SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 11/1023

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 11/1023 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-F40 Saksbehandler: Per Sture Pedersen Dato: PLANPROGRAM FOR OPPVEKST OG OPPVEKSTMILJØ Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/12 Driftsutvalget /12 Formannskapet INNSTILLING/VEDTAK Formannskapet vedtar at planprogram for kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø sendes ut på høring DRIFTSUTVALGET DRU-033/12 BEHANDLING I MØTE Rødt v/christoffer Ellingsen fremmer følgende tilleggsforslag: Nytt kulepunkt til kapitel 4.1 Utfordringer: Hvordan møte en økt flerkulturell sammensetning av befolkninga? Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rødts tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Formannskapet vedtar at planprogram for kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø sendes ut på høring. Tillegg: Nytt kulepunkt til kapitel 4.1 Utfordringer: Hvordan møte en økt flerkulturell sammensetning av befolkninga? FORMANNSKAPET FS-172/12 BEHANDLING I MØTE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Formannskapet vedtar at planprogram for kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø sendes ut på høring.

2 Vedlegg Planprogram oppvekst og oppvekstmiljø.doc KORT BESKRIVELSE AV SAKEN I forbindelse med oppstart av arbeidet med kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø legges det fram forslag til planprogram fram for formannskapet som er planutvalg. Planutvalget skal vedta at planprogrammet endes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planprogrammet legger kun rammer for innhold og det videre arbeid med kommunedelplanen for oppvekst og oppvekstmiljø. Oppvekst er en livslang prosess som angår oss alle uansett alder. Det blir derfor et stort fokus på oppvekstmiljø og relasjonskapning på tvers. Hvordan man utøver oppvekstpolitikk i nærmiljøet, ved hjelp av infrastruktur, den frivillige og den kommunale innsats. FAKTA I SAKEN Arbeidet med kommunedelplan oppvekstpolitikk legges opp i hht. formell planprosess for kommuneplaner, beskrevet i lov om planlegging og byggesaker med følgende milepæler: 1. At det utformes et planprogram for utvikling av kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø som legges fram for driftsutvalget og formannskapet og vedtas først på møte i driftsutvalget. ( dette notatet) 2. Annonsering planstart og utsending av planprogram 3. Høring av planprogram (min 6 uker) 4. Endelig vedtak av planprogram i planutvalget (FSK) 5. Statistikkbehandling av foretatt kartlegging jfr Ung i Sortland og analyser. 6. At det utarbeides en oppvekstpolitisk plan for Sortland kommune i løpet av At oppvekstplanen er visjonær overordnet og annerledes. 8. At det arbeides i samarbeid med Fylkesmannen, forskningsinstitusjoner som Universitet i Nordland UIN - Norsk forskningsråd, forvaltningen forøvrig og kommuner i nærområdet om produktutvikling jf planarbeidet. 9. Utarbeide foreløpig planforslag og at det foretas en midtveishøring 10. At kommunen sine enheter får oppvekstvisjoner som en forstått og integrert verdi. 11. At kommunen går i samarbeid med det frivillige og foreldrene om oppvekstvilkår i takt med befolkningsøkningen som vil komme. 12. At det også fokuseres på oppvekstvilkår i distrikter i Sortland 13. Planforslaget ferdigstilt gangs behandling i planutvalg 15. Offentlig ettersyn (min 6 uker) 16. Bearbeiding av planforslag merknadsbehandling gangs behandling i planutvalget (FSK) 18. Vedtak i kommunestyret VURDERING

3 Ihht lov om planlegging og byggesaksbehandling 4-1, skal planprogrammet gjøre rede for følgende: 1. Formålet med planarbeidet 2. Planprosess med frister og deltakere 3. Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Bevisstgjøringsprosesser i samtlige barnehager/ grunnskole/ org/ kommunesamfunnet/ frivillig sektor. 4. Hvilke alternativer som blir vurdert 5. Behov for utredninger I følge plan og bygningslovens 4-1 heter det blant annet at For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Rådmannen tilrår at kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø behandles etter reglene i plan- og bygningsloven, der det blant annet skal utarbeides planprogram som legges til høring og danner grunnlag for arbeidet, jfr vedtatt planprogram. Forhold til overordnete planer I henhold til lov om planlegging og byggesaksbehandling 11-3 skal kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for kommunen sin virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innfor kommunens økonomiske rammer. Formål Kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø skal fungere som styringsverktøyet for kommunen, med visjon om at Sortland kommune skal være et godt område å vokse i med en differensiert tilnærming som skal passe for alle. Kommunedelplanen skal være visjonær og annerledes. Den skal være med å bygge opp mennesket til det gode liv med å etterfølge og foredle verdiene som skisseres i modellen nedenfor etter resultatene fra prosjektet Ung i Svevet.

