Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse"

Transkript

1 Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

2 1 Innhold Innhold Innledning Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping: Sandnes kommune Bostedsløse personer i Sandnes hvem er de? Sivilstatus og familiesituasjon Oppholdssteder blant bostedsløse i Sandnes Problemsituasjoner Grupper av bostedsløse i Sandnes Bostedsløse personer med rusavhengighet Bostedsløse personer under 25 år Barnefamilier Bostedsløse personer over 55 år Andre grupper bostedsløse i Sandnes... 20

3 2 1 Innledning Dette notatet omhandler bostedsløse personer i Sandnes kommune. Analysen av bostedsløse personer i Sandnes er basert på data samlet inn i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer i Norge (Dyb og Johannessen 2013) 1. I analysen ser vi nærmere på forskjellige kjennetegn ved bostedsløse personer i Sandnes, og sammenligner tallene for Sandnes med hele landet. Notatet er disponert som følger: Først har vi et kapittel som viser den demografiske profilen blant bostedsløse personer i Sandnes, bostedsløse personers oppholdssteder samt deres historikk som bostedsløse. Mot slutten av kapittelet analyseres problemsituasjonene de bostedsløse personene som er kartlagt er berørt av, og til slutt viser kapittel tre kjennetegn ved ulike grupper bostedsløse. Alle tabellene er oppgitt i prosent. Der det er fem personer eller færre i en kategori har vi ikke oppgitt prosentandelen. Dette er markert med Kartlegging av bostedsløse personer Data om bostedsløse personer er innhentet gjennom et spørreskjema til instanser i kommuner og statlige og private aktører som har kontakt med, kjenner til eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Disse er respondenter i undersøkelsen. Respondentene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til på et gitt tidspunkt, uke Kartleggingen av bostedsløse er en tverrsnittstudie, den viser hvor mange personer som er bostedsløse i en bestemt uke, og kjennetegn ved denne gruppa. Nesten identiske kartlegginger har vært gjennomført fire ganger tidligere; i 2008, 2005, 2003 og Definisjon av bostedsløshet I Norge anvender vi en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. 1 Dyb, Evelyn og Katja Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013: 5. Oslo

4 Utdyping: En person regnes i denne undersøkelsen som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, registreres som bostedsløse (Dyb og Johannessen 2013: 35) Antall bostedsløse i Norge Antall bostedsløse i Norge 2012 er personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Antallet er en meget liten økning fra 2008, men befolkningen i Norge har vokst i denne perioden og andel bostedsløse er knepent under 2008-nivået, som var 1,27 pr 1000 innbyggere. Kartleggingen av bostedsløse gjennomføres i 124 kommuner: I alle kommuner med innbyggere og over og i et representativt utvalg i kommuner med færre enn innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn i små bostedsløse (42 prosent av alle) hører hjemme i en av de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostedsløse pr 1000 innbyggere i disse fire byene er 2,23. Samlet antall bostedsløse i kommuner med > innbyggere er bostedsløse og 1,43 pr 1000 innbyggere bostedsløse personer hører hjemme i kommuner med mellom og innbyggere, og bostedsløse målt pr 1000 innbyggere er 1,06. I de minste kommunene med færre enn innbyggere var det i registreringsuken 470 bostedsløse tilsvarende 0,40 pr 1000 innbyggere (Dyb og Johannessen 2013: 14-15). 1.2 Sandnes kommune Sandnes er en by i stor vekst og har nylig rundet innbyggere. De fem siste årene har befolkningsveksten vært på 3,2 prosent, og prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at den forventede årlige befolkningsveksten vil være rundt 2,2 3

5 4 prosent fram til Den største andel av veksten er kommet i den yrkesaktive delen av befolkningen. Sandnes opplever et stadig mer presset boligmarked. En generell situasjon med stor tilflytting, høye og stigende utleie- og salgspriser fører til at stadig flere økonomisk vanskeligstilte blir skjøvet ut av leie/eie-boligmarkedet. Boliger i markedet som tidligere var tilgjengelige for mennesker med mer komplekse problemstillinger, blir nå leid ut til andre grupper. Sandnes kommune merker den voksende utfordringen i form av økt etterspørsel etter kommunale gjennomgangsboliger (utleieboliger), også fra grupper hvor boligbehovet først og fremst skyldes lav inntekt (Sandnes kommune, Årsrapport 2012). Antall bostedsløse i Sandnes I 2012 hadde Sandnes den høyeste andel bostedsløse personer i hele landet, 3,60 bostedsløse per 1000 innbyggere. Totalt var det 244 bostedsløse personer i kommunen i Sandnes hadde også høyeste andel bostedsløse ved forrige kartlegging i 2008, da var det 2,93 bostedsløse per 1000 innbyggere (186 personer). Det kan være flere grunner til at Sandnes er den kommunen som har den høyeste andel bostedsløse personer. Én forklaring kan være at Sandnes er en vekstkommune som opplever et stort press i boligmarkedet. Som nevnt over ser man nå at noen innbyggere i kommunen som søker kommunale boliger gjør det på grunn av at de ikke har mulighet til å betale de høye prisene i det private marked. I en slik situasjon får kommunen flere grupper vanskeligstilte på boligmarkedet, som konkurrerer om et fra før knapt gode; kommunale boliger. Sandnes hatt en nærmest eksplosiv befolkningsvekst og har i løpet av noen tiår gått fra et middels stort sted til å bli en av Norges større byer. Sandnes har en forholdsvis ung befolkning. 28 prosent av innbyggerne er under 20 år mot 25 prosent på landsbasis. I denne typen smeltedigler med rask tilflytting ser en ofte en økning i sosiale problemer. Dels kan det skyldes at infrastrukturen henger etter befolkningsveksten, og dels at mange ulike mennesker skal danne nye lokalsamfunn og finne sin plass i lokalmiljøet. Dette kan også bidra til å forklare den svært høye andelen bostedsløse i kommunene. Et siste moment vi vil nevne er at Sandnes har gjort et usedvanlig godt arbeide med å kartlegge bostedsløse både i 2012 og Grundig arbeid gir et høyere tall og et meget pålitelig tall og det fanger opp en større bredde av bostedsløse personer enn ved frafall av viktige respondenter.

