Arbeidsledighet utfordringer og politikk

Transkript

1 Arbeidsledighet utfordringer og politikk Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Utfordringer? Vi? Spania Frankrike Tyskland USA Sverige Storbritannia Norge Standardiserte arbeidsledighetsrater (Kilde: OECD)

3 Det må være noe vi har gjort riktig Sysselsettingsrater Alle (15-64) Kvinner Eldre (55-64) Norge 78,0 76,5 73,8 74,4 67,3 68,7 Danmark 76,5 75,7 71,6 73,1 54,2 57,5 Sverige 72,9 72,2 70,9 70,2 64,0 70,1 OECD 65,2 64,8 54,6 56,5 47,9 54,5 USA 73,9 67,6 67,6 63,4 57,7 60,6 Tyskland 65,2 70,4 57,4 65,2 37,8 56,1 Kilde: OECD Employment Outlook

4 Krisens kostnader når støvet har lagt seg Arbeidsledighet der og da. Arbeidsledighet etterpå ungdom som møter arbeidsmarkedet i en lavkonjunktur har høyere ledighetsrisiko også som voksne. (Raaum og Røed, 2006) Uttrekning fra arbeidsstyrken inaktivitet. Også på varig basis. Smittsom inaktivitet og trygdeavhengighet. (Rege, Telle, Votruba, 2007) Undergraving av bevisstheten om at arbeidskraft er en knapp ressurs. Men også: Kreativ destruksjon og entreprenørskap?

5 Det skjulte ledighetsproblemet Ikke all påtvunget inaktivitet registreres som arbeidsledighet. Mangel på jobbmuligheter er en viktig drivkraft bak tilstrømming til midlertidige og permanente uføreytelser. Tap av arbeid øker risikoen for å bli uførepensjonist med 100% for menn og med 50% for kvinner. (Bratsberg, Fevang, Røed, 2010) I Norge har vi fem ganger så mange midlertidig eller permanent uføre som vi har arbeidsledige!

6 Uklart skille mellom arbeidsledighet og uførhet Ufør i forhold til noen jobber ledig i forhold til andre. Barrierer i samspill Arbeidsledighet (får ikke) Helse funksjonshemming (kan ikke) Motivasjon insentiver (vil ikke) Mestrer ikke jobben jeg vil ha Vil ikke ha jobben jeg mestrer.

7 Derfor virker økonomisk motivasjon både i arbeidsledighets-, sykefraværs- og uføreforsikringen 10% lavere ytelser gir omtrent 5-10% færre mottakere. Lavere ytelser reduserer atferdsrisiko ( overforbruk ), men kan forsterke fattigdomsproblemer. Er betydningen av økonomiske insentiver mindre i dårlige tider? Forskning fra Storbritannia og USA tyder på det, men studier basert på norske data indikerer at dette ikke er tilfelle (Røed og Zhang, 2003; 2005). Bivirkningene av ytelseskutt er større i dårligere tider.

8 Forsikring mot tap av inntektsevne to hovedstrategier for velferdsstaten: 1. Sikring av inntekt (inntektssikring). 2. Sikring av muligheten til å skaffe seg en inntekt gjennom arbeid/aktivitet (deltakelsessikring).

9 En aktivitetsorientert arbeidsmarkedsog velferdspolitikk Sterkere vekt på aktivitetskrav i sosiale forsikringsordninger i de fleste land workfare framfor welfare. Aktive tiltak for arbeidssøkere sikter mot å Bruke ventetiden til noe nyttig Vedlikeholde arbeidsevne og fremme omstillingsevne Motvirke atferdsrisiko (moral hazard)

10 Effekter av tiltaksdeltakelse som alternativ til jobbsøking på egenhånd (Gaure, Røed, Westlie, 2010) Lengre jobbsøkeperiode (ca. 5 uker) Større sannsynlighet for å komme i arbeid (ca. 2 prosentpoeng). Bedre jobb (2-3% høyere lønn). Samfunnsøkonomisk lønnsomt i et femårsperspektiv under forutsetning av at verdien av arbeid utført i sysselsettingstiltak overstiger omtrent 35% av verdien av arbeid utført i en ordinær jobb. Mange kommer i arbeid rett før det er snakk om tiltaksdeltakelse.

11 Trenger vi også en aktivitetsorientert uføreforsikring? Hvis mangel på arbeid utløser et uføreproblem kan kanskje tilbud om arbeid løse det? Nyere medisinsk forskning: Arbeid/aktivitet er helsebringende for personer med sykdommer som dominerer sykefraværs- og uførestatistikken i Norge. Mange uføre ønsker å bidra.

12 Enten-eller-arbeidslivet Vår tiltaksapparat er designet for å hjelpe folk med eller uten helseproblemer tilbake til 100% ytelse i arbeidslivet. Lykkes ikke det går vi for 0%. Nesten hver tiende innbygger i arbeidsfør alder er nå klassifisert som 100% ufør. Hvis alle skal med må vi finne rom for mellomløsningene.

13 Bedre å betale folk for å gjøre noenting enn for å gjøre ingenting Kan vi bruke trygdebudsjettet til å hjelpe folk inn i jobber de kan mestre istedenfor å betale dem for å stå utenfor? Det vil gi et mer attraktivt forsikringssystem for de mange som ønsker å bidra med sin arbeidskraft men som ikke slipper til. Det vil gi et mindre attraktivt forsikringssystem for dem som med litt anstrengelser kan greie seg selv.