Planprogram for kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø i Sortland

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø i Sortland Innledning Bakgrunn for planarbeidet Krav til planprogram og konsekvensutredning Kort om bakgrunn for planen Planprosess Organisering Medvirkning Høring Rammer og premisser Gjeldende overordnede føringer Kommuneplan for Sortland , Strategidokument Kommunale temaplaner som er relevant for oppvekstplanen Problemstillinger og utfordringer Utfordringer Beslutningspunkter og milepæler Risikoanalyse og kvalitetssikring Gjennomføring Ledelse og resultatoppfølgingssystem Innledning. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Sortland kommune har igangsatt arbeidet med kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø. Denne planen skal være bindeleddet mellom kommunedelplan for Sortlandskolen, vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan, og kommmunedelplan for helse og omsorg, samt boligplan. Folkehelseperspektivet blir en viktig milepæl. Planverket skal munne ut i revidert strategisk plan som blir ferdigstilt til kommende valg i Bakgrunn for dette er et ønske om å få synliggjort de områder og utfordringer som ligger i utformingen av en aktiv oppvekstpolitikk i Sortland. Det vises til tidligere arbeider og prosjekter: Ungdom i Svevet, og prosessplan for ung i Sortland. Videre rapporten sluttrapport ungdom i svevet fra UiN og notatet Å leve er. Kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø skal fungere som styringsverktøyet for kommunen, med visjon om at Sortland kommune skal være et godt sted å vokse i med en differensiert tilnærming som skal passe for alle. Oppvekstplanen skal være visjonær og annerledes. Den skal være styrende for andre planer som innbefatter forebygging Sortland by er et regionsenter. Sortland kommune har et bypreget sentrum som er utsatt for press og utfordringer som preger en typisk by i vekst. Samtidig har Sortland kommune, i enkelte av de perifere områdene, andre utfordringer. Behovet for typer holdninger, verdier og muligheter endrer seg etter en rekke mekanismer i samfunnet, som antall medlemmer i familier, demografisk utvikling og befolkningssammensetning, inntekter mv. Det må fram en bevisstgjøring rundt dette 1

2 1.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning For alle regionale planer og kommuneplaner, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Dette er første ledd i planprosessen og legger grunnlag for utarbeidelsen av kommunedelplanen. Forslag til planprogram for kommunedelplanen er utformet i tråd med plan- og bygningsloven (pbl.) 4-1 og 4-2 jf og ledd og forskrift av 26. juni 2009 om konsekvensutredning kapittel III. En kommunedelplan er en overordnet plan for et delområde i kommunen. Sortland kommune er som planmyndighet ansvarlig for utarbeidelsen av forslag til planprogram. Videre fastsetter Sortland kommune som ansvarlig myndighet planprogrammet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet er også et verktøy som skal bidra til at viktige problemstillinger avklares på et tidlig tidspunkt, samt å sikre at informasjon gis om mulighetene for å bidra i planarbeidet gjennom medvirkning og innspill til gjennomføringen. Ikke minst skal planprogrammet bidra til at planleggingen blir målrettet og forutsigbar. 1.3 Kort om bakgrunn for planen Det vises til notatene og tidligere arbeider: Prosessplan pr 1 november 2011 for Ung i Sortland. Å leve er (forprosjekt til ung i Sortland ). Kartleggingskjema til bruk i kommunene samlet. Sluttrapport Ungdom i svevet UIN rapport Med utgangspunkt i disse arbeidene skal det lages en plan for oppvekst og oppvekstmiljø for Sortland som skal være banebrytende. Fra regjeringen.no heter det. Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. De sterkeste nasjonale føringene når det gjelder planlegging finner vi i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, som er hjemlet i 3-5 i planog bygningsloven. (Fra iverksettelsen av ny plan- og bygningslov i 2008, vil nye slike retningslinjer hete statlige planretningslinjer, men disse retningslinjene endrer ikke navn.) Retningslinjene stiller flere krav til den kommunale planleggingsprosessen. Kommunen skal blant annet vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen. Et godt beslutningsgrunnlag er avhengig av at konsekvensene både for mindre barn og unge blir tilstrekkelig belyst. Det er kommunens ansvar å se til at dette er gjort. Dersom det i et planforslag ikke er beskrevet hvilke konsekvenser forslaget får for barn og unge, kan fylkeskommune og fylkesmann fremme innsigelse. Retningslinjene gir flere krav til planprosessen, og krav til den fysiske utformingen av arealer for barn og unge. Rundskriv T-2/08 Om barn i planlegging (av 2008) omtaler de rikspolitiske retningslinjene og gir utfyllende veiledning til kommunenes planlegging. 2

