Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 Innhold 1 Innledning Formålet med planarbeidet Planområdet Rammebetingelser for planarbeidet Rikspolitiske retningslinjer Fylkesplanen Fredrikstaderkæringen Økoløft Gjeldende kommuneplan Innledende arbeidsseminar med politikerne Kriterier for innspill Hovedspørsmål og tema som skal vurderes i konsekvens-utredningen Planprosessen og opplegg for medvirkning Stedsutviklingsanalyse Faser i planarbeidet... 8 Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 2

3 1 INNLEDNING Arbeidet med kommunedelplanen utføres i samsvar med reglene i forslag til ny planlov, jf Ot.prp 32 da det er forventet at vedtak av planen gjøres etter at ny planlov har trådt i kraft. 1.1 Formålet med planarbeidet Gvarv er et av 5 mindre tettsteder i Sauherad kommune. Kommunen har ca 4300 innbyggere. I gjeldende kommuneplan er det avsatt noen arealer til boligbygging i Gvarv, og det største og mest sentrumsnære av disse er nå utbygd. Det skjer også en viss fortetting i Gvarv sentrum. Kommunedelplanen som nå igangsettes skal avklare videre utvikling av boligområder i Gvarv med omland. Sauherad kommune har mottatt henvendelser og innspill til både utvidelser av eksisterende boligområder og forslag om nye boligområder med tilknytning til tettstedet Gvarv. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen ønsker kommunen å gjøre en samlet vurdering av ulike områder som kan være aktuelle for boligutvikling og andre tilhørende funksjoner/infrastrukturer. Planen skal legge grunnlag for at stedets bomiljø, offentlige tjenester, frivillige organisasjoner og næringsliv i et positivt samspill kan utvikle seg til beste for et langsiktig opprettholdbart bosted og lokalsamfunn. I planprosessen vil ulike konsekvenser av alternativene bli vurdert slik at kommunen får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å avsette arealer for framtidig boligutvikling i Gvarv med omland. 1.2 Planområdet Utsnittet viser området for kommunedelplanen. Det vil bli gjort en mer detaljert avgrensing av planområdet i en seinere fase av planprosessen. Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 3

4 2 RAMMEBETINGELSER FOR PLANARBEIDET 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Av overordnede nasjonale føringer er særlig de Rikspolitiske retningslinjene for Samordnet areal- og transportplanlegging jf rundskriv T-5/93 fra Miljøverndepartementet aktuelle. Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter planog bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. 2.2 Fylkesplanen I Fylkesplanen for Telemark for er det beskrevet 4 satsingsområder: Infrastruktur miljøvennlig areal- og transportutvikling Kompetanse Næringsutvikling/utvikling av det gode bosted Kultur og identitet I forhold til utvikling av det gode bosted er det pekt på at hovedutfordringen for utvikling av det gode bosted er å skape attraktive lokalsamfunn for unge voksne. Det betyr igjen å utvikle gode tjenestetilbud som barnefamilier etterspør slik som barnehage og skole, og tilrettelegge for et godt sosialt liv med kulturtilbud og uformelle møteplasser. Å utvikle og synliggjøre kvalitetene og særpreget i lokalsamfunnene er et uttrykt mål i fylkesplanen. De gode bokvalitetene må bli synlige både for de som bor i Telemark og for de som vurderer å flytte hit. Det er også pekt på at dersom noen ønsker store tomter med særlig høy kvalitet og med større frihet til å utforme boligen enn i de vanlige boligfeltene, bør også slike tilbud finnes. 2.3 Fredrikstaderkæringen Sauherad kommune har en bevisst holdning til miljøutfordringene i det moderne samfunn og kommunens ansvar for å integrere miljøperspektivet i all kommunal planlegging. Kommunen har underskrevet Fredrikstaderklæringen hvor hovedbudskap er at kommunene må ta ansvar for en lokal Agenda 21-prosess for å mobilisere innbyggere, organisasjoner og næringsliv, og selv ta i bruk de redskaper den rår over for å skape en bærekraftig utvikling. Et av innsatspunktene i Fredrikstaderlæringen er å utvikle lokale utbyggingsmønstre, spesielt i byer og tettsteder, som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 4

