdet og sikre gjennomgående grøntkorridorer med myrdrag, bekker og vilttråkk. 1.2 Om planprogram For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal kommunen utarbeide et planprogram, jf. Plan- og bygningsloven (Pbl) 4-1. Dette skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal også avdekke mulige virkninger av tiltakene i planen og behov for konsekvensutredninger. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn senest ved varsel om oppstart av planarbeidet, og vedtas av kommunestyret, jf. planog bygningsloven 4-1. Denne revidering vurderes til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunnssikkerhet. Revideringen gjelder kun 5 fortettingstomter i forlengelsen av et eksisterende hyttefelt med svært spredt bebyggelse. Det ikke er registrert eller observert forhold som tilsier at området bør reguleres til bevaring. Revideringen vil dog ikke være i tråd med overordnet arealdel av kommuneplanen da denne viser en videreføring av eksisterende reguleringsplan. I gjeldende reguleringsplan er området som er tenkt benyttet i stor grad er vist som LNF (deler av området er allerede regulert til formålet fritidsbebyggelse). Revideringen er en fortetting av eksisterende hyttefelt og kan ikke forståes som en ny satellitt eller nytt hyttefelt (jf. forskrift om konsekvensutredninger vedlegg 1 pkt. 25), men vil være en mindre utvidelse jf. vedlegg 1 pkt. 30 Etnedal kommune ønsker at det skal gjennomføres et planprogram. Det utarbeides derfor et planprogram etter forskrift om konsekvensutredninger 6 bokstav b, der det vises til vedlegg 1 herunder pkt. 25 og 30. Planprogrammet vil også nedfelle prosjektorganisering med frister og deltakere og andre forhold rundt planarbeidet. 3

4 1.3 Om plikt til konsekvensutredning I henhold til planog bygningsloven 4-2, andre ledd, skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn følges av en særskilt konsekvensutredning. Hvilke planer som omfattes av kravet om konsekvensutredning er nærmere presisert i forskrift om konsekvensutredninger (KUforskriften) kapittel 2: I KU-forskriftens 6 angis de planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og følges av planprogram, mens 8 angir planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. 10 i forskrift om K.U. Revideringen av Jomfrusletten reguleringsplan omfatter en mindre endring av LNF arealer til arealformålet fritidsboliger, uten at dette vurderes å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter kriterier gitt i 10 i forskrift om KU. Etnedal kommune krever derfor ikke konsekvensutredning etter forskrift om KU vedlegg I og II eller PBL 4-2, jfr. vedlagt referat fra forhåndskonferanse. Etnedal kommune ønsker dog i planbeskrivelsen en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) etter PBL 4-3 samt en mindre omfattende vurdering av følgende tema; Fortetting Estetikk og byggeskikk Vassdragsforvaltning Friluftsinteresser Avkjørsler og kryss 4

5 2. Føringer for planarbeidet og planstatus Det er en rekke nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet. Nasjonale føringer: Plan og bygningslover Forurensingsloven Naturmangfoldsloven Lov om kulturminner Vannressursloven Nasjonale forventninger til regionale og kommunal planlegging av Regionale føringer: Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional plan for folkehelse i Oppland Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest -Viken Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Valdres rettleiar i byggeskikk og tilpasning til landskapet Området som foreslås fortettet inngår i sin helhet i Jomfrusletten reguleringsplan som i sin helhet er vedtatt videreført i kommunens arealdel. Endring består i en mindre endring av LNF til arealformålene fritidsboliger, tilkomstvei og parkering. BILDE 1 ILLUSTRASJONSSKISSE AV PLANOMRÅDE OG FORTETTINGSOMRÅDE. 5

6 3. Målet med planen 3.1 Hovedmål Revidere eksisterende reguleringsplan med en utvidelse for 5 hyttetomter sør for Astridbekken. Tilrettelegge for adkomst til de fem nye og tre eksisterende hyttetomter. Utvide eksisterende vann- og avløpsplan til også å omfatte den fem nye hyttetomtene. Videreføre Jomfrulsettveien som vinterskiløype jfr. Sak for Valdres jordskifterett. Sikre trafikksikker og god adkomst fra Fv204 ved å slå sammen Åfetavegen og Jomfruslettveien til et kryss/avkjøring. Som en konsekvens av revideringen vil samtlige tomter som er innmålt med faste grenser etter forrige regulering bli vist med tomtegrenser i plankartet. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger nordøst i Etnedal kommune, sør for FV204 i vestre kant av Jomfruslettfjellet. 4.2 Dagens arealbruk Revidering av planen vil forholde seg til samme plangrense som eksisterende plan og utarbeides som en detaljreguleringsplan jfr. Plan- og bygningsloven Området er regulert til formålet fritidsbebyggelse for spredt hyttebebyggelse med dertil tilhørende veiadkomster. Øvrige areal innenfor planområdet er regulert til LNF. To bekker krysser planområdet i retning fra øst mot vest. Bekkene fører til elva Åfeta, som er en del av Etna-vassdraget. Revideringen skal ikke få noen direkte betydning for arealene nord for Astridbekken. Eksisterende vann- og avløpsplan vil bli videreført men med en revidering og utvidelse for de fem nye tomtene. 4.3 Avgrensning av planområdet Planområdet avgrenses av Åfeta i vest, hyttefeltet Flæten i nord og annen utmark i øst og sør jfr. illustrasjon 1. 6

