PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER

Transkript

1 Rådmannen PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER HØRINGSUTKAST Postadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Besøksadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Telefon: Telefaks: Org.nr.: Bankkonto:

2 Side 2 av 9 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet Hva er et kulturminne? Hva er en kommunedelplan for kulturminner? 4 2. MÅLET MED PLANARBEIDET 5 3. RAMMER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer 6 4. PLANPROSESSEN Organisering Medvirkning Fremdriftsplan Økonomi / ressurser 7 5. KOMMUNEDELPLANENS INNHOLD 8 Referanser 9

3 Side 3 av 9 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Alle har et felles ansvar for å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og landskap for kommende generasjoner. Den offentlige forvaltningen har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminneforvaltningen oppfylles. Gjennom bruk av plan- og bygningsloven i arealplanleggingen er kommunene helt sentrale i dette arbeidet. Det er en forventning fra Regjeringen at kommunene registrerer og verdsetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Vest-Agder fylkeskommune som regionale kulturminnemyndigheter har her en veiledningsrolle. En kommunedelplan for kulturminner vil være et godt verktøy og gi et solid grunnlag for all videre arealplanlegging. Det er en nasjonal målsetting at alle kommuner lager en kulturminneplan innen Riksantikvaren bidrar med inntil kroner til kommuner som ønsker å lage kulturminneplan. 1.2 Hva er et kulturminne? Kulturminner er ifølge kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Det er kulturminneloven som er førende for hva som blir definert som kulturminne i den offentlige forvaltningen. For den enkelte kan alt som minner om folks levde liv og virke, både i nær og fjern fortid, være et kulturminne. Materielle kulturminner er faste og løse kulturminner, som for eksempel bygninger, gravminner og båter. I følge kulturminneloven 4 er det viktigste kriteriet for freding av materielle kulturminner alderskriteriet, med det menes at kulturminner skal være fra tida før Immaterielle kulturminner kan for eksempel være tro, tradisjon og håndtverk. Altså kulturminner som lever videre som kulturytringer i skriftlig form, som eventyr, historie, sang og dans. Immaterielle kulturminner fra før år 1538 er automatisk fredet. Kulturmiljø er en konsentrasjon av flere kulturminner samlet på et sted. Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping.

4 Side 4 av Hva er en kommunedelplan for kulturminner? En kommunedelplan for kulturminner er en temaplan som skal bidra til å øke kunnskapen og engasjementet rundt kulturminner. Planen skal bidra til mer systematisk registering, forvaltning og formidling av kulturminner. Planen skal ha en egen handlingsdel som angir hvordan arbeidet med kulturminner skal følges opp de kommende årene. Handlingsdelen skal rulleres årlig. Tiltak som vil kreve økonomisk oppfølging fra kommunen må inni økonomiplanen for å kunne bli gjennomført. Handlingsdelen vil derfor bli koblet opp mot kommunen sin økonomiplan som er gjenstand for årlig revidering. For samfunnet vil planen være nyttig i form av å skaffe en oversikt over det vi har. Dette skal bedre grunnlaget for å formidle disse verdiene og utvikle næring basert på denne kulturarven. Både barnehager, skoler, lokale lag og næringsliv kan dra nytte av dette. Mer kunnskap om kulturminnene våre kan være grunnlag for undervisning, bruk av teknologi i formidling, utvikling av bøker og som grunnlag for utvikling av nye aktiviteter.

5 Side 5 av 9 2. MÅLET MED PLANARBEIDET Det er første gang det blir utarbeidet en egen kommunedelplan for kulturminner i Kvinesdal kommune og planarbeidet vil av den grunn måtte begrenses noe. Det som ikke kommer med i arbeidet nå, vil måtte bli gjenstand for vurdering ved rullering av planen. Planprogrammet skal legge rammer for og synliggjøre avgrensningen av planarbeidet. Vi ønsker at arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og tiltak i etterkant, skal gi følgende resultat: Økt kunnskap om kulturarven som grunnlag for lokal identitet, aktivitet og verdiskaping. Når kommunedelplanen for kulturminner er ferdig utarbeidet skal vi ha oppnådd følgende: Oversikt over kulturminner Oversikt over prioriterte kulturminner med bakgrunn i verdi Prioritert oversikt over tiltak for videre oppfølging innen kulturminnefeltet Oversikt over stønadsordninger Gjennomført aktiviteter som kan skape interesse og økt engasjement rundt kulturminner Synliggjøre kulturminner som grunnlag for næringsutvikling og reiseliv. 3. RAMMER FOR PLANARBEIDET Kommunedelplan for kulturminner blir utarbeidet i samsvar med føringene i plan- og bygningsloven. Dette innebærer mellom annet medvirkning, offentlig ettersyn i minst 6 uker, egen handlingsdel og vedtak av planen i kommunestyret. 3.1 Nasjonale føringer Nasjonale mål for kulturminneforvaltningen er å finne i St. melding nr. 16 ( ): «Leve med kulturminner»: Å redusere/minimalisere tapet av verneverdige kulturminner. Å redusere/minimalisere tapet av automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal medvirke til å hindre uønsket nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminner.

6 Side 6 av 9 Nasjonale satsingsområde: Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning. Kulturminne i kommunen (KIK): Prosjekt i regi av Riksantikvaren og Direktorat for kulturminneforvaltning med hensikt til å få en bedre oversikt over verneverdige kulturminner i kommunene. Lovverk: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV ): vanligvis omtalt som Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer kommunens ansvar, plikter og krav i forbindelse med planarbeid. Kulturminneloven. 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Agder Regionplan Agder Kommunale føringer Kulturminneplanen er forankret i kommunal planstrategi for Kvinesdal kommune (vedtatt av kommunestyret den ) Kulturminneplanen er ikke forankret i kommuneplanens samfunnsdel fra 2010, men innarbeides ved neste rullering. Samfunnsdelen sier at «Videre utvikling av Kvinesdalssamfunnet må bygge på vår egen identitet, historie, kultur og naturgrunnlag». 4. PLANPROSESSEN 4.1 Organisering Oppdragsgiver: Kommunestyret (forankret i kommunal planstrategi, vedtatt ) Styringsgruppe: Det etableres en styringsgruppe med kultursjef Jan Schou som prosjektleder, der følgende aktører inviteres til å delta: plan- og miljøenheten, kommunalsjef, historielag (1-2 representanter), politisk utpekte representanter. Evt. andre etter behov. 4.2 Medvirkning Planen skal utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og er følgelig underlagt bestemmelsene om medvirkning nedfelt i loven. Kvinesdal kommune ønsker å ha en åpen prosess i arbeidet med kulturminneplanen og legge til rette for medvirkning gjennom forskjellig type aktivitet: Høringsuttalelser: Forslag til planprogram blir første anledning til å komme med innspill i selve planprosessen. Dette og selve planprogrammet blir utlagt til offentlig ettersyn.

7 Side 7 av 9 Temamøter/folkemøter: Det vil være aktuelt å avholde åpne temamøter knyttet til arbeidet. Media: Lokal presse vil være en arena for å sette søkelys på arbeidet med kulturminneplanen. Sosiale medier og kommunens hjemmeside vil være arena for å formidle informasjon om prosessen og aktiviteter knyttet til denne. Lag og foreninger: Kvinesdal historielag blir en naturlig samarbeidspartner i tillegg til andre lag og foreninger med engasjement for temaet. Grunneiere: Informasjon og dialog om innhold og arbeid med kulturminneplanen. Næringsaktører: Dialog og informasjon med næringsdrivende innenfor områder med viktige kulturminner. 4.3 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen gir en grov oversikt over oppgavene i planarbeidet og når de skal gjennomføres. Oppgaver Tidspunkt Utarbeiding av planprogram August 2017 Varsel om planoppstart/planprogram til høring August-oktober 2017 Informasjonsmøte/folkemøte September 2017 Vedtatt planprogram Oktober 2017 Engasjere ekstern konsulent November-desember 2017 Utarbeide planforslag Januar- mai 2018 Første gangs behandling Juni 2018 Høring Juli-august 2018 Informasjonsmøte/folkemøte August 2018 Vedta kommunedelplan for kulturminner November Økonomi/ressurser Riksantikvaren har gitt kr ,- til planarbeidet. I tillegg er det avsatt kr ,- på kommunens eget budsjett. I tillegg vil det bli benyttet egne personalressurser.

8 Side 8 av 9 Kostnader Prosjektledelse Annonsering Medvirkning Administrasjonskostnader Diverse , , , , ,- Sum ,- Det vil bli engasjer ekstern konsulent til å forestå arbeidet med utarbeiding av kommunedelplanen. 5. KOMMUNDELPLANENS INNHOLD Kvinesdal kommune er opptatt av planens nytteverdi og vil derfor fokusere på: Bevare og forvalte kulturminnene Bruk av kulturminner i reiseliv og næringsutvikling Planen skal si noe om de registrerte kulturminnene vi har: Fornminner Verneverdige bygninger Kulturlandskap se egen Kulturlandskapsplan Kulturminne langs vassdrag i Kvinesdal. Omtalt i egen bok: «Alle bekker små». Utgitt av Kvinesdal historielag. Kirkene Kulturmiljø Feda Videre skal planen gå i dybden på enkelte utvalgte tema som er spesielt viktige for Kvinesdal kommune: Knaben Gruvesamfunn

9 Side 9 av 9 Utvandring og Amerikakontakten Sagabygda Kvinesdal Museumsplan Planen skal munne ut i en handlingsplan for bruk, bevaring og forvaltning. De viktige kulturmiljøene på Feda og Knaben er for tiden under regulering i forbindelse med pågående planarbeid. Kulturminnene innenfor disse områdene vil få sin egen beskrivelse og behandling i disse planene. Ut over dette skal det lages eget kart som viser de viktigste materielle kulturminnene i kommunen. Referanser Veileder «Kulturminner i kommunen / kulturminneplan», Riksantikvaren november Riksantikvarens hjemmeside: om KIK (Kulturminner i kommunen).