Tusen takk for invitasjonen. Først av alt vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med 10-årsjubileum i år!

Transkript

1 Innledning Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen. Først av alt vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med 10-årsjubileum i år! Partnerskapet for karriereveiledning i Nordland sitter på kunnskap og erfaring som har bidratt til utvikling, ikke bare i Nordland, men også i resten av landet. Jeg håper denne konferansen gir inspirasjon til å fortsette det gode arbeidet. Jeg er blitt bedt om å snakke om felles utfordringer i utdannings - og arbeidsmarkedspolitikken, og da særlig strategier og tiltak som jeg og regjeringen har et ansvar for Vi vet at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er gjennom arbeid vi skaper verdier, løser viktige samfunnsoppgaver og legger grunnlaget for velferdsutviklingen i dag og for kommende generasjoner. Det viktigste fellesoppdraget for arbeids- og utdanningsmyndighetene er å tilrettelegge for tilbud av arbeidskraft. Det store og viktige spørsmålet er hvordan vi skal møte samfunnets store behov for arbeidskraft og kompetanse framover. Norge har et godt utgangspunkt: Vi kan skilte med lav ledighet og høy sysselsetting, en sunn og stabil samfunnsøkonomi, og ikke minst; en godt utdannet befolkning. Men det er også nåen varsellamper som blinker og attpåtil blinker ganske tydelig: Norsk konkurranseevne Norsk konkurranseevne er under press. Deler av norsk næringsliv møter hard konkurranse fra utenlandske bedrifter. Globalisering og teknologiske endringer stiller bedrifter og arbeidstakere overfor nye krav og utfordringer, men gir også nye muligheter. Skal Norge klare å gripe mulighetene og henge med i det globale kappløpet, også etter oljealderen, er vi helt nødt til å stille høye krav til kompetanse og omstillingsevne framover. Samtidig må vi sikre at jakt på høyere produktivitet ikke medfører at de med lavest produktivitet blir skjøvet ut av arbeidslivet. 1

2 Kompetansebehov og rekrutteringsproblemer Norske bedrifter og offentlige virksomheter melder om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det skal vi ta på alvor, for mangel på kompetanse er en bremsekloss for ekspansjon, investeringer og økonomisk vekst. Morgendagens arbeidsmarked har et stort behov for kompetanse. Ikke minst innen helse, pleie og omsorg, som følge av det blir flere eldre i befolkningen. Vi sliter med å dekke etterspørselen etter fagarbeidere, og i årene framover vil det fortsatt være et stort behov for ingeniører og andre med realfagsbakgrunn. Det kan bli knapphet på lærere etter hvert som mange lærere nærmer seg pensjonsalderen. Personer med kun grunnskole får det stadig tøffere på arbeidsmarkedet. Dette er en utvikling dere også kjenner igjen i Nordland. NAVs bedriftsundersøkelse (per mars 2014) foreteller at bedriftene i Nordland mangler minst medarbeidere. 13 prosent av bedriftene i Nordland melder om rekrutteringsproblemer. En del bedrifter dekker sine behov ved å importere arbeidskraft fra utlandet. Det er ganske vanlig at ulike bedrifter og ulike bransjer forteller at de ofte må se ut av landet for å finne søkere med ønsket kompetanse. Den store arbeidsinnvandringen til Norge har hjulpet til med å holde hjulene i gang. Samtidig skal vi også være oppmerksom på at arbeidsinnvandring kan føre til fortrengning av utsatte grupper i arbeidsmarkedet, særlig ung arbeidskraft med liten arbeidserfaring. Vi har også en jobb å gjøre som dessverre blir stadig større med å rydde opp i sosial dumping og bekjempe useriøse virksomheter. Inkluderende arbeidsliv Det er unektelig et stort paradoks, at samtidig som vi har rekrutteringsproblemer og stor arbeidsinnvandring til Norge, så har vi en stor gruppe av mennesker som står utenfor arbeidslivet. På den ene siden har vi opplevd stor sysselsettingsvekst de siste tiårene, uten at vi har klart å få inkludert flere fra utenforskap til arbeidsliv. Dette er den største utfordringen i arbeidsmarkedspolitikken. Her trengs det innsats! Det skal jeg snakke mer om senere. Unge 2

