Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Transkript

1 Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 1000 personer Utfordringen Uføre Helt arbeidsledige Redusert arbeidsevne

3 Demografi En velferdsstat i klemme? Forsørgerbyrde Tjenestebehov Asymmetrisk produktivitetsvekst Produktivitetsvekst = kostnadsvekst (Baumol-effekten) Ny teknologi = nye behov? Krav om standardheving Sterkere satsing på offentlige tjenester er velferdsfremmende

4 Liten arbeidskraftsreserve i Norge

5 men dobbel gevinst om vi klarer å mobilisere den. Mer enn 1 av 10 definert som 100% ufør

6 Et skjult ledighetsproblem? Mangel på jobbmuligheter er en viktig drivkraft bak tilstrømming til midlertidige og permanente uføreytelser. Tap av arbeid øker risikoen for å bli uførepensjonist med 100% for menn og med 50% for kvinner. (Bratsberg, Fevang, Røed, 2010) I Norge har vi fem ganger så mange midlertidig eller permanent uføre som vi har arbeidsledige!

7 Sammenheng mellom suksess i arbeidsmarkedet og risiko for uførhet? Et lite dataeksperiment : Vi ser på alle bosatte i Norge som var sysselsatt over en femårsperiode ( ). Vi sorterer dem i hundre like store grupper etter inntekt i denne femårsperioden fra den prosenten som tjente minst til den prosenten som tjente mest. Så flytter vi blikket enda fem år fram (2003) og undersøker hvor stor andel som er blitt uføretrygdet i hver av de 100 gruppene.

8 Andel uføre i Andel uføre i Lite å vinne på å jobbe = Høy uførerisiko Kvinner Menn Lønnsinntekt (1000kr) Uførerisiko i 2003 etter inntekt 6-10 år før. Kilde: Bratsberg, Røed, Raaum (2008) Lønnsinntekt (1000kr)

9 Uklart skille mellom arbeidsledighet og uførhet Ufør i forhold til noen jobber ledig i forhold til andre. Lang behandlingstid tyder på få opplagte uføresaker Barrierer i samspill Arbeidsledighet (får ikke) Helse funksjonshemming (kan ikke) Motivasjon insentiver (vil ikke) I Norge har vi gjort vanskeligheter i forhold til det ordinære arbeidsmarked til en sykdom.

10 Bør vi erstatte trygd med arbeid? Bør velferdsstaten tilby/kreve redusert/tilpasset arbeid framfor å utbetale varige passive trygdeytelser? Bedre hjelp til dem som virkelig trenger det Dårligere hjelp til dem som egentlig kan greie seg selv. Tydeligere sammenknytning av rettigheter og plikter: Rett på inntekt og fravær av fattigdom Plikt til å bidra med egen (gjenværende) arbeidsevne.

11 Workfare framfor welfare. Sterkere vekt på deltakelse og aktivitet i sosiale forsikringsordninger i de fleste land, særlig innenfor arbeidsledighetsforsikring. Mer aktivitetsorienterte dagpengeordninger Motvirker atferdsrisiko Legger til rette for bedre bruk av ventetiden, men deltakelse på tiltak reduserer ikke varigheten av ledighet. Bidrar ikke til å presse opp lønninger

12 Også en farbar vei i uføreforsikringen? Hvis mangel på arbeid utløser et uføreproblem kan kanskje tilbud om arbeid løse det? Nyere medisinsk forskning: Arbeid/aktivitet er helsebringende for personer med sykdommer som dominerer sykefraværs- og uførestatistikken i Norge. Mange uføre ønsker å bidra i arbeidslivet.

13 Effekter av gradert sykmelding Satsing på gradert sykmelding en viktig del av IAavtalen, særlig fra Virker det? På varighet og volum av stønadsforløp? På senere tilknytning til arbeidslivet? Senker det terskelen for sykmelding?

14 Evaluering av gradert sykmelding (Markussen, Mykletun, Røed, 2010) Vi har evaluert bruken av gradert sykmelding med basis i variasjon i graderings-hypigghet mellom fastleger.

15 Fastlegenes graderingshyppighet fastleger i våre data I gjennomsnitt 100 langtidssykmeldinger hver, 29% gradert

16

17 Identifikasjonsstrategi Instrumentvariabel metode Instrument: Fastlegens tilbøyelighet til å gradere andre pasienters sykmeldinger. Kontrollvariabler: Pasientkjennetegn, andre legekjennetegn (bl.a. strenghet ), nabolag.

