Planprogram for kommunedelplan

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, Fastsatt av kommunestyret den k-sak 37/14 1

2 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den i sak 97/13, er utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner besluttet gjennomført med oppstart i Kommunestyret fulgte den opp med oppstartsvedtak i sak 17/14. Arbeidet påbegynnes i 2014 og det tas sikte på at planen skal vedtas innen utgangen av Det tas videre sikte på at planen rulleres det første året i kommende kommunevalgperiode (2016). Dette betyr at planen i første omgang skal ha et tidsperspektiv fram til og med 2019, dog slik at det bør tas stilling til om planen behøver revidering i I tilknytning til planen utarbeides en handlingsdel som rulleres hvert år innen utgangen av året. I fortsettelsen omtales kommunedelplanen for kulturminner som kulturminneplanen Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. 1 Formålet med kulturminneplanen Formålet med planen er å skaffe oversikt over og verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning i kommunen, jfr. kulturminnelovens formål. Planarbeidet knyttes til kommunens deltakelse i riksantikvarens prosjekt om kunnskapsløft i kulturminneforvaltningen, og som i Troms koordineres og følges opp av fylkeskonservatoren. Dette prosjektet vil strekke seg over 2014 og Oppfølging av vedtatt planstrategi Kulturminneplanen skal inngå i oppfølgingen av vedtatt planstrategi med sikte på å beholde den positive befolkningsutviklinga, sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og nødvendig rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, samt ta ut potensialet som ligger i kommunens mangfoldige næringsliv. Herunder har kommunestyret besluttet å bruke følgende 5 satsingsområder for inneværende periode: Boligbygging Omdømmebygging Samferdsel og infrastruktur Utviklingskommune Barn og unge I kulturminneplanen framstilles hvordan kulturminner kan brukes i arbeidet med de nevnte satsingsområdene. 1.2 Sammenheng mellom kulturminneplanen og kommuneplanen m.v. Kulturminneplanen er omtalt i kommuneplanens planprogram og vil komme til å inngå i kommuneplanen som et supplement til kommuneplanens samfunnsdel. I arealdelen blir 2

3 områder hvor kulturminner skal tas hensyn til, lagt inn som hensynssoner i plankartet. I handlingsdelen fastsettes hvilke prosesser og tiltak som planlegges utført kommende år. Dette betyr også at kulturminneplanen blir å innarbeides i økonomiplanen og årsbudsjettet. 2 Planprosessen med frister og deltakere. Den formelle prosessen i henhold til plan- og bygningsloven kan enkelt beskrives som følger: Aktivitet Dato Beslutning Deltakere Politisk behandling Oppstartsvedtak KST (utført) Politisk behandling Utkast til planprogram FSK Høring og off. ettersyn Høringsfrist Berørte myndigheter og organisasjoner, næringsliv. innbyggere mv. Politisk behandling Merknadsbehandling FSK forslag til planprogram Politisk behandling Fastsetting av planprogram KST Politisk behandling Utkast til plan FSK Høring og off. ettersyn Høringsfrist Berørte myndigheter og Organisasjoner, næringsliv, innbyggere mv. Politisk behandling Merknadsbehandling FSK Forslag til plan Politisk behandling Vedtak av endelig plan KST FSK=formannskapet KST=kommunestyret I forkant av hver politisk behandling, forbereder administrasjonen sakene til dels etter drøftinger i internt planforum. I periodene mens planprogram og planforslag ligger ute til ettersyn, egner disse periodene seg til å sørge for medvirkning fra innbyggere, organisasjonsliv, næringsliv og andre offentlige myndigheter. 3 Opplegg for medvirkning Medvirkning fra allmennheten, interessenter, overordnede organ og berørte parter er både lovpålagt og en viktig del av utviklingen av lokalsamfunnet. Planleggingen bør legges opp som en åpen og inkluderende prosess. Folkemøter, media, nett, åpne kontordager med mer bør nyttes aktivt spesielt i forhold til barn. Plan- og bygningsloven sier følgende om medvirkning: 5-1: Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen skal opprette en informasjonsside som holdes løpende oppdatert i forhold til framdriften av planprosessen og medvirkningen. Videre inviterer kommunen innbyggere som har interesse av å medvirke i det praktiske arbeidet til å delta med å registrere kulturminner, herunder delta på registreringskurs. I kommunens egen organisering skal det legges vekt på tverrfaglig samarbeid. Det må anses at dette uansett er viktig av hensyn til forvaltningen av kulturminnearbeidet i tiden, men det vi 3

4 gjør nå, antas å få større betydning i framtiden. I denne sammenhengen vil et internt planforum med følgende fagpersoners fagansvar være særlig viktig: - arealplanlegging - skole- og barnehagers fagansvarlig - kulturfaglig ansvarlig - matrikkelansvarlig (oppmåling og eiendomsregistrering) - næringsansvarlig. Som de viktigste overordnede fag- og forvaltningsmyndighetene i denne sammenheng regnes Riksantikvaren, Troms fylkeskommune, herunder Fylkeskonservatoren i Troms, Fylkesmannen i Troms, Kystverket og Sametinget. Foruten samspillet med andre instanser gjennom riksantikvarens kompetanseløft, er det nærliggende å legge til rette for et samspill med Torsken kommune. For tiden finnes 2 historielag i kommunen. I tillegg anses ulike organisasjoner i sin aktivitetsportefølje og sitt vesen å ha en viss tilknytning til temaet. Disse bør inviteres til å være med å drøfte temaet og gi uttrykk for hvilke aktiviteter som bør vurderes tatt inn i arbeidet med kulturminneplanen. Det utarbeides en adresseliste over berørte organisasjoner. Når det gjelder næringslivet, antas at kulturminneplanen særlig vil være av betydning for reiselivsbedriftene, og at det vil være viktig å involvere disse i planarbeidet. Midt-Troms museum kan også regnes for å tilhøre denne gruppen. I tillegg til organisasjonsliv og næringsliv, er grunneiere og innbyggere for øvrig en viktig målgruppe for planarbeidet. De fleste av fysiske kulturminnene er lokalisert i terrenget. Derfor er samspillet med grunneierne av største viktighet å få til. Opplevelsene som er knyttet til kulturminnene gjelder folk flest, uavhengig av eierskap. Medvirkning til disse kan være alt fra enkeltpersoners egne fortellinger (intervju) til bredt anlagte folkemøter. Når disse er aktuelle å gjennomføre, vurderes i tilknytning til handlingsdelen (årlig). 4 Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert Kulturminneplanen skal framstille en oversikt over de temaene som skal belyses nærmere i planen. Alle oppgavene vil imidlertid ikke kunne løses på en gang. Derfor vil man stå overfor to type prioriteringer. For det første vil det gjelde prioriteringer av temaene for oppfølging i kulturminneplanen. For det andre vil det dreie seg om prioriteringer av hvilke objekter som skal sikres (skjøtsel). Der det høver, er det ønskelig også at temaer om kulturmiljø med stor tidsdybde blir trukket fram i planen. De temaene som det passer for, forutsettes også å omfatte samiske kulturminner. Ut fra det grunnlaget som kommunens aktiviteter og tradisjoner er tuftet på, vil det særlig være følgende temaer som kan være aktuelt å arbeide med: - Automatisk fredete kulturminner fra steinalder, jernalder etc. med løsfunn, tufter, gardshauger og gravhauger - Immatrielle kulturminner knyttet til livet og overlevelse på yttersida av Senja - Tekniske kulturminner knyttet til industri (gruvedrift) og kraftutbygging - Tekniske kulturminner knyttet til kyst/-kulturlandskapet, herunder havner/ moloer, kaier, støer og stier/vegbygging samt kulturminner i Bergsøyan landskapsvernområde - Krigsminner 4

5 - Kirker/ kirkegårder og kommunens 1000-årssted: kirkeparken med bysten av Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest ordinert for virke i den norske kirke. I forhold til planer for etablering av museum for geologi og industri (bergverksmuseum), vil planen ha fokus på aktiviteter som vil bidra til å støtte opp om denne etableringen. Når det gjelder kystnære tekniske kulturminner, vises til Kystverkets landsverneplan for maritim infrastruktur (2009) og som kan legges til grunn for dette temaet i kulturminneplanen. For samiske kulturminner/kulturmiljø, vises særlig til at det har vært samisk bosetning i Heggedalen-Straumsbotn-området og på Finnsæter. Kulturminneplanen skal ha følgende oppfølgingsaktiviteter: - Registrering av kulturminner - Sikring og skjøtsel av kulturminner - Formidling om kommunens og kulturminner m.v. - Bruk av kulturminner i verdiskapning (lokalkunnskap, næring og friluftsliv). Med tanke på registreringsarbeid foreslås at krigsminner, tekniske kulturminner for maritim infrastruktur og samiske bosetninger blir prioritert. Dette fordi disse temaene i liten grad er fulgt opp tidligere samtidig som de er overkommelig å få registrert i en startfase av registreringsarbeidet Det siste punktet henspeiler på at et mulig samspill vil skape nyttige synergieffekter. Dette temaet bør derfor være gjenstand for nye utredninger for å styrke påvisningen av disse effektene. 5 Behovet for utredninger De største utfordringene som knytter seg til utredningsbehov antas å være knyttet til tre forhold, utenom de aktivitetene som vil framgå av eller som følge av kulturminneplanen: 1 Man bør utrede kulturminnene sin funksjon som kunnskapsbygger slik at de kan benyttes til å styrke innbyggerne sin identitet og lokalkunnskap, spesielt for barn og unge. 2 Man bør utrede om hvilke formidlingsmetoder som kan anvendes for at kulturminnene og historiene bak kan gjøres tilgjengelig for alle, herunder som et ledd i næringslivets mulige bruk, spesielt i reiselivsnæringa. 3 Man bør utrede hvordan man kan få tilrettelagt kulturminneområdene som en berikelse for friluftslivet og estetiske landskapsopplevelser. 4 Man bør utrede og avklare løsninger ved mulige langsiktige arealbrukskonflikter mellom kulturminnevern og kartlegging av mineralressurser i kommunen, slik at det ikke oppstår hindringer med tanke på at man også i framtiden skal kunne utnytte mineralressursene i kommunen. 5