Bosetting av flyktninger

Transkript

1 Bosetting av flyktninger

2

3

4 Hvor flykter syrerne? Oktober 2014: Libanon Tyrkia Jordan Irak Egypt Sverige tom okt 2014: kvoteflyktninger Norge tom okt kvoteflyktninger

5

6 Asylsøkere til Norge, nedgang på 500 fra

7 Asylsøknader til Norge, 2014 og 2015 kilde : UDI Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Andre 2015 EMA Asylsøknader januar - april 2015: Asylsøknader januar - april 2014: Andel EMA januar - april 2015: 13 % Gjeldende prognose for 2015:

8 Asylsøknader til Norge, siste 14 måneder kilde: UDI mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr Eritrea Syria Somalia Statsløs Sudan Afghanistan Etiopia Nigeria Albania Kosovo 8

9 Utfall av realitetsbehandlede asylsaker, 2014 og 2015 kilde: UDI Des 2014 Apr 2015 Konvensjonsflyktning 33 % 27 % Annen flyktningstatus 2 % 49 % 2 % 13 % 58 % Humanitære grunner 16 % Avslag 9

10 Ny avtale i 2013 KS STAT om bosetting og asylmottak Bosettingsmodellen ble etablert i Samarbeid mellom KS og staten. Siste avtale mellom KS og BLD, KRD og JD Signert 22 april 2013 Varighet 3 år Evalueres underveis Mål:. Øke antall plasser i kommunene bosetting innen 6 mnd/3 mnd(barn) Forutsetning for KS rolle: - Fortsatt frivillighet for kommunesektoren - Gode rammebetingelser på feltet

11 Hvordan gikk det med bosettingen i 2014? Bosatte Vedtak Mål Behov Alle Ensl.m Ca 5000 ventet på bosetting

12 Hva vil skje i 2015? Mangler mange plasser - men sterk økning! Bosettingsbehov: Vedtak pr : ca 9200 plasser Bosatt pr 1.5: 2700 Venter i mottak: 5280 IMDi`s brev i 2014: 8200 plasser Ekstra anmodning fra Horne april: nye 1000 plasser Under forberedelse: plasser? Tilleggsanmodning frå IMDi for : august Forventede nye plasser

13 Alternative løsninger 3 muligheter 1)Forslag fra Regjeringen i 2010 om at staten kan overstyre kommunene i antall som skal bosettes. Stor motstand. (Danmark) 2)Forslag fra Regjeringen i Meld til Stort nr : egenbosetting med rett til introduksjonsprogram. (Sverige) uforutsigbarhet 3) Beholde dagens modell hvor KS samarbeider med IMDi for å dekke bosettingsbehovet ved å : - øke bosetting i kommuner med et etablert tjenestetilbud eller/og - utvide antall bosettingskommuner ytterligere

14 Alternativ 1: Staten tildeler DANMARK: Staten tildeler et antall årlig De største kommunen bosetter ikke Alle andre får tildelt et årlig antall Kort frist for bosetting av de enkelte hvis ikke plasseres de på hotell - (eks:hillerød kommune har kr i utgifter pr mnd for hotell opphold) KONSEKVENSER: Kommunal medbestemmelse: Nei Forutsigbarhet: I liten grad Midlertidig boligplassering Store utgifter for hotellopphold Kommuner med godt kvalifiseringstilbud bosetter ikke

15 Alt. 2: Flyktninger velger selv kommune SVERIGE: Alle kan flytte ut til bekjente fra de søker asyl Rett til bosetting i kommunen hvis de får opphold Stor tilstrømning til de mest populære kommunene De øvrige i asylmottak, bosettes etter avtale. Konsekvenser Kommunal medbestemmelse: Nei Liten forutsigbarhet Mange kommuner gjør ikke avtale med staten pga tilflytting Stor konsentrasjon, sosiale problemer, trangboddhet Vanskelig å gi tilbud om program - Staten har overtatt introduksjonsprogrammene

16 Antall bosatte flyktninger og forventet behov En topp i bosettingsbehovet

17 Alt 3: Kommunene fatter årlige vedtak NORGE: Kommunal medbestemmelse: JA Forutsigbarhet: JA Politisk forankring Planlegging Gode finansieringsordninger God integrering HVA NÅR TALLENE ØKER?

18 Hva er årsaken til at det mangler plasser? Bolig - viktig med fokus på boliganskaffelse. Økonomi Manglende kapasitet i flyktningetjenesten Mangel på plasser i voksenopplæring/introduksjonsordningen Dårlige resultater etter introduksjonsprogram Mindre kommuner ser ikke mulighet til å tilrettelegge program Erfaring med fraflytting i de minste kommunene Politisk motstand

19 Hva kan kommunene gjøre? Bosetting av flyktninger en permanent og må inkluderes i kommunens planer. Innenfor alle berørte tjenester. Sterkt fokus på boliganskaffelse for bosetting - bruk av Husbankens virkemidler - oppfordre flyktninger til å finne bolig selv Tilskuddene som følger flyktningene gir grunnlag til å bygge opp god kvalitet i tjenestetilbudet kvalifisering og integrering. Viktig med god veiledning og oppfølging i starten Introduksjonsprogrammet - et felles ansvar for hele kommunen Flere kommunale språk og arbeidstreningsplasser. Beste vei til arbeid. Fagopplæring dekke arbeidskraftsbehovet Effektivisering av tjenesteapparatet: Interkommunalt samarbeid

20 HVA GJØR KS Arbeider for gode rammebetingelser på flyktningefeltet - Beregningsutvalget for flyktninger - Konsultasjonsmøter med Regjeringen - Møter med partiene og komiteene på Stortinget - Forslag om tiltak for økt bosetting: Motiveringstilskudd - Øke rammebetingelsene vedrørende boliganskaffelse - Forbedre bostøtten - Bedre kompensasjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige

21 Forts. Hva gjør KS Arbeider for å beholde dagens frivillighetsmodell - Informasjon i kommunestyrer, fylkesstyrer, m.m - Uttalelser fra KS Hovedstyre og Landsstyre og fylkesstyrer - Arrangerer kurs om tilrettelegging av flyktningarbeidet Arbeider for kommunenes interesser Pådriver for at kommunene skal bosette flere flyktninger

22 HVORFOR HAR KS TATT PÅ SEG DENNE ROLLEN? FRIVILLIGHETSMODELLEN: Gode rammebetingelser Større handlefrihet Større forutsigbarhet for kommunene Et bedre tilbud ved at det er forankret i ledelsen BEDRE INTEGRERING - UNNGÅ UTENFORSKAP

23 Takk for meg!