3 Vi må bli flinkere til å fange opp utsatte unge på et tidligere tidspunkt. Selv om ungdomsledigheten er lav i Norge, er det bekymringsfullt at vi har en stor gruppe ungdom som står utenfor arbeid og utdanning. Vi har også sett en økning i antall unge som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse. Det er en urovekkende utvikling. Ungdom er en prioritert gruppe for oppfølging i NAV. Ungdomsgarantien gir unge prioritet ved tildeling av tiltaksplass. NAV har et utstrakt samarbeid med utdanningsmyndighetene ute i fylkene for å fange opp de unge og tilrettelegge for aktivitet inn mot arbeid og utdanning. Her ser vi at også karrieresentrene spiller en aktiv rolle flere steder. Integrering Vi har fortsatt utfordringer knyttet til integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Ungdom med innvandrerbakgrunn dropper oftere ut fra videregående skole sammenlignet med andre. Vi ser også at grupper av innvandrere har lav deltakelse i arbeidslivet, spesielt innvandrerkvinner. Her er det stort potensial for forbedring, og et stort behov for forbedring. På den positive siden rapporteres det om at flere innvandrerungdom tar høyere utdanning. Det blir viktig å følge med framover for å sikre at denne kompetansen også tas i bruk i arbeidslivet. En eldre befolkning Vi går inn i framtiden med en eldre befolkning. Ikke minst Nord-Norge kjenner konsekvensene av denne utviklingen. Isolert sett fører det til en reduksjon i yrkesdeltakelsen, samtidig som de offentlige utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vokser. Det er dermed helt nødvendig å mobilisere til høy yrkesdeltakelse. Arbeidskrafttilbudet kan økes på 3 måter: 1) Ved å få flere i arbeid. 2) Ved at de som jobber jobber mer eller lengre 3)Ved å importere arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsmarkedsmyndighetene jobber langs alle disse aksene, men har særlig stor innsats rettet inn mot å få flere i arbeid. Hele den aktive arbeidsmarkedspolitikken har dette som mål. 3

4 For å oppsummere kort: Her er det nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. Skal vi klare å levere nok arbeidskraft, og riktig kompetanse, er det nødvendig å jobbe på bred front i utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken: Det handler om å investere i kunnskap og legge til rette for livslang læring. Det handler om å øke kvaliteten i skolen og forhindre frafall. Det handler om å føre en aktiv politikk for et inkluderende arbeidsliv. Det handler om å øke kvaliteten i de arbeidsrettede tjenester i NAV. Det handler om å føre en aktiv seniorpolitikk for å stimulere seniorer til å stå lengre i jobb. Det handler om å legge til rette for arbeidsformidling slik at arbeidsgivere og arbeidssøkere lettere kan matches på arbeidsmarkedet. Det handler om å legge til rette for kompetanseinnvandring Det handler om å føre en politikk som bidrar til integrering av innvandrere i utdanning og arbeid Det handler om å skape et mer fleksibelt arbeidsliv for bedre utnyttelse av arbeidskraften. Karriereveiledning er et av flere virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken som skal bidra til å få flere i arbeid, hindre utstøting og stimulere til en god match mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere. Regjeringen vil styrke arbeidslinja og arbeide på bred front for å lyktes med å inkludere flere i arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for å sikre framtidig verdiskaping, som igjen er en forutsetning for å vedlikeholde og utvikle velferdssamfunnet. Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere til i jobben med å utforme fremtidens velferdssamfunn. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til et mangfold av brukere

5 Regjeringen er godt igang med å realisere regjeringsplattformens ulike punkter om dette. Min kollega fra Kunnskapsdepartementet var her i går og gjorde rede for sentrale satsinger på kunnskapsområdet. Det skal jeg ikke gjenta. I stedet vil jeg bemerke at det er nær sammenheng mellom resultatene i utdanningspolitikken og måloppnåelsen i arbeidsmarkedspolitikken. Personer med lave grunnleggende ferdigheter og mangelfull utdanning er sårbare grupper i arbeidsmarkedet. Utdanningssystemet har også stor betydning for om vi får en god match mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Når det er sagt, mener vi at vi er offensive også i arbeidsmarkedspolitikken. Her i dag ønsker jeg spesielt å dra oppmerksomheten mot regjeringens innsats for et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv Ved utgangen av 2013 mottok nærmere personer ulike helserelaterte ytelser. Det er tall vi ikke kan være fornøyd med. Både av hensyn til den enkelte og samfunnets behov for arbeidskraft, er det avgjørende viktig at vi lykkes bedre i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Men å snu denne statistikken, er ikke gjort over natten. Det krever både nye strategier og nye virkemidler. For eksempel må det bli mer vanlig å kombinere arbeid og trygd gjennom bedre gradering. Flere må få prøve seg i arbeidslivet, og trygdeordningene må innrettes på måte som stimulerer til arbeidsinnsats. Kvaliteten i brukeroppfølgingen i NAV må bli bedre, og vi må i større grad ta i bruk ordinære arbeidsliv som tiltaksarena. Myndighetene skal ikke gjøre denne jobben alene. Arbeidet for et inkluderende arbeidsliv utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidsgiverne er viktige, og må være villig til å se og ta i bruk den enkeltes ressurser, selv om det ikke alltid innebærer full jobb eller det krever tilrettelegging. Kanskje skal vi bli enda flinkere ikke å bare lete etter de enkelte talenter, men vel så mye se etter talentet i den enkelte? Karriereveiledning er nettopp et virkemiddel som skal bidra til dette