6 2 Bostedsløse personer i Sandnes hvem er de? 5 Registreringsskjemaet, som kommunen har fylt ut for hver bostedsløse person de kjenner til i kartleggingsuka, inneholder en del spørsmål om bakgrunnen til den bostedsløse personen. I det følgende viser vi i korte trekk opplysninger om kjønn, alderssammensetning, fødeland, utdanning, inntektskilder og familiesituasjon for bostedsløse personer i Sandnes kommune. Kjønnsfordeling Tabell 2.1 Andel menn og kvinner blant bostedsløse i Sandnes og hele landet. Prosent Kjønn Sandnes Norge Menn Kvinner Sum Kjønnsfordelingen blant bostedsløse personer i Sandnes skiller seg fra bostedsløse personer i hele landet. 36 prosent av bostedsløse i Sandnes er kvinner mot 29 prosent for hele landet. Andelen menn er tilsvarende lavere sammenlignet med hele landet. Alder Tabell 2.2 Alderfordeling blant bostedsløse i Sandnes og hele landet. Prosent Alder, år Sandnes Norge <25 år år år år år 7 5 >65 år 5 1 Ubesvart 1 1 Sum Gjennomsnittsalder Den største gruppen bostedsløse er mellom år. 26 prosent er i denne aldersgruppen. Litt over en av fem er under 25 år i Sandnes. Dette er omtrent på nivå med bostedsløse personer i hele landet. Gjennomsnittlig alder blant bostedsløse personer i Sandnes er to år høyere enn den er for landsgjennomsnittet. Slår vi

7 6 sammen de to eldste aldersgruppene ser vi at mer enn en av ti, tolv prosent, av bostedsløse personer i Sandnes er over 55 år. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet der bostedsløse personer over 55 år utgjør seks prosent. Fødeland Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse i Sandnes og hele landet. Prosent Land / region Sandnes Norge Norge Øvrige Europa inkl. Russland 5 6 Afrika 4 8 Asia og Oseania 5 5 Nord,- Mellom- og Sør-Amerika Vet ikke/ubesvart 8 3 Sum prosent av alle bostedsløse personer i Sandnes er født i Norge, hvilket er samme andel som for hele populasjonen. Fødeland / -region fordeler seg nokså likt i Sandnes og i hele landet. Det er ett unntak, og det er personer født i Afrika. Blant bostedsløse personer i hele Norge er åtte prosent født i Afrika, mens andelen er fire prosent i Sandnes. Sandnes har en klart høyere andel vet ikke/ubesvart på dette spørsmålet enn landet som helhet. Utdanning Tabell 2.4 Høyeste fullførte udanning blant bostedsløse i Sandnes og hele landet. Prosent Fullført utdanning Sandnes Norge Grunnskole Videregående 7 15 Høgskole/universitet 1 3 Vet ikke/ubesvart Sum I Sandnes er det 41 prosent som oppgis å ha fullført grunnskolen. Dette er omtrent samme nivå som for alle bostedsløse i Norge. Når vi ser på kategorien fullført videregående skole er det derimot en nokså markant forskjell mellom Sandnes og hele populasjonen. Syv prosent av de bostedsløse i Sandnes har fullført videregående, mens andelen er 15 blant alle landets bostedsløse. I kategorien for høgskole/universitet er det en svært liten andel som har fullført denne typen utdanning både i Sandnes og i hele Norge. Opplysninger om utdanning blant bostedsløse personer er blant de mest usikre tallene vi har. I denne tabellen har halvparten enten unnlatt å svare eller svart vet ikke. For hele landet er tallet 44 prosent. 2 Færre enn fem personer

8 7 Inntektskilder Respondentene de som fyller ut skjemaet er bedt om å oppgi viktigste inntektskilde. En del personer kan ha andre inntektskilder i tillegg, men det registreres ikke i denne undersøkelsen. Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Sandnes og hele landet. Prosent Inntektskilder Sandnes Norge Arb.inntekt, dagpenger, sykepenger 8 8 Pensjon: alder/uføre/annet Studielån/stipend - 1 Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder 2 3 Annet 3 4 Vet ikke 12 6 Sum Eneste klare forskjellen mellom Sandnes og landet for øvrig er andelen med sosialhjelp. I Sandens har en av fire bostedsløse sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde, og en av tre i landet som helhet har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. På den andre siden har Sandnes en stor andel vet ikke -svar, slik at det er usikkert om eller i hvor stor grad skiller seg fra landet som helhet her. I de andre inntektsgruppene er det knapt noen forskjeller mellom Sandens og landet. Færre enn en av ti har arbeidsrelatert inntekt blant bostedsløse personer i Sandnes og i Norge generelt (åtte prosent). En av fem har en eller annen form for pensjon som sin viktigste inntektskilde både i Sandnes og hele landet. Det er litt overraskende at andelen er såpass lik da Sandnes har en høyere andel eldre bostedsløse personer som det ville være naturlig fikk en eller annen form for pensjon. En svært liten andel har studielån/stipend som viktigste inntektskilde. Med hensyn til andre offentlige overføringer (arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad) har Sandnes og landet som helhet en nær lik fordeling, 30 og 28 prosent. Ser man de to kategoriene andre offentlige overføringer og sosialhjelp i sammenheng ser vi at det er andre offentlige overføringer som er den hyppigste inntektskilden blant bostedsløse personer i Sandnes, mens det er sosialhjelp som er den hyppigste i hele populasjonen. Det kan tyde på at Sandnes har en mer aktiv tilnæring til sine sosialklinter enn del andre kommuner. 2.1 Sivilstatus og familiesituasjon I registreringsskjemaet spørres det etter en del kjennetegn ved den bostedsløse personen som kan si noe om familiesituasjonen til vedkommende. Dette er interessant fordi det gir et bredere bilde av hvem de bostedsløse personene i Norge er. Det gir imidlertid også informasjon om det er andre enn den bostedsløse personen selv som berøres av bostedsløshet. I det følgende skal vi gi en kort beskrivelse av familiesituasjonen til bostedsløse personer i Sandnes kommune. I forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer har det vært