7 5. Viktige tema i planarbeidet og behov for utredninger Videre drøftes viktige tema i planarbeidet og hvordan dette skal arbeides med i planprosessen. 5.1 Flom/Vassdragsforvaltning Aktsomhetskart for flom fra NVE viser ingen hensynsone rundt Astridbekken. Bekken er et viktig landskapselement i planområdet Bekken med tilhørende sidearealer vil bli lagt med hensynssone for å sikre bekken og tilhørende kantvegetasjon som flomvei og naturelement. Det videre arbeidet i planprosessen skal avklare bredden på hensynsonen. Det er ikke vist flomsone rundt Åfeta. Aktsomhetskartet til NVE viser at de planlagte fortettingstomtene ligger langt fra aktsomhetssone rundt Åfeta. Det er ikke registrert noen form for vurdert fare for de aktuelle tomtene gjennom oppslag i NVE sine databaser. 5.2 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor de arealer som er tenkt fortettet. Det avklares gjennom planprosessen hvorvidt arealene må befares av Kulturminneenheten hos Fylkeskommunen. 5.3 Landskapshensyn/Estetikk og Byggeskikk/Fortetting Det legges vekt på at de fem nye hyttetomtene skal tilpasses øvrig bebyggelse i planområdet. Opplevelsen av mye luft og godt tilpasset bebyggelse skal videreføres. Landskap, estetikk og byggeskikk skal ivaretas i den videre planprosessen gjennom befaringer av området med nøye vurderte tomteplasseringer og byggegrenser med dertil tilhørende bestemmelser om ivartakelse av terreng, vurdering av størrelser for nye bygg, byggehøyder og byggegrenser. Det skal legges vekt på ivaretakelse av myrdrag og våtsig med hensynsoner rundt Astridbekken. 5.4 Friluftsinteresser/Beiteinteresser Området er i dag benyttet av turgåere, til skiløyper og jakt. Området er også benyttet som beiteareal. Planprosessen skal ivareta disse interessene med mye luft og åpne arealer og bevaring av viktige landskapselementer. Skiløyper og turstier skal videreføres. 5.5 Veger Hovedadkomst til hyttefeltet går via Jomfruslettvegen. Denne har egen adkomst fra FV204 rett ved siden av avkjøring til Åfetavegen. Revidert reguleringsplan vil legge til rette for en bedre trafikkløsning mot FV204 ved å sikre sammenslåing av disse adkomstveiene. Dette sikres gjennom en 7

8 rekkefølgebestemmelse om sammenslåing av adkomstveiene fra Fv204 før fradeling av nye tomter kan finne sted. Jomfruslettvegen skal videreføres som vinterskiløype 6. Organisering, informasjon og medvirkning 6.1 Prosjektorganisasjon Planarbeidet organiseres etter følgende modell: Landskapsarkitekt Hege Mikkelstuen vil bistå forslagstiller Margit Rognerud i planprosessen og i utarbeidelsen av utredninger, planbeskrivelsen, bestemmelser og retningslinjer samt plankart. Norsk Institutt for Bioøkonomi v/ Guro Hensel vil bistå i revidering av vann og avløpsplan. Planen overtas av Etnedal kommune ved vedtak om utsendelse til 1.gangs høring 6.2 Intern og ekstern medvirkning og prosess Formell oppstart av planprosessen annonseres samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og høring. Det vil bli avholdt møter med grunneiere og veilag for Åfetavegen og Jomfruslettvegen for å sikre en avtale og enighet om oppgradering og sammenslåing av disse veiene fra Fv204. Ved utlegging av planen til 1.gangs høring vil alle eksisterende hytteeiere i planområdet bli invitert til en befaring og informasjon om tenkt fortetting PBL 4.2Politisk involvering og behandling Kommunestyret behandler og vedtar planprogrammet og endelig vedtak av planen. Formannskapet behandler planforslaget og legger ut til offentlig ettersyn/ høring og innstiller på vedtak til kommunestyret. Etnedal kommune holdes orientert undervegs i planprosessen frem til 1.gangs høring. 8

9 7. Framdrift Planarbeidet tar utgangspunkt i følgende framdriftsplan: Utarbeide planprogram og varsel om oppstart Varsle oppstart av planarbeid og høring av planprogram 6 uker Utredninger og arbeid med planutkast Oversendelse Etnedal kommune til 1. gangs behandling Avholde befaring med hyttenaboer Planen overtas av Etnedal kommune. 1. gangs høring og offentlig ettersyn 6 uker 2018 feb mars april mai juni juli august sept okt nov des. Videre fremdrift vil avhengig av Etnedal kommune og deres kapasitet og møtekalendere for politiske møter. 9