3 Den tette, bymessige boligbebyggelsen må utformes slik at området blir godt å leve og bo i, og tilfredsstillende som oppvekstmiljø. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne omgivelser og med forbindelse til omkringliggende naturområder. Nærmiljøets kvaliteter er spesielt viktig for fysiske aktiviteter og sosialt samvær. Dette betyr at den tette, bymessige boligbebyggelsen må utformes slik at området blir godt å leve og bo i, og tilfredsstillende som oppvekstmiljø. Barnehager og lett tilgjengelige, trygge og funksjonelle uterom, lekeområder og møtesteder må planlegges like omhyggelig som hus og leiligheter. Dette står i St.meld. nr 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. Sikre grønnstruktur og friområder i byer og tettsteder, bl.a. gjennom strengere håndheving av rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Dette står i St.meld nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand I meldingen angir Regjeringen viktige arealpolitiske føringer. En av disse sier Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser. Dette står i odelstingsproposisjonen (Ot.prp.nr.32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). Det er viktig å slå fast at folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal- og samfunnsplanlegging, Dette står i St.meld nr 16 ( ) resept for et sunnere Norge. Kommunene (må) i større grad å høre barn meninger om deres møtesteder og lekemiljø og bruke deres meninger og synspunkter aktivt i plan- og beslutningsprosessene i kommunene." Hentet fra St.meld 39 ( ) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. I dette må man spørre seg hvilke oppvekstkjerne har vi i Sortland. Hva er den tuftet på? Oppvekstkjernen relaterer seg til det strukturelle, til barn og unge og disse sine relasjoner, til voksenkontakt alle typer. Videre hvordan skal en definert oppvekstkjerne formidles. 3

4 Relasjoner for barn og unge i Sortland Infrastrukturelle relasjoner (barnehage, skole, kultur, boligmiljø, samfunn) Oppvekst Kjerne Særtrekk Posisjoner Virkelighet Relasjoner til Voksenkontakt Relasjoner til mediene og formidling De fire relasjonene er 1) Hvordan bruken for barn og unge arter seg for de verdiene og visjonene som oppvekstplanen fastsetter. Hvordan har målgruppene (barn, unge, innbyggerne og ansatte i kommunen) forstått intensjonen? 2) Hvordan kan voksenkontaktene for barn og unge ta i bruk verdiene og visjonene? 3) Hvordan kan oppvekstkjernen formidles gjennom mediene? 4) Hva bør infrastrukturen og det strukturelle samfunn være opptatt for å ivareta verdiene og visjonene for et godt oppvekst miljø? 2. Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, slik skissert under: Formannskapet i Sortland er planpolitisk utvalg og er ansvarlig for alle planer som blir utformet og lagt fram til kommunestyret for endelig behandling. Formannskapet fungerer som styringsgruppe og er oppdragsgiver, samt representerer prosjekteier Sortland Kommune. Planene skal behandles etter plan og bygningslovens rammer. Rådmannen fungerer dermed som prosjektansvarlig. En prosjektansvarlig er etter definisjonen den personen som er tildelt hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres innen tildelte rammer, som for eksempel økonomi og tid. Prosjektansvarlig oppnevnes av oppdragsgiver og representerer prosjekteierne i prosjektet. 4