9 8 mye fokus på barnefamilier. Personer som er bostedsløse med mindreårige barn er beskrevet mer inngående i en egen del i dette notatet (se del 3.3). Sivilstatus Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Sandnes og hele landet. Prosent Sivilstatus Sandnes Norge Enslig Gift/samboende 7 8 Vet ikke/ubesvart 6 3 Sum Tabellen viser at de aller fleste bostedsløse, både i Sandnes og i hele landet, er enslige. Henholdsvis syv prosent i Sandnes og åtte prosent i hele populasjonen er gift eller samboende. Historisk sett har andelen enslige bostedsløse personer endret seg lite fra første kartlegging i 1996 (Dyb og Johannessen 2009) 3. Bostedsløse personer med mindreårige barn Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten barn i Sandenes og hele landet. Prosent. Barn <18 år Sandnes Norge Har barn Har ikke barn Vet ikke/ubesvart 4 7 Sum Nær en tredel, 30 prosent, av bostedsløse personer i Sandnes har mindreårige barn. To tredeler har ikke mindreårige barn. Sammenlignet med alle bostedsløse i Norge er det ingen forskjell mellom Sandnes og landet som helhet. Det er kun fire prosent som svarer vet ikke eller ikke svarer på dette spørsmålet. Det kan tyde på at hjelpeapparatet har god kjennskap til den bostedsløses familiesituasjon. 3 Dyb. E og K. Johannessen (2009) Bostedsløse i Norge - en kartlegging. NIBR-rapport 2009:17. Oslo: NIBR

10 9 Tabell 2.8 Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer i Sandnes og hele landet. Prosent Samvær / omsorg med barn < 18 år Sandnes Norge Daglig omsorg Delt omsorg 7 5 Samværsrett Ikke omsorg el. samværsrett Annet - 8 Vet ikke 7 13 Sum Tabell 2.8 viser fordelingen av type omsorg og samvær med barna for bostedsløse personer som har mindreårige barn. I Sandnes har 42 prosent av de bostedsløse personene, som har mindreårige barn, daglig omsorg for barna. Andelen med daglig omsorg for mindreårige barn er over det dobbelte av andelen for landet som helhet, der den er 20 prosent. Noen flere i Sandens har også delt omsorg enn i landet som helhet (syv versus fem prosent). Derimot er det en noe lavere andel med samværsrett i Sandnes enn i landet generelt: 24 prosent i Sandnes og 30 i hele landet. En av fem bostedsløse personer med mindreårige barn i Sandnes har verken samværsrett eller omsorg for mindreårige barn mot en av fire i hele populasjonen. I kartleggingen av bostedsløse er det også spurt om personen er bostedsløs sammen med sine mindreårige barn. Tabell 2.9 viser fordelingen av svarene på dette spørsmålet. Tabell 2.9 Andel bostedsløse med mindreårige barn som er bostedsløse sammen med barna sine i Sandnes og hele landet. Prosent Bostedsløs sammen med barn <18 år Sandnes Norge Bostedsløs med barn <18 år Ikke bostedsløs med barn <18 år Sum Nær halvparten av bostedsløse personer med mindreårige barn i Sandnes er bostedsløse sammen med barna sine. Dette er en langt høyere andel enn for bostedsløse i hele Norge, der det er en av fire som er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn. 54 prosent av de som har mindreårige barn i Sandnes er ikke bostedsløse sammen med barna. I hele landet er andelen 75 prosent. Ut fra datamaterialet vårt kan vi ikke si noe om hvorfor andelen som er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn er så mye høyere i Sandnes enn det er for hele landet. Vi har imidlertid skrevet en egen del om bostedsløse barnefamilier i dette notatet (se del 3.3). Informasjonen som fremkommer der gir et bedre bilde av hvem gruppen er og hvor de oppholder seg.

11 Oppholdssteder blant bostedsløse i Sandnes Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i et kontinuum mellom å disponere en egen bolig og å være uten overnattingsmuligheter for kommende natt. Mellom disse to posisjonene kan det spesifiseres konkrete oppholdsformer som enten faller innenfor eller utenfor definisjonen av bostedsløshet. Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i den bostedsløse personens oppholdsform på tidspunktet for registreringen. I det følgende skal vi se på hvor bostedsløse personer i Sandnes oppholder seg på kartleggingstidspunktet. Registreringsskjemaet har noen flere svaralternativer enn det som framkommer i tabell 3.1. Vi har slått sammen noen av kategoriene, fordi det blir ganske få personer i noen av kategoriene for Sandnes (se fotnote 3). Tabell 2.10 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Sandnes og hele landet. Prosent.Oppholdssteder Sandnes Norge Uten overnatting/akutt overnatting 4 7 Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon eller fengsel Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet 7 4 Vet ikke/ubesvart 6 3 Sum Det mest interessante funnet i denne tabellen er den høye andelen bostedsløse personer som oppholder seg i midlertidig botilbud i Sandnes sammenlignet med landet som helhet. 43 prosent er i denne oppholdsformen i Sandnes, mens andelen er 26 prosent for hele landet. Mens opphold i midlertidig botilbud er den vanligste oppholdsformen i Sandnes, er det midlertidig opphold hos venner, kjente og slektninger som er den vanligste oppholdsformen for bostedsløse personer i hele landet. 38 prosent er i denne oppholdsformen i hele populasjonen, mens andelen er 24 prosent i Sandnes. Tabell 2.11 viser hvor lenge den bostedsløse personen har tilbrakt på det stedet vedkommende oppholder seg i registreringsuken (uke ). 4 Av hensyn til personvernet er fengsel og alle typer institusjoner slått sammen. Det er en svært liten andel som oppholder seg i fengsel.

