BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS"

Gunnar Eggen
7 år siden
Visninger:

1 BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

2 UTFORDRINGEN IDAG flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet i Bosatt 5842 personer Men behovet har økt det manglet 1500 plasser i De fleste kommunene svarte nei på å øke tallet for De fleste kommunene vil ikke øke tallene i Flyktningene venter lenge i mottak fare ytterligere økning Behov for å bosette mer enn 8000 i 2013 og 2014 Hvordan kan dette nås gjennom dagens frivillighetsmodell?

3 Asylsøkere fra

4 Asylsøknader til utvalgte land siste 14 måneder Norge Belgia Frankrike Sveits Sverige Storbritannia Tyskland 0 aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep 4

BOSETTINGSMODELLER I ANDRE LAND Sverige: Asylsøkere kan selv velge kommune. De kan flytte inn hos bekjente i asylsøkerperioden, eller få seg en adresse.

5 BOSETTINGSMODELLER I ANDRE LAND Sverige: Asylsøkere kan selv velge kommune. De kan flytte inn hos bekjente i asylsøkerperioden, eller få seg en adresse. Dette gir rett til bosetting i samme kommune etter oppholdstillatelse. trangboddhet, sosiale problem i populære kommuner De øvrige bosettes etter avtaler mellom stat og kommune som i Norge.

6 Danmark: Staten bestemmer antall flyktninger den enkelte kommune skal bosette og tildeler på to måneders varsel. Mål: Lik andel innvandrere i alle danske kommuner Kommuner med høy innvandrerbefolkning bosetter ikke Det er boplikt i 3 år deretter flytter man ofte til de største byene Dansk geografi er vanskelig å sammenligne med den norske.

7 Dagens Nyheter: Sverige 25 oktober.2012 Stockholm. Inte sedan Balkankrigen i början av 1990-talet har antalet asylsökande till Sverige varit så högt som nu. De som kan väljer bort flyktingförläggningarna och ordnar boende hos släktingar och bekanta. Det medför att flyktingvågen blir extra tydlig i kommuner där det sedan tidigare bor många syrier. Till Södertälje kommer sedan i somras personer i veckan, bara från Syrien. I kommunen har trycket på undervisningen varit så stort att det startat en ny SFI-klass i månaden sedan i våras. Men vi har svårt att få fatt i lokaler och lärare, säger Besim Aho (S), ordförande i Södertäljes arbetslivsnämnd

8 Eks fra RA: 120 nye f lykt ninger Stavanger skal ta i mot 120 nye flyktninger neste år Sier nei til "dyre" flyktninger Norske kommuner sier nei til syke flyktninger. Resultatet er at enkelte må tilbringe årevis på asylmottak, også etter at de har fått oppholdstillatelse i Norge

9 JYLLANDS POSTEN 2001, Danmark Udlændingestyrelsen påtvinger Gentofte 102 flygtninge Gentofte Kommune nord for København bliver den kommune i landet, der skal tage flest flygtninge inden årets udgang. Det står klart, efter at Udlændingestyrelsen placerer 102 flygtninge i den nordkøbenhavnske velhaverkommune. Hvis ikke kommunen finder en boligplacering indenfor tre måneder, kan styrelsen gå ind og erhverve en ejendom på vegne af kommunen og for kommunens regning.

10 Hva er god bosetting og integrering? Sverige: flyktningen kan i stor grad velg kommune selv, allerede mens de er asylsøker. De øvrige (ca 50%)bosettes etter avtale kommune stat. Danmark: Staten fordeler ut fra «rettferdighet»: lik andel i alle kommuner. Norge: Flyktninger bosettes etter avtale mellom stat og kommune: - Flyktninger skal bosettes i kommuner som har mulighet til å tilby kvalifisering og integrering. - hvor det er et godt arbeidsmarked - En viss nærhet til sentra - og i nærhet av slekt fra hjemlandet som er etablert i Norge Bosette i flest mulig kommuner, men vil unngå uheldig sekundærflytting

11 Hvordan bidrar den norske modellen til god bosetting? Kommunene avgjør selv antallet som skal bosettes årlig ut ifra hvilket tilbud de kan etablere. Kommunene kan planlegge og iverksette gode tilbud for kvalifisering og integrering av flyktninger som bosettes. Forutsigbarhet. Flyktninger som er avhengig av hjelp fra det offentlige bosettes ved avtaler mellom IMDi og kommunene Stat og kommuner har kontroll med bosettingen, noe som sikrer fordeling på landsbasis, unngå sterk konsentrasjon i noen få kommuner IMDi og KS gjør en grundig vurdering av hvilke kommuner som har gode betingelser for bosetting Bosetter ikke i kommuner hvor det er vanskelig å etablere tilbud, og hvor man tidligere har opplevd stor fraflytting raskt etter bosetting.

12 Hvordan bidrar den norske modellen til rask bosetting: Avtalen mellom KS og BLD skal bidra til tilstrekkelig antall plasser årlig, slik at IMDi raskt kan finne kommuner til personer som får opphold KS skal i samarbeid med IMDi vurdere om neste års behovet er dekket og iverksette tiltak hvis det mangler plasser. KS arbeider for gode rammebetingelser for kommunene, for å sikre at de kan gjennomføre bosetting og integreringsarbeidet. Behovet for å bedre rammebetingelsene tas opp med Regjeringen i konsultasjonsmøtene som finner sted 4 ganger årlig.

13 Alternative løsninger på dagens bosettingsbehov 1)Forslag fra Regjeringen i 2010 om at staten kan overstyre kommunene i antall som skal bosettes. Forslaget fikk stor motstand både fra kommunalt og statlig hold da det var på høring. 2)Forslag fra Regjeringen i Meld til Stort nr : egenbosetting med rett til introduksjonsprogram. Dette Kan medføre: - uforutsigbarhet i bosettingsarbeidet - Stor konsentrasjon i noen kommuner, som igjen kan medføre - dårligere tilbud, bl a om kvalifisering - Ingen kontroll med boligstandard 3) Beholde dagens modell hvor KS samarbeider med IMDi for å dekke bosettingsbehovet ved å : - øke bosetting i kommuner med et etablert tjenestetilbud eller/og - utvide antall bosettingskommuner ytterligeer

14 HVA SKAL TIL FOR Å ØKE BOSETTINGEN? Staten: - Bedre rammebetingelsene ved bla å øke boligtilskuddet fra 20 % til inntil 40%. - Sikre fullfinansiering av arbeidet med flyktninger - Bedre rutiner i bosettingsprosesen (jfr FOU om tidsbruk i bosettingen) Kommunene: - Ha større fokus på boliganskaffelse til flyktninger gjennom året Boligsosiale handlingsplaner må omfatte bosetting av flyktninger se på gode erfaringer fra kommuner som: - Flyktninger finner boligen selv. Godkjennes av kommunen før bosetting - I større grad ta i bruk det private leiemarkedet KS gjennomfører kurs for kommunene: økonomi, bosetting og kvalifisering

15 Historisk blikk på antall bosatte 15

16 SITUASJONEN I ROGALAND: Behov : Vedtak : Bosatt: Behov: Vedtak:

17 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Rogaland

18 Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn som andel av befolkningen etter fylke Kilde: SSB 2012

19 Medfølgende ressurser de første (5) årene: Integreringstilskuddet : pr person - Skoletilskuddet Barnehagetilskudd for nyankomne (1. år) Tilskudd til funksjonshemmede fra pr år Tilskudd til enslige mindreårige pr år Tilskudd til norsk med samfunnskunnskap for voksne over 3 år

20 Flyktninger som ressurs for fremtidig arbeidskraftbehov Resultatene fra introduksjonsprogrammet blir bedre: opp mot halvparten av de som avslutter går over i arbeid eller utdanning. Kvalifisering til en rekke yrker gjennom / etter introduksjonsprogrammet: Midler fra NAV og IMDi til å opprette utdanningsløp for innvandrere kombinert med språkopplæring og/eller videregående skole. Renhold, barnehage, skole, transport, kjøkken, helse og omsorg.

21 Meld. til Stortinget 6(12-13): En helhetlig integreringspolitikk: REGJERINGEN VIL: Sette i gang en ekstra satsing for å kvalifisere flere med innvandrerbakgrunn til helsearbeiderfaget Utrede hvordan man kan kombinere introduksjonsprogrammet med grunnskole og videregående opplæring Dette er viktige grep for bedre bruk av innvandrernes ressurser! Interkommunalt samarbeid for utdanning av helsefagarbeidere

22 Fremskrevet folkemengde i aldergruppen 70 år og over Kilde: SSB 2012

23 Framskrivning av behov for sykepleiere og helsefagarbeidere Referansealternativet. Kilde: SSB 2012

25 KS vil arbeide for at bosetting fortsatt skal være basert på frivillighet, så lenge medlemmene ønsker dette. Økt behov legger press på dagen modell om frivillighet. KS vil derfor be kommunene vurdere muligheten for å bosette flere i 2012 og Ønsker innspill på hva som kan bidra til økt bosetting.

26 Ny samarbeidsavtale KS BLD og JD mars årig Resultater i 2014 nødvendig for å opprettholde avtalen

Like dokumenter

Bosettingsmodellen i Norge bidrar til god integrering Mette Gundersen, nesteleder KS

Bosettingsmodellen i Norge bidrar til god integrering Mette Gundersen, nesteleder KS Asylsøkere fra 1997-2011 Bosettingsmodeller i Norden Sverige: Asylsøkere kan selv velge kommune. De kan flytte inn hos