18 Resultater Estimert effekt av graderingsbeslutning Sykefraværets varighet Tapte arbeidsdager Trygdedager neste 2 år Sysselsatt 2 år etter (prosentpoeng) Menn -45,4 dager (16,0) -82,6 dager (10,2) -90,2 dager (17,2) +14,3 pp (4,9 pp) Kvinner -54,1 dager (17,7) -81,0 dager (9,3) -35,9 dager (15,5) +12,3 pp (5.0 pp)

19 Ingen tegn til at graderingsleger er mindre strenge Leger som graderer ofte er noe strengere enn andre leger, dvs. at de skriver ut færre sykmeldinger totalt (alt annet likt). Instruksjoner om mer bruk av gradering har sammenfalt i tid med reduksjon i antallet sykmeldinger (ikke bare i varigheten).

20 Hvorfor virker gradert sykmelding? Arbeid helsefremmende Atferdsrisiko (moral hazard) Arbeidstaker Arbeidsgiver

21 Gunstig selvseleksjon til sosialforsikring med krav om deltakelse? Ved å knytte inntekt til deltakelse motvirkes atferdsrisiko og overforbruk. De som egentlig kan greie seg selv men som er lite motivert for å arbeide vil søke seg bort fra et aktivitetsorientert forsikringssystem. De som virkelig er motivert for å bidra med den arbeidskapasiteten de (fortsatt) har får anledning til nettopp det.

22 Seleksjon og atferdsrisiko viktigere i et åpent arbeidsmarked Norske velferdsordninger er rause sammenlignet med inntektsnivået i mange andre land. Det gjør ordningene attraktive for dem som opparbeider rettigheter gjennom arbeid i Norge. Og det gjør det attraktivt å opparbeide seg slike rettigheter. Det kan være et sterkt motiv for å godta jobb i Norge til svært lav lønn ( sosial dumping ). Og gir arbeidsgivere insentiver til å importere akkurat den arbeidskraften som med høy sannsynlighet vil belaste velferdsstaten.

23 Arbeidsinnvandring: Noe å lære av historien? Sysselsetting blant tidlige arbeidsinnvandrere til Norge Pakistan/Tyrkia( ) Norskfødt ref Norsk ref lav utd Sysselsetting Menn fra Pakistan og Tyrkia, innvandret

24 Fra arbeid til trygd Pakistan/Tyrkia( ) Norskfødt ref Norsk ref lav utd Uføretrygd/rehabilitering Menn fra Pakistan og Tyrkia, innvandret

25 Uføretrygd/rehabilitering blant menn som kom på 1980-tallet Vietnam Sri Lanka Økende med botid og alder for alle grupper Chile Iran Store forskjeller etter landbakgrunn; Sri Lanka og Chile vs. Iran og Vietnam Sterkere vekst i uføreandel blant innvandrere Botid Innv.gruppe Norsk ref Pak/Tyr(71-75) Pak/Tyr(76-89)

26 Uføretrygd/rehabilitering blant kvinner som kom på 1980-tallet Vietnam Sri Lanka Likt mønster som for menn Chile Iran Likevel er nivået høyere enn for kvinner med norsk bakgrunn etter år Botid Innv.gruppe Norsk ref Pak/Tyr(71-75) Pak/Tyr(76-89)

27 Uføretrygd/rehabilitering blant menn som kom på 1990-tallet Bosnia Somalia Igjen økende med botid og alder for alle Somalia Irak Tidlig 1990-tall: Svært likt pakistanerne og tyrkerne. Ankomst rundt 2000: Unge, lavt nivå, men til dels sterk vekst Botid Innv.gruppe Norsk ref Pak/Tyr(71-75) Pak/Tyr(76-89)

28 Uføretrygd/rehabilitering blant kvinner som kom på 1990-tallet Bosnia Somalia Somalia Irak Mindre nivåforskjeller mht norskfødt referanse, ellers svært likt bildene for menn Botid Innv.gruppe Norsk ref Pak/Tyr(71-75) Pak/Tyr(76-89)

29 Finnes det et arbeidstilbud å mobilisere i Norge? Ja, men det krever en omlegging av våre inntektssikringsordninger med vekt på aktivisering. Satsing på arbeidsinnvandring er ikke noe alternativ til velferdsreform. Tvert imot: Uten velferdsreform er det fare for at arbeidsinnvandring bare svekke velferdsstatens bærekraft.

30 Enten-eller-arbeidslivet Vårt tiltaksapparat er designet for å hjelpe folk med eller uten helseproblemer tilbake til 100% ytelse i arbeidslivet. Lykkes ikke det går vi for 0%. Hvis alle skal med må vi finne rom for mellomløsningene.

31 Bedre å betale folk for å gjøre noenting enn for å gjøre ingenting Bedre å bruke trygdebudsjettet til å hjelpe folk inn i jobber de kan mestre enn å betale dem for å stå utenfor. Det kan være kostnadseffektivt å hjelpe folk i arbeid selv om hjelpekostnadene i enkelttilfeller overstiger verdien av arbeidet som mobiliseres. Aktivitetselementet forebygger overforbruk og velferdsmigrasjon.