12 11 Tabell 2.11 Lenge på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Sandnes og hele landet. Prosent Lengde i oppholdet Sandnes Norge Under tre uker uker 3 mnd mnd. 6 mnd Mer enn 6 mnd Vet ikke/ubesvart 6 6 Sum I Sandnes har halvparten av alle bostedsløse personer vært i situasjonen de var i den aktuelle uka mer enn seks måneder. I landet som helhet er andelen 38. Vi ser at det er en høyere andel med korte opphold i hele bostedsløshetspopulasjonen enn det er i Sandnes. Det kan tyde på at bostedsløse personer i Sandnes enten er bostedsløse i lenger perioder, eller at de oppholder seg lenger i samme situasjon. Tiden tilbrakt i oppholdsstedet for registreringstidspunktet sier noe om hvor lenge den bostedsløse personen har vært i den gitte situasjonen. Det sier imidlertid ikke noe om hvor lenge vedkommende har vært bostedsløs totalt. Noen bostedsløse personer flytter mye rundt, og kan dermed ha korte opphold men likevel være langvarig bostedsløse. Og omvendt, noen bostedsløse kan være uten bolig i seks måneder og oppholde seg på samme sted i alle seks måneder, for så å få en bolig og aldri være bostedsløse igjen. Tabell 2.12 viser bostedsløse personers historie med bostedsløshet i Sandnes og i Norge. Tabell 2.12 Varighet av bostedsløsheten i Sandnes og hele landet. Prosent Varighet av bostedsløsheten Sandnes Norge Tilbakevendende over flere år Varighet mer enn et halvt år Et nytt, akutt problem Annet 4 4 Vet ikke/ubesvart Sum Det er en lavere andel bostedsløse personer i Sandnes som opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år (26 prosent) enn det er i hele populasjonen (31 prosent). Derimot er det en større andel som har vært bostedsløse i mer enn et halvt år (30 prosent i Sandnes mot 25 prosent i hele landet). Legger vi sammen de to kategoriene Tilbakevendende over flere år og Varighet mer enn et halvt år ser vi at Sandnes og landet som helhet er helt likt. I kartleggingen kaller vi disse to gruppene for langvarig bostedsløshet. 27 prosent av bostedsløse personer i Sandnes opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem. Dette er noe høyere enn for landet som helhet. Sandnes har en litt lavere andel som svarer vet ikke eller ikke svarer på dette spørsmålet. Det kan tyde på at hjelpeapparatet i Sandnes har bedre kjennskap til historikken til de bostedsløse personene de er i kontakt med enn gjennomsnittet for landet.

13 Problemsituasjoner I registreringsskjemaet fyller respondentene ut svar på en rekke spørsmål om problemsituasjoner som kan inngå i livet til den bostedsløse personen. Under har vi laget en figur som viser andelen bostedsløse i Sandnes og i hele Norge som er berørt av de ulike problemsituasjonene. Figur 2.1 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Sandens og hele landet. Prosent Helt overordnet viser figur 2.1 at bostedsløse personer i Sandnes i hovedsak er mindre berørt av de ulike problemsituasjonene beskrevet i registreringsskjemaet enn bostedsløse personer i hele Norge. Første linje i tabellen viser at andelen bostedsløse som er avhengig av rusmidler er lavere i Sandnes enn blant alle bostedsløse i Norge. 46 prosent er avhengige av rusmidler i Sandnes, mens andelen er 54 prosent i Norge. Det er en litt høyere andel bostedsløse personer som har blitt kastet ut av boligen sin de siste seks månedene i Sandnes enn blant alle bostedsløse i Norge (31 prosent mot 26 prosent). Et svært interessant funn i denne tabellen er den høye andelen bostedsløse personer med fysisk funksjonshemming og/eller sykdom i Sandnes. Hele 22 prosent oppgis å ha fysisk funksjonshemming og/eller sykdom. Andelen i hele Norge er 10 prosent.

14 Sju prosent av de bostedsløse personene i Sandnes har individuell plan mens andelen i hele Norge er 14 prosent. Begge tallene er lave i forhold til at dette er en gruppe mennesker som ofte har mange og sammensatte problemer. Andelen med individuell plan er imidlertid dobbelt så høy for landet sammenlignet med Sandnes. Den kan også indikere at Sandnes faktisk har færre bostedsløse med sammensatte problemer og flere som bare eller i hovedsak er offer for et svært presset boligmarked enn i de fleste andre kommunene. Utover problemsituasjonene som er nevnt her skiller Sandnes seg lite fra landet som helhet. 13

15 14 3 Grupper av bostedsløse i Sandnes 3.1 Bostedsløse personer med rusavhengighet Rusavhengighet er den vanligste problemsituasjonen blant bostedsløse personer. 54 prosent av bostedsløse personer på landsbasis er avhengige av rusmidler. I Sandnes er andelen 46 prosent, noe som er betydelig lavere enn for landet som helhet. Både på landsbasis og Sandnes har andelen rusavhengige gått ned siden forrige kartlegging i Andelen med rusavhengighet i 2008 var 54 prosent i Sandnes og 59 prosent på landsbasis. Nedgangen i andel bostedsløse har vært større i Sandnes (ned åtte prosentpoeng) enn i hele landet (ned fem prosentpoeng). Tabell 3.1 er en samletabell for en del kjennetegn ved bostedsløse personer med rusavhengighet i Sandnes og, som referanse, alle bostedsløse i Sandnes samt bostedsløse personer med rusavhengighet i hele landet. Tabellen inneholder mange tall. Vi vil ikke kommentere alle tallene, men de kan være nyttig bakgrunn for lesere som jobber i det boligsosiale feltet og med målgruppa i Sandnes. 72 prosent i denne gruppa er menn. Dette er en klart høyere andel enn blant hele bostedsløshetspopulasjonen i Sandnes, men litt lavere enn på landsbasis. Det er altså relativt sett flere rusavhengige bostedsløse kvinner i Sandnes enn generelt blant bostedsløse. Aldersfordelingen blant rusavhengige skiller seg lite fra alle bostedsløse i Sandnes. Det er en litt høyere andel i alderen år og en litt lavere andel over 45 år. Når vi ser på inntektskilder ser vi at det er andre offentlige overføringer og sosialhjelp som er de viktigste inntektskildene for bostedsløse personer med rusavhengighet i Sandnes. Dette gjelder også for Sandnes som helhet. Et interessant funn for denne gruppa bostedsløse personer er den svært høye andelen som er født i Norge. 95 prosent er født i Norge mot 77 prosent blant alle bostedsløse personer i Sandnes og 90 prosent av alle rusavhengige bostedsløse. Om lag en av tre bostedsløse personer som er avhengig av rusmidler oppholder seg i midlertidig botilbud/krisesenter. Andelen i denne gruppa som har denne oppholdsformen er betydelig lavere enn for alle bostedsløse personer i Sandnes (43 prosent). 27 prosent oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Det er om lag på nivå med hele populasjonen av bostedsløse Sandnes. 17 prosent er i fengsel eller institusjon. Dette er den samme andelen som alle bostedsløse personer i Sandnes.

16 Tabell 3.1 Samletabell for bostedsløse personer med rusavhengighet i Sandnes, alle bostedsløse i Sandnes og alle bostedsløse med rusavhengighet i landet. Prosent Kjennetegn ved bostedsløse Rusavh. i Sandnes Alle i Sandnes - Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år år år > 45 år Inntektskilder - Arbeidsinntekt / dag- / sykepenger Pensjon: alder / uføre /annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente / annet / ubesvart Fødeland - Norge Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slekt Midlertidig botilbud / krisesenter Institusjon / fengsel Natthjem / sover ute el. Lignende Annet / vet ikke Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs Nytt akutt problem Annet / vet ikke / ubesvart Viktigste problemsituasjoner - Psykisk sykdom Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom Venter på å komme i behandling Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Personen har høy gjeld/gjeldsoffer Personen er kastet ut av bolig de siste 6 mnd Legemiddelassistert rehab. (LAR) Rusavh. i Norge

17 16 Tre av fire i denne gruppa er langvarig bostedsløse. Dette er langt høyere enn blant alle bostedsløse personer i Sandnes. Kun 10 prosent i denne gruppa opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem. Nederst i tabellen ser vi hvilke problemsituasjoner som er gjeldende for denne gruppa. 30 prosent oppgis å ha en fysisk funksjonshemming og/ eller sykdom. Blant alle bostedsløse personer i Sandnes er andelen 22 prosent, og blant rusavhengige bostedsløse i hele Norge er andelen 11 prosent. Bostedsløse personer i Sandnes, og bostedsløse rusavhengige i Sandnes i særdeleshet, har fysisk funksjonshemming og/ eller sykdom langt hyppigere enn bostedsløse i hele Norge. Ikke overraskende er det en høyere andel i denne gruppa som enten har vært i institusjon eller venter på behandling. 21 prosent venter på å komme i behandling (10 prosent blant alle bostedsløse i Sandnes), og 23 prosent er utskrevet fra institusjon de siste seks månedene (12 prosent for alle bostedsløse i Sandnes). Nest siste linje i tabellen viser andelen bostedsløse rusavhengige som er kastet ut av boligen sin de siste seks måneder. Andelen for denne gruppa er 17 prosent, mens den er 31 prosent blant alle bostedsløse personer i Sandnes. Det kan enten bety at rusavhengige i Sandnes ikke i like stor grad bor i boliger som de kan kastet ut fra, eller at de i mindre grad enn andre grupper kastet ut av boligene. 3.2 Bostedsløse personer under 25 år Fra den første kartlegginga av bostedsløse i 1996 og fram til 2008 økte andelen unge under 25 år. I 2008 var andelen 24 prosent. Kartleggingen fra 2012 viser at andelen nå har sunket litt, til 23 prosent. I Sandnes er andelen unge under 25 år 22 prosent. Unge under 25 år er som oftest i en posisjon i livet der det skjer store forandringer. Mange flytter hjemmefra, tar utdanning og får sin første jobb. Ting skjer fort for unge, også store omveltninger. Å være bostedsløs og under 25 år betyr ofte at utdanning, jobb og andre viktige elementer i livet settes på vent. Bolig er en så viktig del av livet vårt, at det er vanskelig å finne tilhørighet eller utøve vanlige aktiviteter når man ikke har bolig. Å være bostedsløs, uavhengig av hvilken oppholdsform man er i, er en svært marginal posisjon i dagens velferdssamfunn. Og unge mennesker som opplever bostedsløshet har antakeligvis falt igjennom på andre arenaer også. Samletabellen 3.2 viser noen kjennetegn ved unge bostedsløse under 25 år sammenlignet med alle bostedsløse i Sandnes samt unge bostedsløse i hele landet. Vi ser at kvinneandelen blant unge bostedsløse i Sandnes er enda høyere enn blant alle bostedsløse i kommunen. Kvinneandelen er generelt høyere blant unge bostedsløse (høyre kolonne tabell 3.2) enn i populasjonen som helhet, men langt fra så høy som blant unge i Sandnes. Sosialhjelp er den viktigste inntektskilden for 37 prosent av unge bostedsløse i Sandnes. Dette er en langt høyere andel enn blant alle bostedsløse personer i Sandnes, men på nivå med unge bostedsløse generelt. 32 prosent mottar andre offentlige overføringer som sin viktigste inntektskilde. Dette er nokså likt Sandnes som helhet, og noe høyere enn blant unge bostedsløse generelt. Også i denne gruppa er andelen som er født i Norge noe høyere enn den er for populasjonen i Sandnes og