4 Den skal være styrende for andre planer som innbefatter forebygging. Med referanse til Ung i Svevet Det er prosessen i dette arbeidet som har vært viktigst. Det ble brukt lang tid på medvirkning/ bevisstgjøringsprosesser. Det har resultert i at prosjektet og kommunen sitter med et unikt datamateriale som legger grunnlaget for innholdet i oppvekstplanen. Prosjektet har fått lov å ta del i de unges liv og håp for fremtiden og skal behandle dette materialet med stor respekt og ydmykhet. UIN støtter Sortland kommune i arbeidet med systematisering av datamaterialet som vil bli viktig når en begynner å utforme selve planen. Sortland by er et regionsenter. Sortland kommune har et bypreget sentrum som er utsatt for press og utfordringer som preger en typisk by i vekst. Samtidig har Sortland kommune, i enkelte av de perifere områdene, andre utfordringer. Behovet for typer holdninger, verdier og muligheter endrer seg etter en rekke mekanismer i samfunnet, som antall medlemmer i familier, demografisk utvikling og befolkningssammensetning, inntekter mv. Det må fram en bevisstgjøring rundt dette Planprosess med frister. Planprogrammets framdriftsplan viser en kontinuerlig planprosess, som skal gå over ett år. Det legges opp til bred administrativ deltakelse i planarbeidet, samt en egen arbeidsgruppe. Denne gruppen ledes av Marianne Andreassen som prosjektleder. Medlemmer er: Gunhild Forselv, ungdomsrådets leder Lena Strand, Sture Jacobsen leder helse og omsorg, Erik Strand leder skole og oppvekst, Sekretær Per Sture Helland Pedersen. Formannskapet som planutvalg er styringsgruppe. Medvirkning Lov om planlegging og byggesaksbehandling 5-1 og 5-2 legger premisser for medvirkning og kommunen har ansvar for å sikre aktiv medvirkning i planarbeidet. Det legges opp til bruk av sosiale og elektroniske medier. I tillegg vil det bli invitert til temamøter, dialogmøter med

5 mer med samarbeidspartnere, som det frivillige, nabokommunene og Fylkesmannen i Nordland mv. Medvirkningen tilpasses i forholds til hvor i planprosessen en er kommet. Alternativer og behov for utredninger. I planprogrammet er det listet opp temaer som anses som viktig å utrede i planprosessen. Der det er naturlig vil det bli sett på forskjellige alternativer og eventuelt vil flere alternativer bli lagt fram for vurdering i planprosessen. Kommunen, også i samarbeid med andre kommuner og fylkesmannen legger vekt på å utforme en kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø, som integrert i det øvrige planverket. At kommunen har fått en bedre virkemiddelbruk i samarbeid med Fylkesmannen og andre i forvaltningen. Det må arbeides med følgende retninger, samtidig, i et helhetlig perspektiv. Unge og det de er opptatt av, samt forståelse. Den kommunale og samfunnsmessige infrastruktur som tilrettelegger for god oppvekst. Forelder og voksenkontakt for øvrig. Hvordan være en god rollemodell Verdiformidling vedr oppvekst gjennom media. De gode historiene og om muligheter. Kultur og holdninger integrert i kommunens avdelinger, i det frivillige og hos familie. Verdier kan sammenlignes med personlighetstrekk. Det er få men sterke begrepene som skal betegne Sortland kommune som organisasjon (tidligere rådmann Leif Hovden). Dette kan overføres til hele samfunnet med oppvekst som kjerne. Verdiene trygghet og respekt, humør og entusiasme, åpenhet og ærlighet bør gjelde for alle innbyggerne. Får vi det til så blir det et godt samfunn i Sortland og i Vesterålen Avgrensinger Planarbeidet skal ikke ta for seg betraktinger og analyser av omdømmebygging og Sortland som merkevare og utvikling av merkevareledelse, samt det forbyggende perspektiv som det er redegjort for i vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan Konklusjon Rådmannen foreslår at framlagte planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker.