Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bystyret tar rapporten om bosettingsarbeidet i 2015 til orientering. 2. Rådmannen bes vurdere anmodning om bosetting for 2017 i forslag til økonomiplan for á Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde helse og sosialdirektør

2 â Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport 2015 Hensikten med saken Denne saken er en oppfølging av punkt 2 i bystyrets vedtak i sak 166/2015, behandlet i møtet I henhold til vedtakspunktet legges det frem en resultatrapport om bosetting av flyktninger i Saken gir en oppsummering av hovedfunnene i rapporten, og en kort vurdering av bosettingsarbeidet i Bakgrunn Bystyret behandlet i møtet sak om Asylmottak og bosetting. Følgende vedtak ble fattet: 1. Drammen kommune tar i mot 170 flyktninger i 2016, hvorav inntil 20 er under 18 år 2. Rådmannen bes utarbeide en resultatrapport for bosetting i 2015 som belyser bl.a. tilgang på bolig, resultater fra norskopplæring, overgang til utdanning og overgang til arbeid, behov for kommunale tjenester samt økonomiske og administrative konsekvenser 3. IMDi`s tilleggsanmodning om bosetting vurderes evt. på nytt i tilknytning til resultatrapporten Saksutredning Det vises til vedlagte resultatrapport, med status per I rapporten legges det frem fakta om: 1. Bosettingsarbeidet i Resultater for de som avsluttet introduksjonsprogram i 2015 ( majoriteten ble bosatt i 2013 eller tidligere) 1. Bosetting i 2015 Drammen fikk våren 2015 anmodning fra IMDi om økt bosetting av flyktninger i Bystyret vedtok 16. juni en økning i bosettingen fra 130 til 170 flyktninger i Fakta om de bosatte flyktningene Bystyrets vedtak om bosetting av 170 personer i 2015 ble gjennomført. Majoriteten av de bosatte kom fra Syria, Eritrea og Afghanistan. Det ble bosatt 117 voksne og 20 enslige mindreårige. De øvrige var barn og unge under 18 år. 45 prosent av de bosatte over 18 år har registrert yrkeserfaring fra hjemlandet, og 71 prosent har oppgitt utdanning før bosetting i Norge. Det ble bosatt dobbelt så mange i annet halvår, enn i første. Bolig

3 Det ble benyttet 58 kommunale boliger til bosetting av flyktninger i Av disse utgjør sju boliger bofellesskap med til sammen 16 hybler for enslige voksne.19 personer er bosatt i private boliger. Ved utgangen av året bor alle de bosatte i den boligen de flyttet inn i ved ankomst til Drammen. En dobbelt så høy bosetting i annet halvår som første halvår har ikke påvirket det helhetlige bildet av forholdet mellom tilbud og etterspørsel av kommunale boliger (se tabellen under) Behandlede søknader om kommunal bolig og ventetid på tildelte boliger 1. kv. 15 gj. Snitt 4. kv. 15 gj. Snitt 5. kv. 15 gj. Snitt Antall husstander i påvente av kommunal bolig per dato Herav hustander i påvente av ordinær kommunal bolig Herav hustander med oppfølgingsbehov / tilrettelagt bolig: Psykisk helsesvikt Rusmiddelmisbrukere Behov for omsorgsbolig/tilrettelagt bolig ut fra helseutfordringer Behov for PU boliger Snitt ventetid på tildelte boliger i antall uker 6. kv. 15 gj. Snitt Skole og introduksjonsprogram Det tar i snitt 38 dager fra bosetting til oppstart i program. For flyktninger som kommer direkte fra flyktningleir i utlandet (overføringsflyktninger) tar det lenger tid. 82 av de 117 bosatte over 18 år har startet på introduksjonsprogram. 17 av de 117 bosatte over 18 år har startet på grunnskoleopplæring for voksne Selvhjulpenhet Kostnader til livsopphold og boutgifter dekkes av økonomisk sosialhjelp frem til oppstart i introduksjonsprogram. Etter oppstart mottar flyktningene introduksjonslønn Personer i introduksjonsprogram over 25 år mottar en skattepliktig introduksjonslønn på to ganger grunnbeløpet i folketrygden ( pt. kr ). Personer i introduksjonsprogram under 25 år mottar 2/3 av brutto introduksjonslønn. Enslige over 25 år og par uten barn der begge er i introduksjonsprogram vil med gjennomsnittlig husleie og et forbruk i henhold til SIFO sine veiledende satser kunne forsørge seg selv med introduksjonslønn alene. Øvrige kategorier vil være i behov av supplerende økonomiske ytelser.