18 17 i hele landet. 85 prosent av de unge bostedsløse i Sandnes er født i Norge mot 77 prosent i Sandnes og Norge. Tabell 3.2 Samletabell for unge bostedsløse personer under 25 i Sandnes, alle bostedsløse i Sandnes og unge bostedsløse under 25 år i landet. Prosent Unge. i Sandnes Alle i Sandnes - Kjønn - Menn Kvinner Inntektskilder - Arbeidsinntekt / dag- / sykepenger Pensjon: alder / uføre /annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente / annet / ubesvart Fødeland - Norge Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slekt Midlertidig botilbud / krisesenter Institusjon / fengsel Natthjem / sover ute el. lignende Annet / vet ikke Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs Nytt akutt problem Annet / vet ikke / ubesvart Viktigste problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler Psykisk sykdom Personen er kastet ut av bolig de siste 6 mnd Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Venter på å komme i behandling Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom Unge. i Norge

19 18 Et interessant funn her er at hele 45 prosent av de unge bostedsløse i Sandnes oppholder seg i midlertidig botilbud. Dette er litt høyere enn blant alle bostedsløse i Sandnes (43 prosent) og langt høyere enn blant alle unge bostedsløse (16 prosent). Andelen som oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger er derimot lavere enn den er i hele populasjonen. 20 prosent av de unge bostedsløse i Sandnes er i denne oppholdsformen, mens andelen er 24 blant alle bostedsløse i Sandnes og hele 54 prosent av alle unge bostedsløse i Norge. Andel i institusjon eller fengsel er om lag på samme nivå i de tre gruppene. En lavere andel (43 prosent) blant unge bostedsløse i Sandnes er langvarig bostedsløse enn blant hele populasjonen i Sandnes og unge bostedsløse i Norge (50 prosent). En av tre unge i Sandnes opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem hvilket er relativt sett flere enn generelt i Sandnes (27 prosent) og langt høyere andel enn blant unge bostedsløse generelt (22 prosent). Avhengighet av rusmidler er mindre utbredt blant unge i Sandnes enn blant alle bostedsløse i Sandnes og unge bostedsløse i hele landet. Utbredelse av psykiske lidelser er som blant alle bostedsløse i Sandnes og litt lavere enn blant unge bostedsløse generelt. Vi ser videre fra tabell 3.2 at utkastelser blant unge i Sandnes er langt mer utbredt enn blant unge bostedsløse generelt. En av fem er utskrevet fra institusjon siste seks måneder. Dette er høyt sammenlignet med hele populasjonen i Sandnes (12 prosent) men betydelig lavere enn blant alle unge bostedsløse (26 prosent). 21 prosent venter på å komme i behandling blant de unge bostedsløse. Blant alle bostedsløse i Sandnes er andelen 10 prosent. 3.3 Barnefamilier I kartleggingen av bostedsløse som ble gjennomført i 2012 var det i Norge 679 barn som var bostedsløse sammen med en forelder (Dyb og Johannessen 2013). I Sandnes er det totalt 244 bostedsløse personer. 30 prosent av disse har mindreårige barn, og nær halvparten av disse er bostedsløse sammen med mindreårige barn. I Sandnes gjelder dette litt over 50 barn som er bostedsløse sammen med en forelder. Antall personer som er bostedsløse sammen med barna sine er lavt og tallene blir dermed svært usikre når vi bryter dem ned på mindre grupper/kategorier. Vi gir her en mer generell beskrivelse av bostedsløse barnefamilier i kommunen. Et overraskende funn blant bostedsløse barnefamilier i Sandnes er at høyere andel menn enn blant bostedsløse barnefamilier generelt. Litt under halvparten av de som er bostedsløse sammen med mindreårige barn er menn, mens tilsvarende tall for hele landet er 23 prosent. Blant personer som er bostedsløse sammen med mindreårige barn i Sandnes er det en litt større andel som er i et parforhold. Likevel er den største andelen enslige. Sammenlignet med alle bostedsløse personer i Sandnes er det en langt lavere andel som er født i Norge blant de som er bostedsløse med mindreårige barn (41 prosent i denne gruppa mot 77 for alle bostedsløse i Sandnes). Personer født i Asia og Oseania utgjør den største gruppen etter personer født i Norge. Sosialhjelp er den viktigste inntektskilde blant personer som er bostedsløse med mindreårige barn i Sandnes. 27 prosent har dette som sin viktigste inntektskilde.