5 Prosjektleder er den rådmannen utnevner til å drive prosjektet fram. Den person som leder det operative arbeidet i prosjektet. Vanligvis engasjert av prosjektansvarlig eller oppdragsgiver. Prosjektleder har ansvar for planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll av prosjektet. Prosjektleder er vanligvis sekretær i styringsgruppen og eller referansegruppen. Det er oppnevnt en referanse og arbeidsgruppe for prosjektet oppvekst og oppvekstmiljø. Dette er en samling av individuelle ressurspersoner som har sagt seg villig til å bistå prosjektet med råd. Referanse og arbeidsgruppen som gruppe har ingen formell myndighet i prosjektorganisasjonen. Arbeidsgruppen vil bestå av: Gruppen ledes av Marianne Andreassen som prosjektleder. Medlemmer er: Gunhild Forselv, ungdomsrådets leder Lena Strand, Sture Jacobsen leder helse og omsorg, Erik Strand leder skole og oppvekst, Sekretær og delprosjektleder Per Sture Helland Pedersen. Prosess og forankring En overordnet oppvekst plan er samtidig en kommunedelplan, hvor en følger lov om planlegging og byggesaksbehandling sine bestemmelser om planprogram. Kommunedelplanen legges inn under Sortland sin strategiske kommuneplan og sidestilles med de andre kommunedelplanene. I planprogrammet fokuseres det på målformuleringer, lovgrunnlag, opplisting av utfordringer, organisering, forankring, framdrift og forholdet til kommunens øvrige planer. I selve planutkastet arbeides det med kunnskapsgrunnlag og analyse, med visjoner og målformulering, med lokal strategi for å nå målsettingene. Iverksetting/oppfølging av prioriterte tiltak, samt forslag til handlinger som kan videre utvikles i for eksempel kommunedelplan for Sortlandskolen og andre planer. 2.2 Medvirkning Det legges opp til en bred medvirkning ut over minstekravet som settes i plan- og bygningsloven. Det rettes ekstra fokus på å få grupper som ungdommer, foreldrer, det frivillige og kommunens institusjoner og avdelinger, med i arbeidet i utviklingen av kommunedelplan oppvekst. Det må og legges opp til et nært samarbeid med NAV, samt enheter i kommunen som myndighet, eiendom, økonomi, helse og omsorg og skole. Aktuelle medvirkningstiltak: - Varsling - Temamøter - Dialogmøter - Deltakelse på bransjemøter. 2.3 Høring Planprogrammet skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling av planoppstart. Høringsfristen for forslaget til planprogram er minimum 6 uker. Det vektlegges at hensiktsmessig informasjon og interesserte parter skal ivaretas. 2.4 Framdriftsplan Utarbeidelse av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter. 5

6 Framdriftsplanen under vil først og fremst gi et bilde på planarbeidets varighet, der varigheten av hver enkelt aktivitet blir fastsatt og plassert i forhold til hverandre, samt inneholder en hensiktsmessig progresjon. Fremdrift for planen gjelder under forutsigbare omstendigheter. Fremdriftsplanen er i grove trekk slik Utarbeidelse av planprogram Annonsering planstart og utsending av planprogram Høring av planprogram (min 6 uker) Vedtak planprogram planutvalget FSK Kartlegging, utredninger og analyser Utarbeide foreløpig planforslag Midtveishøring Utarbeidelse planforslag Planforslag ferdig 1. gangs behandling i planutvalg Offentlig ettersyn (min 6 uker) Bearbeiding planforslag Merknadsbehandling 2. gangs behandling i planutvalg FSK Vedtak i kommunestyre Rammer og premisser 3.1 Gjeldende overordnede føringer Relevante retningslinjer, gjeldende lovgrunnlag og politiske vedtak i Sortland kommune skal legges til grunn i planarbeidet. 3.2 Kommuneplan for Sortland , Strategidokument (Kommuneplanens samfunnsdel) Sortland kommune har en felles og omforent visjon for samfunnsutviklingen: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen. Dette framgår av Samfunnsdelen til kommuneplanen for Sortland som ble vedtatt i Her fremkommer også målet som er å utvikle Vesterålen til et robust og livskraftig samfunn med de kvaliteter og tilbud som dagens innbyggere, i alle aldersgrupper og situasjoner, etterspør og har behov for. Dette vil stå svært sentralt i arbeidet med å utvikle kommunedelplanen for oppvekst. Sortland er et regionsenter og ungdom fra andre områder kommer hit for skolegang. De har også behov for gode vilkår. 3.3 Kommunale temaplaner som er relevant for oppvekstplanen Andre relevante kommunale temaplaner som påvirker arbeidet: 1. Pågående kommunedelplan boligplan 2. Pågående kommundelplan sentrumsplan. 3. Vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan. 4. Pågående kommundelplan for helse, omsorg og folkehelse 5. Trafikksikkerhet. 6. Strategisk IKT-plan for kommunikasjon og bredbånd. 7. Arealplan for Sortland kommune. 8. Annet 6

