Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR
|
|
- Asbjørn Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med analyser av dataene for Drammen 2012 sammenholdt med data fra tilsvarende kommuner (med innbyggere og over utenom de fire storbyene) og hele landet. For å legge til rette for å følge utviklingen fra 2008 til 2012, har vi tatt med resultatene fra Drammen 2012 i dette notatet. Antall bostedsløse i 2008 var 82 og i 2012 var tallet 117 før vekting. Disse tallene er grunnlaget for prosentene i tabellene. Fem eller færre personer i en kategori er merket med i tabellruta. Tabell 1. Samletabell for kjønn, sivilstatus, alder og utdanning blant bostedsløse i Drammen kommune 2008 og Prosent. Kjennetegn Kjønn - Menn Kvinner Sivilstatus - Enslig Gift/samboende Vet ikke/ubesvart 7 Alder - <25 år år år år år og over Ubesvart 2 - -Sum Gjennomsnitt, år Høyest fullførte utdanning - Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Vet ikke/ubesvart Sum Andelen menn og kvinner blant bostedsløse i Drammen i 2008 var henholdsvis 79 og 21 prosent. Kvinneandelen har økt betydelig fra 2008 til Det er verdt å nevne at andelen menn var høyere og andelen kvinner lavere i Drammen enn for landet som helhet i 2008 (henholdsvis 73 og 27 prosent på landsbasis 2008).
2 2 Sivilstatus varierer også noe fra 2008 til Tallet for gifte/samboende er stabilt; 10 prosent i 2008 og 11 prosent i I 2008 finner vi imidlertid en stor andel som svarer vet ikke eller ikke oppgir sivilstatus. Sivilstatus kan være vanskelig å bestemme for personer uten egen bolig og som kanskje lever en omflakkende tilværelse. Med en så pass høy andel ubesvart/vet ikke er det usikkert hvorvidt det har skjedd en endring fra den ene kartleggingen til den andre i forhold til sivilstatus. Drammen hadde flere unge bostedsløse under 25 år i 2008 enn i 2012 (29 og 19 prosent). Dette er så pass stor nedgang at den neppe kan forklares med en tilfeldig svingning. Drammen hadde flere unge bostedsløse i 2008 enn andelen unge blant bostedsløse på landsbasis. Den relative økningen har kommet i aldersgruppa 34 til 45 år (henholdsvis 15 prosent i 2008 og 27 prosent i 2012). De eldre aldersgruppene er stabile og utgjør en ganske liten andel begge år i Drammen og i hele populasjonen av bostedsløse i Norge. Opplysninger om den bostedsløse personens utdanning er svært usikre i hele datamaterialet og for alle årene kartleggingene av bostedsløse har vært gjennomført. Bostedsløshet, særlig over lengre tid og koblet til andre problemer, er også forbundet med avbrutt skolegang eller manglende avgangseksamener/sluttresultat for deler av skole- og utdanningsforløpet. Selv om de er beheftet med stor usikkerhet gir tallene likevel et bilde av situasjonen. En tredel har bare grunnskole og et fåtall har utdannings på universitet/høgskole. Utdanningsnivået i gruppa er langt lavere enn i resten av befolkningen (jfr. NIBR-rapportene om kartleggingene). Drammen skiller seg ikke vesentlig ut fra landet som helhet verken i 2008 eller Tabell 2. Fødeland/-region blant bostedsløse i Drammen 2008 og Prosent Land/region Norge Øvrige Europa inkl. Russland og Amerika 14 9 Afrika 4 1 Asia 7 4 Vet ikke 0 - Sum Andelen bostedsløse født i Norge i 2008 var lavere i Drammen enn i hele landet; 76 prosent i Drammen og 81 prosent i hele landet (ikke vist i tabellen) var født i Norge. Tabellen viser en økning på ni prosentpoeng fra 2008 til 2012 blant bostedsløse i Drammen født i Norge. Andelen født i andre deler av verden blir relativt sett høyere i 2008 sammenlignet med Men tallet var bostedsløse lavere i 2008 enn i 2012, og antall bostedsløse fra andre verdensdeler er om lag det samme i de to kartleggingene. Økningen i bostedsløsheten siden 2008 har primært kommet blant personer født i Norge. 1 Kategoriene er forandret fra 2008 til Svaralternativene for fødeland/-verdensdel er blitt ganske mye forandret gjennom alle kartleggingene for å tilpasses endringer kategorier for inndeling av verden.