4 90 prosent av barnefamiliene som ble bosatt i de tre første kvartalene i 2015 mottok økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig stønad for familiene var ca i løpet av året, med store variasjoner mellom familiene. Av de øvrige bosatte, par og enslige, mottok 65 prosent sosialstønad. Gjennomsnittlig utbetaling for par og enslige som mottok sosialstønad var på ca ,- i løpet av året. Helse Alle flyktninger som har rett til helsetjenester har fått det på linje med kommunens øvrige innbyggere, uten økning av tjenestene. Økonomi Inntekts- og utgiftsestimatene i denne rapporten baseres på kommunens regnskapsførte inntekter og utgifter i 2015 og en beregning av utgifter til generelle kommunale tjenester (for eksempel kulturtiltak, boligadministrasjon, tolk..), for flyktningene som ble bosatt i Regnskapet viser at Drammen kommune hatt en netto inntekt knyttet til de flyktningene som er bosatt i 2015, på ca. 17 millioner kroner. I tillegg mottok kommunen i 2015 et ekstra tilskudd på 2,4 millioner fra IMDi på bakgrunn av større bosetting i 2015 enn opprinnelig anmodning fra IMDi. Netto inntekt det første bosettingsåret er høy. Dette fordi inntektene (Integreringstilskuddet og tilskuddet til enslige mindreårige) er gitt som en fast årlig sats. Denne satsen utbetales uavkortet, uavhengig av når på året den enkelte flyktning bosettes. 66 prosent av flyktningene ble bosatt siste halvår. Utgiftene begynner å løpe fra bosettingsdato. Det første bosettingsåret vil derfor inntektene være høyere enn de faktiske utgiftene, og dette fikk en særlig effekt i 2015 hvor majoriteten av flyktningene ble bosatt først i annet halvår. En beregning av kommunens netto utgifter i et 5- års perspektiv gjøres årlig av Beregningsutvalget. Utvalget består av 21 kommuner, inkludert Drammen kommune. Beregningsutvalgets rapport for 2014 konkluderer med at en ordinær flyktning i snitt vil koste kommunen ca kroner per år. En enslig mindreårig flyktning vil koste kommunen i snitt ca per år. Beregningene er et snitt for de 21 kommunene som deltar i Beregningsutvalget. 2. Overgang til arbeid eller utdanning - Resultater for de som avsluttet introduksjonsprogram i 2015 Majoriteten av flyktningene som avsluttet introduksjonsprogram i 2015 ble bosatt i Drammen i 2013, eller tidligere. Ingen av disse ble bosatt i Det var 85 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i Resultatet for 2015 viser at 34,5 prosent av flyktninger og innvandrere gikk over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. I 2014 var andelen 37 prosent. Hvis en ser på andelen som gikk ut i arbeid isolert sett, var denne andelen 18 prosent i I tillegg gikk 15 prosent over i grunnskole. 70 prosent av deltakere som har avsluttet introduksjonsprogram for to år siden er i jobb eller utdanning.

5 Rådmannens vurdering Bosetting av flyktninger er et arbeid som involverer mange av kommunens virksomheter. Da bystyret økte bosettingsvedtaket fra 130 til 170 i juni 2015, iverksatte rådmannen en tett oppfølging og involvering av alle berørte virksomheter. Resultatrapporten viser at bosettingsarbeidet i 2015 er gjennomført som planlagt, og med bred innsats. Bruk av kommunale utleieboliger bidrar til en forutsigbar bosettingsprosess og gjør det mulig å ha størst mulig fokus på integreringsarbeid med mål om å gjøre flyktninger selvhjulpen raskest mulig. Erfaringer viser at selv om dette medfører at det blir færre kommunale utleieboliger tilgjengelig for andre vanskeligstilte har det ikke blitt lenger ventetid på bolig. Årsaker til dette kan være et generelt godt boligsosialt arbeid, med fokus på å styrke selvhjulpenhet og boligkarriereplanlegging, men også samarbeid med private utleiere gjennom bruk av tilvisningsrett og kommunale garantier. Skoler og barnehager har hatt tilstrekkelig kapasitet til å kunne ta imot barna som har kommet. Det kan på sikt være behov for særlige tiltak for barn med store helsemessige utfordringer. Helsetjenestene har klart å møte flyktningenes lovmessige rett til helsetjenester, men har måttet justere noe på volum. Erfaringer viser at det kan ta tid før det faktiske behovet for helsetjenester er avdekket. Helsekartleggingen som gjøres i de statlige mottakene er ofte mangelfull og kan gjøre at det tar tid før behovet for helsetjenester er ivaretatt. Redusert helseoppfølging i etableringsperioden på grunn av økt volum på antall bosatte, kan være en utfordring. De langsiktige konsekvensene av bosettingen vil være avhengig av hvor raskt flyktningene blir selvhjulpne og kommer i arbeid. Overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram er lavere enn ønsket; i 2015 gikk 34,5 prosent over til arbeid eller utdanning, mens målet er minst 55 prosent. Handlingsplanen for mangfold og inkludering har foreslått Flere flyktninger i arbeid som ett av fire mål. Rådmannen har utarbeidet en beredskapsplan for mottak av inntil 340 flyktninger. Denne planen peker på en rekke tiltak som vil gjøre dette mulig. Etter rådmannens vurdering viser erfaringene med økt bosetting i 2015 at det er mulig å øke antall bosatte flyktninger dersom bystyret vedtar endring i antall. Det er utarbeidet en beredskapsplan som vil gjøre endringen i volum mulig. Rådmannen foreslår at bosettingsarbeidet i 2016 gjennomføres i tråd med bystyrets vedtak om bosetting av 170 flyktninger. Rådmannen kommer tilbake til bystyret dersom kommunen bes endre antallet i løpet av året. Rådmannen vil fremme forslag om antall som planlegges bosatt i 2017 i forslag til økonomiplan for Vedlegg:

6 Resultatrapport á