5 2.4 Økoløft Sauherad kommune er etter søknad valgt ut som pilotkommune sammen med 50 andre kommuner i det nasjonale prosjektet Økoløft i kommuner. Prosjektet er en sentral satsing fra LMD der en utfordrer til å øke fokuset og bruken av økologiske varer i kommunal regi. Målet for Økoløft Sauherad er å øke produksjonen og forbruket av økologisk mat i kommunen, og er del av en økologisk stedsutviklingsstrategi for Sauherad. Økosatsingen er også et ledd i satsingen på å gjøre kommunen til et attraktivt sted å bosette seg og bli boende i fordi: - det gis tilgang til økologisk mat - det finnes kunnskap om økologisk mat, økologisk dyrking og matlaging - det kan etableres kontakt mot produsenter av økologisk mat - man får tilgang til kortreist mat 2.5 Gjeldende kommuneplan Gjeldende arealdel i kommuneplan for Sauherad kommune med virkning fra gir innspill og føringer for planarbeidet. Det er også relevant å gjøre en vurdering av hvordan gjeldene plan har fungert i forhold til boligutviklingen i Gvarv tidlig i planarbeidet slik at planprosessen tar inn over seg hva som har fungert godt og problemstillinger som ikke er løst med gjeldende plan. 2.6 Innledende arbeidsseminar med politikerne Formannskapet og Utvalg for næring, plan og teknikk har hatt et arbeidsseminar ved oppstarten av planarbeidet med gjennomgang av planlagt prosess og innspill til blant annet mål og strategi for boligutviklingen. På seminaret ble det arbeidet i grupper for å svare på spørsmålene: 1 Hvordan har gjeldende plan fungert i forhold til boligbygging i Gvarv-området? - Oppfatning at planen har fungert rimelig bra, selv om få områder er regulert til boligbygging i perioden. Samtidig er det skjedd en del fortetting i sentrum og et sentrumsnært boligområde er under utbygging. Det blir reist spørsmål om man har tomter som er attraktive nok. - Gjeldende plan har vektlagt muligheten til spredt boligbygging. I Gvarvområdet er spredt bosetting i hovedsak gjennomført eller godkjent så langt kommuneplanens rammer tillater. 2 Hvor stor er etterspørselen for nye boligområder, og hva slags boliger etterspørres? - Etterspørsel avhengig av hva kommunen kan tilby av tomter - begrensa tilbud på tomter kan også begrense etterspørselen. - Etterspørselen vurderes å være fra middels til stor Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 5

6 - Tror på variert behov for både beliggenhet, boligtyper og tomtestørrelser: sentrumsnært og perifert, leiligheter og eneboliger og ulike tomtekvaliteter som sol, utsikt, klima, nærhet til vann m m. 3 Hva slag strategi / mål ønsker kommunen for framtidig boligutvikling i Gvarvområdet? - Fortetting og styrking av sentrum en hovedstrategi. Mange argumenter: - Viktig for næringslivet i Gvarv - Gir gangavstand til service, butikker, skole - Miljøhensyn; reduserer behovet for å kjøre - Økonomisk for kommunen; bygge videre på eksisterende infrastruktur - Naturkvaliteter i sentrum som nærheten til elva - Obs i f t jordvern kan gi konsekvenser for landbruksareal - Oppgradering og helhetlig plan for sentrum med fokus på grønne kvaliteter som parken, festivalplassen, båthavna og et estetisk sentrum som er velstelt og trivelig med varierende boligtyper. Kunst- og kulturmiljøet aktivt og viktig for Gvarv - Tomtefelt utenfor sentrum må vurderes i forhold til økonomi (infrastruktur), skolevei, press på landbruksareal, kollektivtransport, gang- sykkelvei m m. Ulike felt kan være aktuelle. 4 Hva er kritiske faktorer for å lykkes med boligutvikling i Gvarv? - Tomte- og boligpriser - Ikke konkurere, men supplere Bø som boligområde - Opprettholde og utvikle sentrumsfunksjoner og arbeidsplasser - Godt utviklet offentlig tilbud (skole, barnehage, infrastruktur) - Kulturtilbud og fritidstilbud til barn og unge - Gode miljøkvaliteter og attraktive tomter / boliger 3 KRITERIER FOR INNSPILL Det ønskes innspill til planarbeidet som bygger opp under målet om å styrke Gvarv som tettsted. Innspill bør beskrives og vil bli vurdert i forhold til hvordan forslag til boligområder: - Bidrar til å styrke Gvarv som tettsted - Gir mulighet for trygg skolevei - Bidrar til et variert og attraktivt utvalg boliger for ulike grupper - Forutsetter investeringer i infrastruktur - Berører landbruksareal Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 6

7 4 HOVEDSPØRSMÅL OG TEMA SOM SKAL VURDERES I KONSEKVENS- UTREDNINGEN Et hovedspørsmål i planarbeidet er hvordan lokalisering av alternative boligområder og boligtyper vil påvirke utviklingen av Gvarv som tettsted og hvordan omlandet og ulike kvaliteter her blir berørt. Nedenfor er det satt opp en oversikt over hvilke problemstillinger planforslaget med konsekvensutredning skal belyse. A. Hva er konsekvensene av planforslaget i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging? B. Hva er konsekvensene av planforslaget for regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer og friluftsområder? C. Hva er konsekvensene av planforlaget for jordbruksinteressene innenfor planområdet? D. Hva er konsekvensene av planforslaget for kulturverninteresser innfor planområdet, herunder kulturlandskap? E. Hvilke konsekvenser gir planforslaget for utviklingen av Gvarv som tettsted? F. Hvilke samfunnsmessige konsekvenser gir planforslaget i forhold til kommunal tjenesteproduksjon og tilrettelegging? (Eksempelvis barnehage, skole og teknisk infrastruktur som vann, avløp, vei, gangvei) G. Har planforslaget konsekvenser i forhold til fare for flom, erosjon eller ras i utbyggingsområdene? Det vil bli laget en stedsutviklingsanalyse tidlig i planarbeidet som vil gi viktige innspill til planutformingen og konsekvensvurderingene. (nærmere omtale i kapitel 5). Utover dette forutsettes det at eksisterende kunnskap legges til grunn for konsekvensvurderingene. Planforslaget med konsekvensutredning skal redegjøre for ulike alternativ som har vært til vurdering når det gjelder lokalisering av ny boligbebyggelse. Det skal samtidig gis en begrunnelse for valg av alternativ. Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 7

8 5 PLANPROSESSEN OG OPPLEGG FOR MEDVIRKNING 5.1 Stedsutviklingsanalyse Sentralt i arbeidet med kommunedelplanen er prosess og utforming av en stedsutviklingsanalyse for Gvarv. Dette er et viktig grep i arbeidet med å vurdere alternativer før planen konkluderer med arealbruk og valg av nye boligområder. Analysen legges opp som en åpen prosess med involvering av grunneiere og lokalbefolkning, i tillegg til en planfaglig kartlegging og analyse av tettstedet med omland. Medvirkningsprosessen vil bli vektlagt i arbeidet, og det vil bli holdt egne møter med grunneiere som har konkrete innspill til arbeidet samt et arbeidsseminar for lokalbefolkningen og interessegrupper. Gjennom dette arbeidet skal det settes fokus på spørsmål som: - Hva er bra med Gvarv i dag? - Hvilken type utvikling ønsker vi for Gvarv? - Hvem skal vi bygge for? - Hva er de viktigste kvalitetene i Gvarv og Sauherad? De alternativene som stedsutviklingsanalysen konkluderer med vil bli tatt videre inn i konsekvensutredningen. Medvirkning og involvering vil bli vektlagt i arbeidet for å gi et godt grunnlag for valg av alternativer og bidra til at man får en felles plattform og målsetting for videre bolig- og tettstedsutvikling på Gvarv. 5.2 Faser i planarbeidet Planarbeidet er inndelt i 4 hovedfaser hvor lokal medvirkning og politisk forankring inngår: 1 Innledende arbeid med planprogram. - Formannskapet og Utvalg for næring, plan og teknikk har gjennomført arbeidsseminar med gjennomgang av planarbeidet og innspill til blant annet mål og strategi for boligutviklingen - Ev planforumsmøte med regionale myndigheter - Planprogrammet fastsettes av formannskapet etter høring 2 Stedsutviklingsanalyse - Møte med grunneiere som har kommet med konkrete innspill - Arbeidsseminar med lokalbefolkning, interessegrupper og kommunens politikere og administrasjon 3 Konsekvensutredning - Faglig arbeid som vil inngå i det samlede planmaterialet Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 8

9 4 Utforming av kommunedelplanen med plankart, bestemmelser og konsekvensvurdering - Presentasjon av planforslaget, ev med alternativer i åpent møte - De som har gitt konkrete innspill får planforslaget til høring i høringsperioden Planen skal ferdigstilles og behandles innen utgangen av Forslag til planprogram for kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv-området Side 9