20 Viktigste inntektskilde etter sosialhjelp er arbeidsavklaringspenger. Når en ser på fordelingen av viktigste inntektskilder for denne gruppa i Sandnes og i hele Norge er fordelingen omtrent lik. Definisjonen av bostedsløshet favner mange forskjellige typer oppholdssituasjoner, fra å sove utendørs til det å oppholde seg midlertidig hos venner og kjente. Når det gjelder barnefamilier er oppholdsformen mens de er bostedsløse svært viktig. Det er stor forskjell på hvordan barn opplever bostedsløsheten når de overnatter hos venner og bekjente av foreldrene, og hvis de bor i akutt overnatting med psykisk syke og rusavhengige. Men dersom det midlertidige tilbudet er en overgangsleilighet eller lignende, kan det være like godt eller bedre enn å bo på nåde hos venner eller slektninger, som man kan anta en del bostedsløse personer gjør. I Sandnes oppholder langt de fleste bostedsløse foreldre med barn seg i midlertidige botilbud. Over halvparten oppholder seg her. Vi har ingen analyse av hvilke midlertidige tilbud dette dreier seg om, men det kan være alt fra en midlertidig leilighet til et midlertidig botilbud for vanskeligstilte. Nær en av fem oppholder seg midlertidig hos venner, kjente og slektninger. Det er ingen i denne gruppa som oppholder seg i akutt overnatting eller ikke har ordnet overnatting for kommende natt. Blant de som oppholder seg i midlertidig botilbud har litt under halvparten vært i denne oppholdsformen i mer enn tre måneder. Majoriteten av barna som er bostedsløse sammen med en forelder oppholder seg i midlertidig botilbud. Rundt 40 barn oppholder seg i midlertidig botilbud i Sandnes. Over 30 prosent av foreldrene som er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn i Sandnes har vært bostedsløse i mer enn seks måneder. 44 prosent opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem. Når vi ser på hvilke problemsituasjoner som inngår i livet til de bostedsløse foreldrene er det utkastelse av bolig som er den problemsituasjonen flest opplever. 65 prosent er kastet ut av boligen sin de siste seks månedene. Dette er langt høyere enn for hele populasjonen - både i Sandnes og i Norge. Andelen bostedsløse barnefamilier som har blitt kastet ut av boligen sin siste seks måneder er 26 prosent i hele landet. En av fem har opplevd tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller konflikt de siste seks månedene. Det er litt høyere enn for populasjonen som helhet. På alle andre problemsituasjoner scorer denne gruppa langt lavere enn for populasjonen som helhet i Sandnes og i hele landet. Utbredelse av rusavhengighet er svært liten blant bostedsløse foreldre. 3.4 Bostedsløse personer over 55 år Sandnes kommune har en relativt høy andel eldre bostedsløse personer sammenlignet med landet som helhet (12 prosent i Sandnes og seks prosent blant alle bostedsløse). Selv om andelen eldre bostedsløse er relativt høy, er det ikke mange individer i denne gruppa. Vi har derfor tatt de samme hensyn som vi har gjort med barnefamiliene og beskrevet dem i tekstform. I den eldste aldersgruppen er det en høyere andel menn enn det er i de yngre gruppene. Tre av fire er menn. Majoriteten er født i Norge, andelen er om lag den som for alle bostedsløse i kommunen (75 prosent). Det er imidlertid en nokså høy andel som svarer vet ikke på dette spørsmålet. Pensjon er den viktigste inntektskilde i denne gruppa. 64 prosent har dette som sin viktigste inntektskilde. 19

21 20 Over halvparten i denne aldersgruppa oppholder seg i midlertidig botilbud. Etter midlertidig botilbud er opphold hos venner, kjente og slektninger den vanligste oppholdsformen for denne gruppa bostedsløse. Over halvparten har vært i den oppholdsformen de befant seg i på kartleggingstidspunktet i mer enn seks måneder, og 79 prosent har vært i situasjonen i mer enn tre måneder. Blant eldre bostedsløse personene i Sandnes er det om lag like mange som er langvarig bostedsløse, det vil si mer enn seks måneder, som det er bostedsløse personer som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem. Problemsituasjonene som eldre bostedsløse personer opplever er noe annerledes enn for alle bostedsløse i Sandnes. 40 prosent i denne gruppa er kastet ut av boligen sin de siste seks måneder. Dette er markant høyere enn for alle bostedsløse i Sandnes, og langt høyere enn for landet som helhet. 29 prosent er avhengig av rusmidler. Dette er en langt lavere andel enn både Sandnes og hele landet. Her er det imidlertid er svært høy andel som svarer vet ikke, og det er derfor en del usikkerhet knyttet til dette tallet. Den tredje problemsituasjonen som er fremtredende i denne gruppa er psykisk sykdom. Det er 25 prosent som oppgis å ha en psykisk sykdom. Igjen er det en svært høy andel som svarer vet ikke på dette spørsmålet, hvilket betyr at det er stor usikkerhet knyttet til andelen eldre bostedsløse med psykisk sykdom. 3.5 Andre grupper bostedsløse i Sandnes I det følgende gir vi en statistisk beskrivelse av noen grupper bostedsløse i Sandnes. Tabellene blir ikke kommentert. Det dreier seg til dels om små grupper, slik at tallene blir noe usikre når de brytes ned i underkategorier (en eller to personer fra eller til kan gi betydelige større utslag i prosentandelen). I noen tabeller har vi slått sammen kategoriene for å redusere usikkerheten. Selv om tallene må leses med et visst forbehold, gir de en klar indikasjon på profilen på noen grupper bostedsløse. Også i disse tabellene har vi tatt med fordelingen for alle bostedsløse i Sandnes, men vi har ikke tatt med fordelingen for den aktuelle gruppa bostedsløse på landsbasis.

