Planprogram Kommuneplan for Kvitsøy kommune

Transkript

1 Planprogram Kommuneplan for Kvitsøy kommune Planprogram Kommuneplan for Kvitsøy kommune Forslag

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og forankring Krav om planprogram Mål for planarbeidet Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Status i Kvitsøy Befolkningsutvikling Økonomi Næringsliv og arbeidsmarked Sentrale tema og utredningsbehov Kunnskapsgrunnlag Samfunnsdelen Arealdelen Konsekvensutredning av utbyggingsforslag Planprosessen Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Framdriftsplan Medvirkning Innspill fra befolkningen

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og forankring Kommuneplanen er Kvitsøy kommune sitt overordnede styringsdokument og består av en samfunnsdel og en arealdel. Planen skal legge føringer for videre utvikling av kommunen. Minst en gang i hver kommunestyreperiode skal kommunestyret gjennom arbeidet med planstrategien vurdere om det er behov for revisjon for hele eller deler av kommuneplanen. Oppbygningen av det kommunale plansystemet framgår av illustrasjonen under. Figur 1: Kommunens plansystem etter plan- og bygningsloven (Kilde: Veileder om Kommuneplanens arealdel). Kommunestyret vedtok i planstrategien den , at både noe i samfunnsdelen og arealdelen skal oppdateres og vurderes på nytt. Samfunnsdelen av kommuneplanen ble vedtatt i Det er vurdert at det ikke er nødvendig med en full gjennomgang av planen, men at det er behov for noen mindre oppdateringer. Det fremgår også av planstrategien at følgende tema skal vurderes spesielt i planarbeidet; regelverket om boplikt, samferdsel på kort og lang sikt, næringsutvikling, integrering og bosetting av flyktninger og klimasårbarhet. Det har også kommet frem i ettertid at kommunens politikk knyttet til nye fritidsboliger bør drøftes og at «Kvitsøy etter Rogfast» bør analyseres nærmere. Det legges derfor opp til en mindre revisjon og oppdatering av samfunnsdelen, i tråd med dagens utfordringsbilde. Arealdelen av kommuneplanen ble vedtatt samtidig med samfunnsdelen i Det ble ved forrige rullering gjennomført en grundig vurdering av arealbehov. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med en full gjennomgang av planen, men det er behov for noen justeringer og oppdateringer. Det framgår av planstrategien at følgende tema skal vurderes spesielt i planarbeidet; nye vedtatte reguleringsplaner, ev. nye næringsområder, arealer til havbruk og utvidelse av kirkegård og arealene mellom skole og barnehage. 2

4 1.2 Krav om planprogram I tråd med plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. 1.3 Mål for planarbeidet Resultatmål Kommuneplanen gir tydelige føringer for videre utvikling av Kvitsøy kommune som samfunn og organisasjon. Det er god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Prosessmål Planarbeidet er godt forankret i kommunen, både politisk og administrativt. Politikere er involvert også i tidlig planfase. Det har vært aktiv medvirkning fra innbyggerne, næringsliv og organisasjoner; både i drøftings- og høringsfasen. 2 Forutsetninger for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging utarbeides hvert fjerde år. Regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) beskriver forventninger knyttet til: gode og effektive planprosesser bærekraftig areal- og samfunnsutvikling attraktive og klimavennlige by- og tettsedesregioner Sammen med statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer danner dette grunnlag for nasjonale føringer for kommunens planlegging. Nærmere informasjon om styringsdokumentene er gitt på Regionale føringer Det er utarbeidet en rekke regionale planer og strategier, som er førende for kommunens planlegging og satsing innenfor de ulike sektorene. Oversikt over gjeldende planer og strategier finnes på 3

5 2.3 Status i Kvitsøy Befolkningsutvikling Kvitsøy kommune har variert mellom 525 til 548 innbyggere de siste 10 årene. Folketallet pr. 1.januar 2017 er 548. Det siste året har Kvitsøy hatt en befolkningsvekst på 10 personer. I 2015 var det reduksjon på 10 personer. Befolkningsprognosene til SSB viser at Kvitsøys befolkning vil synke fra ca. 548 i 2017 til ca. 525 innbyggere i Dette er statistiske beregningsmodeller for landet totalt sett som ikke tar hensyn til lokale forhold som at Rogfast-forbindelsen vil komme rundt år 2025 eller hvordan forholdene med boplikt vil kunne påvirke situasjonen. Det mest realistiske for Kvitsøy er å konkludere med at situasjonen i forhold til fremtidig befolkningsmengde er usikker, og at utviklingen må følges nøye fra år til år. Gjeldende kommuneplanen har som målsetting at det skal tilrettelegges for etablering av nye boligområder slik at innbyggertallet kan bli rundt 700 innen år Figur 2 Befolkningsprognose for Kvitsøy fram mot 2030 ved middels nasjonal vekst (kilde: SSB) Økonomi Kvitsøy kommune har en stabil økonomi og har hatt gode økonomiske resultater de siste årene. Gjeldsnivået er lavere enn for gjennomsnittskommunen og det er bygd opp betydelige fondsreserver. Det arbeides med tiltak og større investeringer i årene framover, som kan føre til økte driftsutgifter. Ut i fra befolkningssammensetningen forventes det en utgiftsvekst innenfor pleie og omsorgssektoren. I tillegg har Kvitsøy spesielle lokale utfordringer som krever merutgifter i millionklassen, målt mot normalt. Det er også innført 4

6 endringer i kommunenes inntektssystem i forbindelse med kommunereformen. Kvitsøy får lavere overføringer per innbygger ved å være en selvstendig kommune Næringsliv og arbeidsmarked Blant annet på grunn av nedgangstider i oljesektoren er arbeidsmarkedet noe mer ustabilt enn det har vært de siste årene. I utgangen av 2016 var arbeidsledigheten i Kvitsøy på 1,7 % (SSB). I 2016 bodde totalt 263 sysselsatte innenfor Kvitsøy kommune sine grenser. 142 av disse hadde sitt arbeid i egen kommune, mens 121 hadde sitt arbeid utenfor kommunen. Kilde: SSB. Pendlerne er en viktig gruppe for Kvitsøy kommune. De har sitt arbeid i andre kommuner, men betaler skatt til Kvitsøy, og bidrar dermed i stor grad til at lokalsamfunnet kan eksistere både økonomisk og kulturelt. En antar at et sted mellom personer pendler inn til kommunen. 3 Sentrale tema og utredningsbehov 3.1 Kunnskapsgrunnlag I tråd med forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 skal kommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Denne skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner jf. 6. Om det er behov for en oppdatering av Kvitsøys helhetlige ROS gjøres som en del av det innledende arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. I tråd med folkehelseloven 6 skal kommunens folkehelseoversikt legges til grunn for kommunens planarbeid og følges opp med mål og strategier for folkehelsearbeidet. Arbeidet med ROS-analysen og folkehelseoversikten skal sees i sammenheng. 3.2 Samfunnsdelen Kommuneplanen skal være et strategisk dokument og detaljene skal følges opp i relevante sektor- og temaplaner. Samfunnsdelen av kommuneplanen angir følgende overordnede målsetning for Kvitsøysamfunnet: Kvitsøys særpreg og kvaliteter som bærekraftig og levende kystsamfunn skal bevares, og samfunnsutviklingen i fremtiden skal skje med sterk grad av lokal styring og medvirkning. Derfor må Kvitsøy være en egen kommune. Videre definerer samfunnsdelen en rekke mål og strategier for Kvitsøy kommune frem mot Mål for kommunesamfunnet: Befolkningsutvikling Næringsutvikling Kommunikasjoner og infrastruktur Energi, miljø, klima og beredskap Folkehelse og universell utforming Barn og unge Kulturlivet og kommunens kulturminner og historie 5

7 Det legges ikke opp til i planarbeidet at strukturen og ovennevnte mål i samfunnsdelen endres. Som det fremkommer i planstrategien, så er det noen temaer som skal drøftes. Temaene er ikke nye. De er allerede omtalt i gjeldende kommuneplan, og vil derfor bare bli justert og oppdatert. Andre temaer som ikke er nevnt i planstrategien der det tydelig fremgår at en oppdatering er nødvendig, vil bli korrigert og oppdatert. Det er foreløpig avklart gjennom arbeidet med planstrategien at følgende forhold skal utredes nærmere og gjennomgås: Kartlegging av klimasårbarhet Regelverket om boplikt Næringsutvikling Samferdsel på kort og lang sikt Nye fritidsboliger Kvitsøy etter Rogfast Bosetting og integrering av flyktninger, asylsøkere og andre fremmedspråklige Skole/barnehage fremtidig utbyggingsbehov (vedtatt i FSK ) 3.3 Arealdelen Det er et overordnet mål for arbeidet med arealdelen at kommuneplanen skal være enkel å forstå. Relevante data i form av statistikk og framskrivninger, skal legges til grunn for vurderingene av behovet for framtidig arealdisponeringer i kommuneplanen. I arbeidet med arealdelen skal føringene som ligger i vedtatt planstrategi og øvrige politiske vedtak som legger føringer for arbeidet med arealdelen følges opp. Arealbehov som er relevante å vurdere: Offentlige behov, utvidelse av arealer mellom barnehage/skole og aktivitetshallen, utvidelse av kirkegård Ev. nye næringsområder Arealer i sjø til havbruksnæring Fritidsbebyggelse Konsekvensutredning av utbyggingsforslag For arealdelen av kommuneplanen er det krav om konsekvensutredning. Utredningskravet gjelder de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som omfatter endringer i forhold til gjeldende plan. Konsekvensutredningen skal utføres etter bestemmelser i plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger, samt veiledere fra Miljødepartementet. KU-forskriften forutsetter at planprogrammet, så langt som mulig, avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget med konsekvensutredning. Utredningen må tilpasses plannivået og formålene som legges inn i planen. Dersom det er behov for ytterligere utredinger ved senere detaljregulering må det framgå av konsekvensutredningen, og innarbeides i planen. Det skal i planbeskrivelsen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. 6

8 Konsekvensutredningen vil baseres på eksisterende kunnskap, med oppdatering av dataene der en ser at det er nødvendig. Konsekvensene skal vurderes i forhold til: Samfunnsmessige forhold: Forholdet til kommunens mål og strategier Økonomiske konsekvenser for kommunen (infrastruktur og tjenester) Klima (energi og transport) Landbruk og jordvern Fiskeri Egnethet for utbygging (Solforhold mm.) Trafikkforhold Strandsonen (100-metersbeltet) Helse og miljømessige forhold: Forurensing og støy Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap - kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsliv Folkehelse Barn og unge Det er krav om at konsekvensutredningen skal omfatte både en vurdering av hvert enkelt område og en samlet vurdering av konsekvensene av de foreslåtte forholdene. 4 Planprosessen 4.1 Organisering Politisk organisering Kommuneplanen vedtas av kommunestyret. Formannskapet er politisk styringsgruppe for planarbeidet. Formannskapet orienteres om sentrale problemstillinger underveis, behandler planprogrammet før høring, førstegangsbehandler planen før høring og innstiller til kommunestyret Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe. Styringsgruppa har ansvaret for sentrale overordnede beslutninger i planprosessen. Kommuneplanen gjelder for kommunen som helhet og skal legge til rette for at kommunen tverrfaglig jobber mot et felles mål. For å sikre bred forankring skal det legges til rette for gode interne prosesser i sektorene, der sektorene selv er ansvarlige for innspill til de delene av planen som berører deres områder. 7

9 4.2 Framdriftsplan Det utarbeides et felles planprogram og meldes oppstart av planarbeidet for samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen samlet. Arealdelen skal bygge på samfunnsdelen, det legges derfor opp til å ferdigstille og vedta samfunnsdelen før arealdelen. AKTIVITET TIDSPUNKT PLANPROGRAM Utarbeidelse av forslag til planprogram juni august 2017 Vedtak om oppstart av planarbeid og høring av Formannskapet forslag til planprogram Høring av planprogram September oktober 2017 Vedtak av planprogram November Desember 2017 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Utarbeidelse av planforslag Desember februar 2018 Vedtak om utleggelse av samfunnsdelen til Februar 2018 offentlig ettersyn Offentlig ettersyn og høring av samfunnsdelen Mars - April 2018 Behandling og vedtak av samfunnsdelen etter Juni 2018 høring KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utredninger og utarbeidelse av planforslag August 2017 mai 2018 Vedtak om utleggelse av arealdelen til offentlig Juni 2018 ettersyn Offentlig ettersyn og høring av arealdelen Juni august 2018 Bearbeiding av planforslaget September oktober 2018 Behandling av og vedtak av arealdelen etter November/desember høring Fremdriften i planarbeidet vil være avhengig av mange faktorer. Fremdriftsplanen vil kunne bli endret gjennom planprosessen. 5 Medvirkning Plan og bygningsloven stiller krav til medvirkning i arbeidet med kommuneplanen. I tråd med lovkrav skal planprogrammet og planforslagene legges ut på høring. Høringsfristen settes til minimum seks uker i tråd med plan- og bygningsloven og Det er viktig med en bred medvirkning både for at alle skal høres, men også for at kommunen skal kunne få best mulige planer for utviklingen av Kvitsøy. Kommunen sin hjemmeside skal være en sentral informasjonskanal. For å nå ut til de som ikke bruker digitale media, vil også lokalpresse bli brukt til kunngjøringer og informasjon om viktige tema i planarbeidet. Sentrale plandokumenter vil bli lagt ut digitalt på kommunens hjemmeside og vil være tilgjengelig i papirformat i servicetorget på kommunehuset og på biblioteket. Kommunen vil tilrettelegge for medvirkning ved gjennom dialog med de kommunale rådene; barne- og ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. For å sikre en helhetlig kommuneplan, skal arbeidet med kommuneplanen være tema på ledermøtene i kommunen. 8

10 Når det gjelder medvirkning og samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre relevante statlige og regionale aktører vil kommunen forsøke å bruke regionalt planforum som møtearena. Kommunen vil søke avklaringer på et tidlig tidspunkt i planprosessen, og ha drøftinger med aktuelle aktører underveis. 5.1 Innspill fra befolkningen Det ønskes innspill fra befolkningen til de vedtatte temaer som skal vurderes og som er omtalt ovenfor. Det kan også sendes innspill og forslag til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel dersom de gjelder temaer som det er vedtatt at en skal se nærmere på og som er nevnt ovenfor. Innspill og kommentarer kan sendes på e-post til post@kvitsoy.kommune.no eller per post til Kvitsøy kommune, Kommunehusveien 6, 4180 Kvitsøy. Krav til arealinnspill For innspill til forslag til endret arealbruk, settes det følgende krav til innsendt dokumentasjon: Beliggenhet: Kartutsnitt med avgrensning og foreslått atkomst og informasjon om berørte eiendommer/adresse, samt beskrivelse av ønsket endring med begrunnelse. Eksisterende arealformål: Formål i gjeldende kommuneplan og/eller reguleringsplan. Eksisterende dokumentasjon for området når det gjelder (bruks- og verneverdier): Kulturminner, jord- og skogbruk, biologisk mangfold, friluftsliv, støy og forurensning, risikofaktorer som flom- og skredfare. Liste over mulige konsekvenser av forslaget når det gjelder; miljøverdier, påvirkning av eksisterende bruk av området, transport, annen infrastruktur som skole, barnehage, vannog avløp m.m. Dersom noen av de ovennevnte forhold ikke er tilstrekkelig kommentert i innsendt dokumentasjon, vil det bli sendt i retur med krav om utfyllende redegjørelse/dokumentasjon. 9