3 3 Tabell 3. Viktigste inntektskilder blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Viktigste inntektskilde Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger 16 9 Pensjon, alder/uføre/annet Attføring/rehabiliteringspenger/introduksjonsst. 18 (39) 2 Sosialhjelp Annet 7 10 Ingen kjente inntektskilder/vet ikke/ubesvart 7 Sum 99 (98) Den første kategorien arbeidsinntekt, dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger regnes som inntekt knyttet til yrkesaktivitet. Denne andelen er klart høyere blant bostedsløse i Drammen i 2008 enn i 2012 og høyere enn i hele populasjonen av bostedsløse. Arbeidsinntekt dominerer i denne kategorien i 2008, men tallene er små (7 personer har arbeidsinntekt) og det er ikke grunnlag for å analysere tallene ytterligere. Profilen i forhold til inntekt er ellers i hovedtrekk den samme i Drammen som landet for øvrig i Vel en fjerdedel (27 prosent/22 personer) av bostedsløse i Drammen i 2008 har mindreårige barn. Inndelt i grupper etter daglig eller delt omsorg og samværsrett, bli det er svært lite antall i hver gruppe. Noen få personer er bostedsløse sammen med barna sine. Til sammen dreier det seg om ti barn som er bostedsløse sammen med en av foreldrene. Tabell 4. Oppholdssteder blant bostedsløse i Drammen 2008 og Prosent Oppholdssteder Uten overnatting/sover ute 0 - Akutt overnatting/natthjem 17 - Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon Under kriminalomsorgen 11 9 Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet/vet ikke/ubesvart - 13 I 2008 hadde Drammen en svært høy andel bostedsløse i akutt overnatting/natthjem. Drammen hadde på det tidspunktet et natthjem (definert ved at hele eller deler av dagen må tilbringes ut). Det er verdt å merke seg at det ikke var noen bostedsløse uten ordnet overnatting, det vil si personer som sover ute, i Det er grunn til å anta at den gruppa som er i størst risiko for å tilbringe natten ute ble fanget opp av akuttilbudet/natthjemmet. Antall personer i denne gruppa er også svært lav også Andelen i midlertidig botilbud er også lav begge årene sammenlignet med hele landet for de to årene. Andel bostedsløse i henholdsvis institusjon og under kriminalomsorgen (de aller fleste under KO er i fengsel) ligger om lag på landsnivå både i 2008 og Drammen lå litt over landsgjennomsnittet i andel bostedsløse personer som oppholder midlertidig hos venner, kjente eller slektninger i Gruppa omfatter to av fem bostedsløse (40 prosent). Fra 2008 til 2012 finner vi en : Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad
4 4 betydelig økning i denne kategorien: I 2012 bodde halvparten av bostedsløse i Drammen midlertidig hos venner, kjent og slektninger. Tabell 5. Lengde på oppholdet i kartleggingsuka blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Lengde på oppholdet Inntil 3 uker uker 6 mnd Over 6 mnd Vet ikke/ubesvart - 24 Sum Ganske få (13 prosent) i 2008 har vært i samme situasjon mindre enn tre uker og anda færre i Nesten halvparten har vært i samme situasjon mellom tre uker og seks måneder i En betydelig andel (38 prosent) har vært i samme situasjon mer enn seks måneder. Samlet kan det se ut til at andelen bostedsløse som er lenge i samme situasjon har gått ned fra 2008 til Men en av fire har ukjent lengde på oppholdet i 2012, og dette forstyrrer grunnlaget for å sammenligne mellom de to kartleggingene. Tabell 6. Bostedsløshetshistorie blant bostedsløse i Drammen i 2008 og Prosent Varighet av bostedsløsheten Tilbakevendende over flere år Mer enn halv år Et nytt akutt problem Annet/vet ikke/ubesvart En av tre i 2008 har en historikk med bostedsløshet som tilbakevendende problem over flere år. En av fire har vært bostedsløse mer enn et halvt år. Disse gruppene karakteriseres som langvarig bostedsløse. En av fem opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Profilen er den samme i 2008 og 2012, med en klar overvekt av personer som har en lengre bostedsløshetshistorikk. Andelen annet/vet ikke/ubesvart er svært høy begge årene. I 2008 er denne kategorien om lag på nivå med landet som helhet, mens den i 2012 ligger over landsgjennomsnittet. Siste del av kartleggingen av bostedsløse omfatter en rekke spørsmål om problemer bostedsløse personer oftere enn andre vil være berørt av. Neste tabell viser fordeling på disse variablene for Drammen i Deretter er tallene for 2008 og 2012 vist med søylediagram. 3 Tabellen bruker svaralternativene fra skjemaet i 2008, svaralternativene ble mer findelt i 2012