22 21 Tabell 3.3 Sametabell for personer som er langvarig bostedsløse i Sandnes og alle bostedsløse i Sandnes. Prosent Kjennetegn Langvarig bostedsløse i Sandnes - Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år år år > 45 år Inntektskilder - Arbeidsinntekt / dag- / sykepenger Pensjon: alder / uføre /annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente / annet / ubesvart Fødeland - Norge Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slekt Midlertidig botilbud / krisesenter Institusjon / fengsel Natthjem / sover ute el. lignende Annet / vet ikke Viktigste problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler Psykisk sykdom Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom Personen har høy gjeld/gjeldsoffer Venter på å komme i behandling Legemiddelassistert rehab. (LAR) Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Kastet ut av bolig siste 6 mnd Alle bostedsløse i Sandnes

23 22 Tabell 3.4 Samletabell for akutt bostedsløse i Sandnes og alle bostedsløse i Sandnes. Prosent Kjennetegn Akutt bostedsløse i Sandnes - Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år 34 år > 35 år Inntektskilder - Pensjon: alder / uføre /annet Andre offentlige overføringer og sosialhjelp Fødeland - Norge Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slekt Viktigste problemsituasjoner - Psykisk sykdom Kastet ut av bolig siste 6 mnd Mistet bolig pga. samlivsbrudd el. konflikt i familien siste seks mnd Alle bostedsløse i Sandnes

24 Tabell 3.5 Samletabell for bostedsløse som oppholder seg i midlertidig botilbud og alle bostedsløse i Sandnes. Prosent Kjennetegn I midlertidig botilbud i Sandnes - Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år år år > 45 år Inntektskilder - Arbeidsinntekt / dag- / sykepenger Pensjon: alder / uføre /annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Fødeland - Norge Tid som bostedsløse - Langvarig bostedsløs Nytt, akutt problem Viktigste problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler Psykisk sykdom Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom Mistet bolig pga. samlivsbrudd el. konflikt i familien siste 6 mnd. - Kastet ut av bolig siste 6 mnd Alle bostedsløse i sandnes

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 Figuroversikt... 3 1 Innledning... 4 1.1 Kartlegging av bostedsløse

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Drammen kommune...

Detaljer

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune...

Detaljer

Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 1 Innledning... 3 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer...

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Bostedsløse Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september Evelyn Dyb. Tlf.

Bostedsløse Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september Evelyn Dyb. Tlf. Bostedsløse 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon Personer

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Boligsosial konferanse Kristiansand 6. - 7. februar 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning En bostedsløs person - definisjon

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2016

Bostedsløse i Norge 2016 Bostedsløse i Norge 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Innlegg på frokostmøte i Husbanken, Drammen 29 august 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012

Bostedsløshet i Norge 2012 Evelyn Dyb Katja Johannessen Camilla Lied Torunn Kvinge Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer NOTAT 2013:112 Tittel: Bostedsløshet i Norge 2012. Omfang, kjennetegn og forklaringer

Detaljer

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer:

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer: Notat Til: Eva Milde Grunvald Fra: John Dutton Dato: 01.09.2014 Bostedsløshet i Drammen. Hensikt Bakgrunnen for notatet er følgende problemstilling: Til tross for kommunens økt fokus på boligsosialt arbeid

Detaljer

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996. Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bolig og tilhørighet Røroskonferansen 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bo og føle seg hjemme - dimensjoner

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018

Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018 Bostedsløse 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018 Evelyn Dyb OsloMet Storbyuniversitetet i Oslo Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no

Detaljer

Bostedsløse i Norge situasjon og utviklingstrekk

Bostedsløse i Norge situasjon og utviklingstrekk Bostedsløse i Norge 2005 - situasjon og utviklingstrekk Thorbjørn Hansen, 1 Kartlegging av bostedsløse 2005 Oppdrag fra Husbanken Gjennomføres etter samme metode som i 2003 og 1996. Hovedsak er sammenligning

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Forklaringer på bostedsløshet

Forklaringer på bostedsløshet Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging 403 Prosjektrapport 2006 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær 9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006 3 Innhold Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag...8 Summary...16 1 Innledning...25 1.1 Den nye bostedsløsheten...25 1.2 Uten bolig versus bostedsløs...28 1.3 Innsattes mange problemidentiteter...30

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse TRONDHEIM KOMMUNE Tilbud på gård Brukerundersøkelse 16 Sommeren 16 gjennomførte Enhet for service og internkontroll en brukerundersøkelse overfor brukere som har aktivitetstilbud på de fire gårder som

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Veiviser Bolig for velferd

Veiviser Bolig for velferd Veiviser - et verktøy for kommunene på bolig og tjenesteområdet Gir gjennomføringskraft til strategien og bidrar til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. 07.02.2017 Vanskeligstilte -

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Bostedsløses kontaktflate

Bostedsløses kontaktflate Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate 86 Byggforsknotat, 2006 Byggforsknotat 86, 2006 Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate Emneord: bostedsløse, kartlegging ISSN 0808 1476 ISBN 82 536 0922 1 Copyright

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk

Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Boliger for fremtiden 14-15. februar 2012 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Bakgrunn og problemstllinger Det lønner

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

RVU-analyse sykling i Bergen

RVU-analyse sykling i Bergen RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018 BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging 371 Prosjektrapport 2004 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller

5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller 5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/samisk høgskole, Guovdageaidnu Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå,

Detaljer

Unge i randsonen En kvalitativ studie av unge som står utenfor boligmarkedet.

Unge i randsonen En kvalitativ studie av unge som står utenfor boligmarkedet. Katja Johannessen Unge i randsonen En kvalitativ studie av unge som står utenfor boligmarkedet. NOTAT 2013:108 Tittel: Forfatter: Unge i randsonen En kvalitativ studie av unge som står utenfor boligmarkedet.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer