PLANPROGRAM HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 PLANPROGRAM datert dato Vedtatt av Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

2 INNHOLD 1 Innledning Om kommunedelplanen Formål Muligheter og utfordringer Ny kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan Erfaringer med gjeldende kommuneplan Hovedtemaer og problemstillinger i ny kommuneplan Arealbehov Kapasitet i anlegg Kompaktanlegg Tilrettelegging for friluftsliv Samarbeid mellom offentlige og private aktører Nærmiljøanlegg Registrering av idretts -, nærmiljø - og friluftsanlegg: Statlige, regionale og kommunale føringer for kommunedelplanarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Organisering og prosess Organisering Prosess Fremdriftsplan

3 1 INNLEDNING 1.1 Om kommunedelplanen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en plan for kommunens virksomhet innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal nå revideres og det er laget ett høringsforslag til planprogram for ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune Jamfør Plan og bygningsloven 4-1 skal det utformes et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Gjeldene kommunedelplan har vært førende for den årlige revideringen av handlingsprogrammet for prioritering av spillemidler og er et krav fra Kulturdepartementet for å kunne søke om spillemidler årlig. 1.2 Formål Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har formål å være et administrativt og politisk styringsverktøy i perioden, samt danne grunnlag for en behovsstyrt og realistisk utvikling og prioritering av idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg i kommunen. Målet med planarbeidet er å evaluere gjeldende kommunedelplan og sikre en grundig gjennomgang av nåværende status for anlegg og arealer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunen. Planarbeidet vil også legge grunnlag for en god strategi og helhet i det videre arbeidet på feltet, samt se på potensialet for det videre samarbeidet med det frivillige. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal bidra til å: Sikre langsiktig styring, prioritering og helhet i anleggsutbyggingen Gi et godt grunnlag for vurdering av arealer til fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett Danne grunnlag for strategier for tilrettelegging av møteplasser for fysisk aktivitet i nærmiljøet, slik at flere skal ha mulighet til å være aktiv Gi en oversikt over dagens aktivitetsmuligheter i kommunen, samt belyse mulige aktivitetsmuligheter i planperioden Bidra til å tilrettelegge for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Videreføre samarbeid med frivillige organisasjoner om vedlikehold, merking og skilting av turstier. 2

4 Videreføre et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging. 1.3 Muligheter og utfordringer En aktiv befolkning med muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er grunnleggende for et godt lokalsamfunn og et viktig ledd i folkehelsearbeidet. Ullensaker er en av Norges mest attraktive kommuner å flytte til. Det forventes fortsatt økt befolkningsvekst i Ullensaker de kommende årene. Det gir kommunen utfordringer knyttet til arealbehov og prioriteringer i arbeidet med å tilrettelegge for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å bedrive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Flest mulig, uavhengig av forutsetninger, skal ha mulighet til å utøve en aktivitet som er tilpasset deres behov og preferanser. I tillegg ønsker kommunen å stimulere til at flere skal være fysisk aktive. Den organiserte idretten og friluftsorganisasjoner er viktige premissleverandører for fysisk aktivitet og folkehelsen generelt. Videre er skolesektoren en aktiv bidragsyter i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet blant barn og unge, og samtlige av overnevnte interessenter må vies fokus i planprosessen og i etterkant av planarbeidet. Ullensaker bør i fremtiden ha fokus på å føre en mer behovsrettet anleggs- og arealpolitikk som bidrar til å sikre bedre rammevilkår for fysisk aktivitet (herunder idrett og friluftsliv) som gagner flest mulig, i deres nærmiljø. Samtidig er det viktig i et samfunnsperspektiv å kunne sammenstille anleggs- og arealpolitikken opp mot andre sentrale målsetninger for folkehelsearbeid, og bo og levevilkår i Ullensaker. I forbindelse med planarbeidet blir det gjennomført en kartlegging av anleggsbehovet sett opp mot medlemstall i organisert idrett og innbyggertall. Gjennom planperioden bør det også rettes særlig fokus på å fange opp og sammenstille behovene fra egenorganisert aktivitet innen fysisk aktivitet og friluftsliv 1.4 Ny kommunedelplan Rullering av kommunedelplanen skjer vanligvis en gang i løpet av hver valgperiode, dvs. ca. hvert fjerde år. Første fase i arbeidet med rullering av kommunedelplanen er utarbeidelse og fastsettelse av et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal etter høringen fastsettes av Kommunestyret. Forslag til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører samtidig som det legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven

5 2 GJELDENDE KOMMUNEDELPLAN Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Ullensaker, ble vedtatt av kommunestyret PS 53/ Erfaringer med gjeldende kommuneplan Anlegg i gjeldende kommunedelplan er i stor grad enten bygget eller er vedtatt bygget.. 3 HOVEDTEMAER OG PROBLEMSTILLINGER I NY KOMMUNEPLAN Ullensaker er en kommune i sterk befolkningsvekst og har per 2. kvartal 2018 en befolkning på innbyggere. Følgende utfordringer og tema bør belyses i ny kommunedelplan. 3.1 Arealbehov En av de største utfordringene for kommuner i sterk vekst er å avsette areal til nye idrettsanlegg. Mange idrettsanlegg krever store areal, og i en vekstkommune vil disse arealene være under konstant press, både i forhold til kommunale behov og i forhold til private utbyggere. Det er derfor viktig at man avsetter areal til idrettsanlegg så tidlig som mulig, mens det fortsatt er tilgjengelige, kommunale områder. Private areal kan også være aktuelt, men disse idrettsanleggene vil kunne få en svært høy kostnad dersom man først må erverve grunn. 3.2 Kapasitet i anlegg Idretten i Ullensaker har per i dag relativt gode forutsetninger når det kommer til kapasitet på ulike anlegg, men det er store variasjoner mellom anleggstyper. Telemarksforskning er engasjert til å utarbeide en idrettsindeks for Ullensaker i Med tanke på den forventede befolkningsveksten, og utviklingen innenfor ulike idretter, er dette et viktig fokusområde fremover. 4

6 3.2 Kompaktanlegg Befolkningsveksten vil medføre store endringer i innbyggernes behov for tjenester fra Ullensaker kommune. Dette innebærer at driftsøkonomien kommer til å bli langt mer presset i fremtiden enn den er i dag. Det er derfor viktig å planlegge og bygge kompakte idrettsanlegg der driftskostnaden kan reduseres mest mulig. Arealbegrensninger på offentlige eiendommer og tomteprisene i kommunen peker også mot arealeffektive anlegg. Man må legge til rette for mye aktivitetsareal på de tomtene som er tilgjengelige for idrett. Samlokalisering av idrettsanlegg er også viktig i et idrettsfaglig perspektiv, da det skaper bedre idrettsmiljøer og fremmer samarbeid på tvers av idretter. 3.3 Tilrettelegging for friluftsliv Flere innbyggere i kommunen gir også flere brukere av våre friluftsområder. Dette vil, i kombinasjon med et våtere klima, føre til større slitasjeproblematikk. Dette innebærer at man i større grad enn tidligere må tilrettelegge enkle friluftsareal i nærområdene. Behovet for tilrettelegging vil øke i fremtiden. Da er det viktig å ha et gjennomtenkt standpunkt i synet om tilrettelegging kontra urørt natur. Hvor og hvor mye skal man tilrettelegge for å styre trafikk og unngå slitasje på utsatte steder. 3.4 Samarbeid mellom offentlige og private aktører Det har kommet frem ønsker om flere store og kostnadskrevende idrettsanlegg i kommunen. Enkelte av disse anleggene kan foruten å være idrettsanlegg, også ha en stor kommersiell verdi. I disse tilfellene bør man vurdere muligheten for offentlig/privat samarbeid. Dette temaet bør man drøfte for å finne ut hvilke samarbeidsformer kommunen kan tenke seg, og hvordan større anleggsutbygging bør skje. Dette ikke bare for å finansiere nyanlegg, men også for å sikre driftsformer som gjør at anlegg kan utnytte den kommersielle siden. I merverdiavgiftsreglementet settes det flere begrensninger for kommunalt eierskap i slike sammenhenger. Man må utrede ulike investerings-, eierskaps- og driftsmodeller for dette. Med privat skal det også forstås om frivillig lag kan i større grad drifte kommunale anlegg og friluftsområder. Det er flere slike ordninger i dag. 3.5 Nærmiljøanlegg Det skal bygges høyt og tett i sentrale Jessheim og rundt knutepunkter i kommunen. Dette stiller store krav til ivaretakelsen og utformingen av de uteområdene som finnes. Det blir viktig å bygge opp gode nærmiljøanlegg med aktiviteter for flere aldersgrupper. Kvaliteten på nærmiljøanleggene må være av en art som både innbyr til aktivitet, rekreasjon og ivaretakelse av estetiske byrom. Det er viktig å være tidlig «på banen» i de ulike utbyggingsprosjektene slik at areal blir sikret og muligheten for medfinansiering utredet. 5

7 3.6 Registrering av idretts -, nærmiljø - og friluftsanlegg: Oppdatere status på eksisterende anlegg med fokus på: - mangler og behov for utbedringer - tilrettelegging for funksjonshemmede - registrering av hvilke aktiviteter som foregår i anleggene - drift og vedlikehold - utnyttelse av eksisterende anleggsmasse 4 STATLIGE, REGIONALE OG KOMMUNALE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET Nedenfor presenteres de viktigste føringene planverket må forholde seg til. Ytterligere føringer vil bli beskrevet i plandokumentet. 4.1 Nasjonale føringer St. meld. 26- Den norske idrettsmodellen ( ) St. meld 18 - Friluftsliv ( ) St. mld nr 19 - Folkehelsemelding ( ) St. meld nr 39 Frivillighet for alle ( ) (ny melding under utarbeidelse) Plan og bygningsloven Friluftsloven (LOV nr.16) Kulturdepartementet - Gjeldende bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Klima- og miljødepartementet - Handlingsplan for friluftsliv (2018) 4.2 Regionale føringer - Regionalplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Akershus for Regionalplan for areal og transport (og klima) i Akershus Kommunale føringer - Kommuneplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Folkehelseplan Ullensaker kommune - Strategidokument for friluftsliv Kommunale føringer under utarbeidelse: - Høringsforslag kommuneplan Frivilligstrategi 6

8 5 ORGANISERING OG PROSESS 5.1 Organisering - Kommunaldirektør for plan, kultur og teknisk har det administrative ansvaret for planarbeidet. - Styringsgruppen består av ledergruppen i plan, kultur og teknisk. - Avdelingsleder for park og idrett leder planarbeidet. - Det vil bli satt sammen plangrupper for å arbeide med ulike problemstillinger ved behov. 5.2 Prosess Når planprogrammet er fastsatt begynner arbeidet med selve planen. Etter en lengre fase med kartlegging, medvirkning og samråd med berørte interessentgrupper utarbeides et planforslag. Planforslaget sendes deretter på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Innspillene vurderes og planforslaget kan bearbeides før det eventuelt legges ut til nytt offentlig ettersyn. Den endelige kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv vedtas av kommunestyret. Etter antatt fremdriftsplan vil dette skje i løpet av sensommer eller høst Fremdriftsplan 8. og 10. Oktober Forslag til planprogram: 1. gangs behandling i ungdomsrådet og 2018 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 15. Oktober 2018 Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker med varsel om oppstart av planarbeidet. Høringsfrist: 25.november Januar 2019 Forslag til planprogram: 2. gangs behandling i kommunestyret. Februar april 2019 Medvirkningsprosess. Innhenting av informasjon. Dialog. Planarbeid. Utarbeide forslag til kommunedelplan. Mai 2019 Forslag til kommunedelplan: 1. gangs behandling i kommunestyret. Mai- juli 2019 Forslag til kommunedelplan sendes på høring og legges ut til August - september 2019 offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Høringsfrist: Forslag til kommunedelplan: avsluttende behandling i kommunestyret. 7