5 5 Tabell 7. Problemsituasjoner og tiltak blant bostedsløse i Drammen Prosent Problemsituasjoner og tiltak 2008 Avhengig av rusmidler 65 Psykisk sykdom 32 Udekket behov for oppfølging i bolig 23 Kastet ut av boligen siste 6 mnd 22 Høy gjeld/gjeldsoffer 20 Tap av bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt 20 Utskrevet fra institusjon for rusbehandling siste 6 mnd. 20 Tap av bolig pga. skade/uro/konflikt siste 6 mnd. 15 Løslatt fra fengsel siste 6 mnd. 15 Bortfall av inntekt siste 6 mnd. 12 Utskrevet fra annen institusjon (ikke rus/psyk. h.) siste 6 mnd. 9 Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom - Utskrevet fra psykisk helsevern siste 6 mnd. - Tap av bolig pga ubetalt husleie/lån siste 6 mnd. - Kan ikke bo i boligen pga. utsatt for trusler/vold siste 6 mnd. - Flyttet pga. trakassering/diskriminering - Avhengighet av rusmidler er det mest utbredte problemet blant bostedsløse generelt i alle år kartleggingene har vært gjennomført. I 2008 er nærmere to av tre bostedsløse i Drammen avhengige av rusmidler. En av tre har en psykisk sykdom eller lidelse. En av fire har et udekket behov for oppfølging i bolig og nesten like mange er kastet ut av boligen sin i løpet av de siste seks månedene. En av fem bostedsløse har høy gjeld eller er gjeldsoffer. Tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller familiekonflikt er den vanligste årsaken til tap eller utkastelse fra bolig. En kryssjekk på variabelen utkastelse fra bolig og variable som måler årsaker til utkastelse eller tap av bolig viser et sammensatt bilde. Noen av personene som har tapt boligen på grunn av samlivsbrudd/familiekonflikt er også kastet ut, men det gjelder ikke alle. Over halvparten må antas å ha flyttet (mer eller mindre) frivillig. Vi ser forøvrig at det er færre som mister boligen fordi de forårsaker skade, vold eller hærverk (15 prosent), og kun et fåtall personer har mistet boligen sin på grunn av husleirestanser eller ubetalt boliglån. Svært få har mistet boligen sin på grunn av at de har vært utsatt for trusler/vold eller på grunn av trakassering og/eller diskriminering (siste radene i tabell 7). Vi skal se litt nærmere på antall/andel bostedsløse som er utskrevet fra institusjon i løpet av de siste seks månedene før kartleggingen ble gjennomført. I 2008 var dette formulert i tre spørsmål: Personen var utskrevet fra institusjon for rusbehandling, fra psykisk helsevern eller fra annen institusjon. Tabell 7 viser at utskriving fra rusbehandling kommer høyt (en av fem) og nesten en av ti er utskrevet fra annen institusjon, og et lite antall er utskrevet fra psykisk helsevern (psykiatri). I 2012 ble det stilt kun ett spørsmål: om vedkommende var utskrevet fra institusjon. For å kunne sammenligne mellom 2008 og 2012 (jfr. figur 1), har vi tatt ut personer som er registrert med utskrivelse fra mer enn en institusjon i 2008 og laget én variabel for uskriving fra institusjon. Et fåtall personer ble utskrevet fra to typer institusjoner. Etter å ha beregnet og tatt ut dobbeltregistreringer fikk vi en andel på 37 prosent utskrevet fra institusjons i løpet av de siste seks månedene. Det er en høy andel. En forklaring kunne vært at institusjoner i spesialisthelsetjenesten var svært viktige respondenter i Men de aller fleste bostedsløse ble registrert av kommunen med den kommunale rustjenesten som viktigste respondent.