7 4. Problemstillinger og utfordringer Sortland er regionsenteret i Vesterålen, og trafikknutepunkt for Lofoten og Vesterålen. Den stadig økende utviking i Sortland tettsted ses gjennom utbygging av større boligområder, fortetting av eksisterende boligområder og nybygging i bykjernen, utfyllinger i sundet etc. Sortland ligger mitt i aksen mellom Myre og Melbu. På denne aksen pendler folk relativt mye. Mange vil bo på Sortland og mange arbeider etter aksen Myre, Sortland, Stokmarknes, Melbu. Dette gjelder også for unge mennesker og fører til en egen dynamikk og utfordring. Miljøer blir litt uoversiktlige. Kommunen har et ansvar for å arbeide med tilrettelegging. Historisk har dette til nå dreid seg om arelaplanlegging og utvikling av reguleringsplaner. Dette må fortsette, men kommunen må i tillegg arbeide med et større spekter innen definisjonen av tilrettelegging. Sortland har allerede fått typiske bymessige negative symptomer. Dersom man ikke tar tak i disse symptomene vil det gi seg utsalg på en rekke arenaer. På de arenaer som barn og unge søker til er kanskje de første som får merke de negative effektene, hvis man ikke tar tak i symptomene. Det er ikke samfunnøkonomisk lønnsomt å la være å ta tak i disse utfordringene. Det er det også for den kommunale øknomi. 4.1 Utfordringer Utfordringer blir dermed, med utgangspunkt i mange perspektiver: Har vi gode nok boligområder som er med på å fremme trygghet og trivsel for barn og unge. Har vi god nok infrastruktur og fasiliteter som gir et godt fundament for god oppvekst. Har vi en kommunal organisasjon som har de verdier og visjoner som må til for å ivareta de unges behov. Har vi i kommunen en voksenbefolkning som er med på å skape gode holdninger og som driver ivaretaking godt nok. Klarer vi som samfunn å formidle dette ut også blant barn og unge. Hva er disse visjonene sitt fundament og hvilken kultur skal de representere. Er visjonene framtidsrettet nok og er dette integrert nok. Hvordan møte en økt flerkulturell sammensetning av befolkninga? 4.2 Beslutningspunkter og milepæler Beslutningspunkter B punkt Temaer for å nå målsetningene i forstudiet 1 Oppstart: Strategidiskusjoner med arbeidsgruppe for å nå de utfordringer som er satt i tidligere prosjektene som Ung i Svevet. 2 Løpende rapportering til politisk ledelse. Innen Frist Ansvarlig Navn Rådmannen skal innstille på om kommunedelplan for oppvekst skal starte og om planprogrammet skal legges fram for formannskapet Pr milepæloppnåelse Rådmannen orienterer politisk ledelse. 7

8 3 Prosjektet evalueres og reorganiseres Rådmannen evaluerer prosjektet i samråd med politisk ledelse. Milepæler 1. At det utformes et planprogram for utvikling av kommunedelplan for oppvekst som legges fram for formannskapet ( dette notatet) 2. At det utformes en søknad til Fylkesmannen om tilskudd innen 15 oktober At det utarbeides en oppvekstpolitisk plan for Sortland kommune i løpet av At oppvekstplanen er visjonær overordnet og annerledes. 5. At det arbeides i samarbeid med Fylkesmannen, forskningsinstitusjoner, forvaltningen forøvrig og kommuner i nærområdet om produktutvikling jf planarbeidet. 6. At kommunen sine enheter får oppvekstvisjoner som en forstått og integrert verdi. 7. At kommunen går i samarbeid med det frivillige og foreldrene om oppvekstvilkår i takt med befolkningsøkningen som vil komme. 8. At det også fokuseres på oppvekstvilkår i distrikt i Sortland 4.3 Risikoanalyse og kvalitetssikring Kommunen, også i samarbeid med andre kommuner og fylkesmannen legger vekt på å utforme en kommunedelplan for oppvekst, som integrert i det øvrige planverket. At kommunen har fått en bedre virkemiddelbruk i samarbeid med Fylksmannen og andre i forvaltningen. Det må arbeides med følgende retninger, samtidig, i et helhetlig perspektiv. Unge og det de er opptatt av, samt forståelse. Den kommunale og samfunnsmessige infrastruktur som tilrettelegger for god oppvekst. Forelder og voksenkontakt for øvrig. Hvordan være en god rollemodell Verdiformidling vedr oppvekst gjennom media. De gode historiene og om muligheter. Kultur og holdninger integrert i kommunens avdelinger, i det frivillige og hos familie. Kvalitetssikring Fylkesmannen ønsker nye tanker og utvikling av løsninger som fører til: Et velfungerende oppvekstmiljø. At denne utviklingen skjer i samarbeid med og mellom de nærliggende kommunene i regionen. Det er viktig med erfaringsutveksling og samarbeid for å kunne få til gode strategier for å nå målsetningene. Sortland må foran og ta initiativ til dette, siden byen og kommunen er et regionsenter. 4.4 Gjennomføring Hovedaktiviteter Det tas sikte på å utrede en oppvekstpolitisk plan. Videre tas det sikte på å gjennomføre samarbeid med kommunene i regionen, samt med forvaltningen forøvrig. Utrede kriterier og grunnlag for bevisstgjøring i hos alle avdelinger i kommunen, samt det frivillige og hos foreldre. Barn og unge må også bli hørt ytterligere. Arbeide med vilkår og nødvendig infrastruktur for å få til gode oppvekstvilkår.. Større samhandling mellom private og offentlige krefter. Sterkere koordinering mellom kommunene i regionen i det daglige. 8

9 Verdier kan sammenlignes med personlighetstrekk. Det er få men sterke begrepene som skal betegne Sortland kommune som organisasjon (tidligere rådmann Leif Hovden). Dette kan overføres til hele samfunnet med oppvekst som kjerne. Verdiene trygghet og respekt, humør og entusiasme, åpenhet og ærlighet bør gjelde for alle innbyggerne. Får vi det til så blir det et godt samfunn i Sortland og i Vesterålen 4.5 Ledelse og resultatoppfølgingssystem Sortland kommune har startet arbeidet med å implementere et helhetlig styringssystem for kommunen. I dette arbeidet vil det være naturlig at ledere blir vurdert etter de resultater over tid som eksempelvis den enkelte avdeling og enhet har å vise til. Dette gjelder evne til koordinering eksternt og internt, medarbeidertilfredshet, sykefravær og andre områder. I utviklingen av kommunedelplanen, vil det bli rettet fokus på hvordan helhetlig styringssystem kan støtte opp om resultatforbedringer i kommunen og i interaksjon med samarbeidende parter i næringsliv og eksterne institusjoner i arbeidet for en balansert boligutvikling i kommunen. 9