6 6 Figur 1. Problemsituasjoner for bostedsløs ei Drammen 2008 og Avhengig av rusmidler Utskrevet fra institusjon Psykisk sykdom Kastet ut av boligen Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/familiekonflikt Skade/uro/konflikt Løslatt fra fengsel Bortfall av inntekt Funksjonshemming/sykdom Ubetalt husleie/lån Utsatt for vold/trusler Diskriminering/trakassering Figur 1 viser problemsituasjoner blant bostedsløse i 2008 og Antall spørsmål om problemsituasjoner var færre i 2008 og det ble ikke spurt om tiltak (som IP osv.). Dette ble lagt til i registreringsskjemaet i Figuren viser at andel med avhengighet av rusmidler var noe høyere i 2008, andel utskrevet fra en institusjonen var mye større, mens det var noe lavere andel med en psykisk sykdom. Utkastelser og høy gjeld blant bostedsløse i Drammen synes å ha økt fra 2008 til Med unnatak av den høye andelen utskrevet fra institusjon i 2008, er hovedbilde eller profilen på problemsituasjoner blant bostedsløse i Drammen likt i de to årene. Med det ene unntaket er profilen for Drammen lik profilen for hele populasjonen av bostedsløse begge år.
Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 1 Innledning... 3 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer...
DetaljerBostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 Figuroversikt... 3 1 Innledning... 4 1.1 Kartlegging av bostedsløse
DetaljerBostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Drammen kommune...
DetaljerBostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer
Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon
DetaljerBostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...
DetaljerBostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune...
DetaljerBostedsløshet i Norge 2012
Evelyn Dyb Katja Johannessen Camilla Lied Torunn Kvinge Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer NOTAT 2013:112 Tittel: Bostedsløshet i Norge 2012. Omfang, kjennetegn og forklaringer
DetaljerBostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer
Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Boligsosial konferanse Kristiansand 6. - 7. februar 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning En bostedsløs person - definisjon
DetaljerEvelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13
Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen
DetaljerBostedsløse i Norge 2016
Bostedsløse i Norge 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Innlegg på frokostmøte i Husbanken, Drammen 29 august 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon
DetaljerBostedsløse Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september Evelyn Dyb. Tlf.
Bostedsløse 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon Personer
DetaljerBakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer:
Notat Til: Eva Milde Grunvald Fra: John Dutton Dato: 01.09.2014 Bostedsløshet i Drammen. Hensikt Bakgrunnen for notatet er følgende problemstilling: Til tross for kommunens økt fokus på boligsosialt arbeid
DetaljerBostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer
Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bolig og tilhørighet Røroskonferansen 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bo og føle seg hjemme - dimensjoner
DetaljerFor hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.
Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall
DetaljerLandsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018
Bostedsløse 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018 Evelyn Dyb OsloMet Storbyuniversitetet i Oslo Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no
DetaljerBolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?
Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person
DetaljerPå ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger
På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar
DetaljerBostedsløse i Norge situasjon og utviklingstrekk
Bostedsløse i Norge 2005 - situasjon og utviklingstrekk Thorbjørn Hansen, 1 Kartlegging av bostedsløse 2005 Oppdrag fra Husbanken Gjennomføres etter samme metode som i 2003 og 1996. Hovedsak er sammenligning
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet
Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det
DetaljerRus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning
Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerForklaringer på bostedsløshet
Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerThorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging
Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging 403 Prosjektrapport 2006 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerSystematisk arbeid mot bostedsløshet nytter
Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerPå randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )
På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet
DetaljerBolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) & Bostedsløsekartleggingen 2016
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) & Bostedsløsekartleggingen 2016 Kartleggingen av bostedsløse 2016 Uke 48 i 2016 var 3909 personer 0,75 prosent bostedsløse per 1
DetaljerInnhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006
3 Innhold Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag...8 Summary...16 1 Innledning...25 1.1 Den nye bostedsløsheten...25 1.2 Uten bolig versus bostedsløs...28 1.3 Innsattes mange problemidentiteter...30
DetaljerBrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område
BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker
DetaljerFacebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i %
Facebook i Norge 3 294 000 har profil (81,5 %) 3 292 000 er brukere (81,5 %) 47 % 53 % Facebook er med god margin fortsatt det mest brukte sosiale mediet i Norge. 8 81% 84% 83% 85% 86% 84% Andelen som
DetaljerBostedsløses kontaktflate
Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate 86 Byggforsknotat, 2006 Byggforsknotat 86, 2006 Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate Emneord: bostedsløse, kartlegging ISSN 0808 1476 ISBN 82 536 0922 1 Copyright
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerMEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »
MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer
DetaljerOslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring
Detaljer9. Sosialhjelp blant unge
Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerEvelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold
8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Troms Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-
DetaljerSykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder
40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerOppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Helse Finnmark HF Brukere med kun psykiske lidelser Kartlegging 2016 Brukere
Detaljer3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse
3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Helgelandssykehuset HF Brukere med kun psykiske lidelser Kartlegging 2016
DetaljerNotat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne
Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
Detaljer1Voksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
Detaljer5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller
5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/samisk høgskole, Guovdageaidnu Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå,
DetaljerVeiviser Bolig for velferd
Veiviser - et verktøy for kommunene på bolig og tjenesteområdet Gir gjennomføringskraft til strategien og bidrar til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. 07.02.2017 Vanskeligstilte -
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien
DetaljerKommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Boliger for fremtiden 14-15. februar 2012 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Bakgrunn og problemstllinger Det lønner
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRINGSSVAR - ENDRING I FORSKRIFT OM BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER INNEN PSYKISK HELSE Rådmannens
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerStatistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan UNN HF Brukere med kun psykiske lidelser Kartlegging 2016 Brukere av helse-
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Nordlandssykehus HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Helse Finnmark HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 218 Notatet er skrevet av Lars Sutterud,
Detaljer5 Utdanning i SUF-området
5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser
Detaljer2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram
2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Helgelandssykehuset HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Nordland Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan UNN HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser Kartlegging
DetaljerBrukerundersøkelser og kvalitetsforbedring
Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring Tyrili FOU har utviklet bruker- og medarbeiderundersøkelser som er tilpasset Tyrilis behandlingsmodell og innhold. Formålet med å gjennomføre denne type brukerundersøkelser
Detaljer9. Tidsbruk og samvær
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter
DetaljerRapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019
Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter Mars 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av forbrukernes holdning til tilkoblede produkter i hjemmet.
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerNotater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater
2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerBARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018
BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerRapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud
Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om
DetaljerFunn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)
Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.
DetaljerFondsundersøkelsen 2013
Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger
DetaljerFerievaner. April 2019
Ferievaner April 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av ferieplanlegging, ferievaner og kjennskap til forbrukerrettigheter ved ulike typer mangler,
DetaljerRBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet
RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Finnmark Kartlegging 2015 Brukere av helse- og
DetaljerTidligere NAV-brukere hva gjør de nå?
Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerPasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene
Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte
DetaljerHoldninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerBrukerPlan. Kommuner i Helse Fonna HF-regionen. Kartlegging 2016
BrukerPlan Kommuner i Helse Fonna HF-regionen Kartlegging 2016 Prevalens Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 Bømlo 9143 50 5,5 Etne 3260 25 7,7 Fitjar
Detaljer