6 Arbeidsmyndighetene skal gjøre sin del av jobben. Vi har en offensiv strategi og har tatt flere viktige skritt for å bidra til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv: Gjennomgang av NAV Regjeringen har igangsatt en full gjennomgang av NAV. Vår målsetting er en avbyråkratisering hvor langt flere ressurser kan flyttes fra administrasjon til brukeroppfølging. Flere skal få hjelp til å komme i arbeid og unngå et liv på trygd dersom det finnes reelle muligheter for det. NAV-ansatte har en krevende jobb. Det er viktig å ikke glemme at disse gjør en enestående innsats hver eneste dag. Men kanskje er ikke rammebetingelsene gode nok. Da er det vår oppgave å ta tak i det som ikke fungerer optimalt. Statsråd Eriksson har derfor snakket med mange NAV-ansatte, blant annet her i Bodø, for å høre hvor skoen trykker. Han har også personlig snakket med NAVbrukere og fått viktige innspill til hvordan etaten kan bli bedre. Det handler blant annet om å gi god og riktig hjelp til riktig tid, fjerne det som oppleves som unødvendig byråkrati som står i veien for god brukeroppfølging, og jobbe for at alle som er i kontakt med NAV skal oppleve at man blir møtt med respekt. Vi har nedsatt en ekspertgruppe som skal komme med forslag og anbefalinger til hvordan NAV kan bli mer brukervennlig og hjelpe flere over i arbeid. Første delrapport er like om hjørnet, og endelig rapport innen 15. mars Vi håper dette blir en bred debatt som ikke bare tas mellom politikere, men hvor alle aktører tar del med sitt syn. Ny IA-avtale Regjeringen har i vår inngått en ny IA-avtale med partene i arbeidslivet som blant annet innebærer en vesentlig forenkling av rutinene for oppfølging av sykmeldte. Flere med redusert funksjonsevne skal få muligheten til jobb, og flere skal kunne stå lengre i jobb før de går av med pensjon. Midlertidige ansettelser Vi har som dere vet også sendt på høring forslag om å gjøre det noe enklere å ta i bruk midlertidig ansettelser. Faste ansettelser skal fortsatt være hovedregelen i 6

7 arbeidslivet, men vi ønsker at det skal bli noe lettere å ta del i arbeidslivet gjennom en midlertidig stilling. Det gjør vi fordi vi vet at midlertidige ansettelser fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet for utsatte grupper i arbeidsmarkedet. For en del arbeidstakere som mangler jobberfaring står ikke valget mellom fast jobb og midlertidig ansettelse. Det står mellom midlertidig jobb og mulighet til å prøve seg, eller ingen jobb i det hele tatt. Vi ønsker derfor nye virkemidler som bidrar til at flere får en fot innenfor arbeidslivet slik at de får vist hva de kan. Det handler mye om å bryte ned flere av de barrierene som i dag holder for mange på utsiden av arbeidslivet Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser Vi har også fremmet forslag om å myke opp enkelte av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det skal bidra til et mer fleksibelt arbeidsliv. Så har vi registrert at noen hevder at vi med forslagene til endring i arbeidsmiljøloven skal få den enkelte til å jobbe lengre arbeidsuker og lengre arbeidsdager. Det gjør vi altså ikke! Yttergrensene i arbeidsmiljøloven ligger fast som en vernelov! Vi tror imidlertid at økt fleksibilitet kan gi en enklere arbeidshverdag og bedre tjenester for mange brukere ikke minst i omsorgssektoren. I tillegg til at det gir økte muligheten for gode lokale løsninger tilpasset den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass. Et fleksibelt arbeidsliv er også et inkluderende arbeidsliv! Så skal vi understreke at de eldre er en ressurs! Vi vil derfor heve de øvre aldersgrensene i arbeidslivet. Økende levealder og bedre helse innebærer at flere har mulighet til å stå lengre i arbeid. Mange av dagens eldre er bevisste på at de har kompetanse og erfaring som er til nytte i arbeidslivet. De kjenner seg ikke igjen i dagens ordninger som stempler 70- åringer som utgått på dato. 7

8 Denne kompetansen må vi ta i bruk. Dagens arbeidsmiljølov er på dette området dårlig tilpasset pensjonsreformen som har nettopp som formål at eldre skal stå lengre i arbeidslivet. Vi har derfor sendt på høring et forslag om å heve aldersgrensene i arbeidslivet. Flere, bedre og enklere tiltak Vi har også foreslått forenklinger i tiltakssystemet som skal føre til mer effektiv oppfølging. Vi legger opp til et større mangfold av leverandører av arbeidsmarkedstiltak. Større ambisjoner krever rett og slett flere aktører. Da må vi åpne døren også for sosiale entreprenører og andre som kan gjøre en nødvendig innsats på feltet. Aktivitetskrav Vi har fremmet forslag om å innføre obligatorisk aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. For mange går for lenge som passive stønadsmottakere, og det er ingen gunstig situasjon med tanke på å komme i arbeid. Erfaringene viser at bruk av aktivitetskrav kan være nødvendig for å hjelpe folk i jobb. Det å ha en aktivitet å gå til, bidrar til en mer strukturert hverdag for mange, samtidig som det er viktig for egen selvfølelse å oppleve at en blir stilt krav til. Det å bli sendt hjem med en offentlig ytelse er ikke nødvendigvis den beste formen for omsorg. Stortingsmelding flere i arbeid I høst legger vi frem en stortingsmelding med flere forslag til endringer i de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene slik at flere som i dag står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid. Der vil vi komme med enda flere konkrete tiltak til forbedringer for å gi flere muligheten til å ta del i arbeidslivet Avslutningsvis vil jeg komme inn på et tema som jeg vet at dere er veldig opptatt av: Behovet for karriereveiledning. Voksne har et økende behov for karriereveiledning Det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave å finne frem i jungelen av utdanningstilbud og vurdere egne muligheter i arbeidsmarkedet. Det forutsetter at det finnes gode og nøytrale informasjons- og veiledningstjenester. 8

9 Undersøkelser viser at mange har utbytte av profesjonelle karriereveiledningstjenester som hjelper den enkelte til å kartlegge egne ressurser og reflektere over egne valg. Det er grunn til å anta at den norske befolkning i økende grad vil ta valg knyttet til utdanning og arbeid flere ganger gjennom et lengre arbeidsliv. Norsk arbeidskraft møter et arbeidsliv som i økende grad stiller krav til kompetanse, omstillingsevne og livslang læring. Vi ser også at folk skifter jobb hyppigere enn før. Stadig færre sikter seg inn mot gullklokke for lang og tro tjeneste. Det ser ut til å være større aksept for at dagens arbeidstakere ønsker å skaffe seg erfaring fra flere arbeidsgivere. At folk skifter jobb er ikke nødvendigvis et tegn på mistrivsel, tvert i mot: Omstillingsdyktige medarbeidere er bevisste på at de kan bruke sin kompetanse flere steder. Folk har også behov for å skifte jobb som følge av omstillingsprosesser i bedriftene og konjunktursvingninger i norsk økonomi. Helseproblemer kan gjøre det nødvendig å reorientere seg på arbeidsmarkedet. Kort oppsummert: Voksenbefolkningen ser ut til å ha et økende behov for karriereveiledning. Veiledning i NAV vs veiledning i karrieresenter Så kan man spørre: Er det behov for egne karrieresentre når vi har NAV? Det er flere forhold som tilsier at svaret på det er ja: Veiledningen i NAV vil ofte være rettet inn mot å avklare om en bruker har rett på en trygdeytelse eller arbeidsmarkedstiltak. Det legger rammer for dialogen mellom veileder og bruker. Det er også strenge kriterier som ligger til grunn for vedtak om utdanningstiltak i NAV. NAV er pliktig til å foreta en kritisk vurdering av hvordan brukeren vil kunne nyttiggjøre seg utdanningen i arbeidslivet. NAV har ikke ressurser til å bistå «alle», men må i praksis ofte prioritere brukere som har behov for mer enn standard innsats. Det betyr at en del brukere vil oppleve at de ikke har et godt nok tilbud hos NAV. Karrieresenterne kan også nå ut til grupper som ikke ser det som naturlig eller ønskelig å oppsøke NAV. 9

10 Profesjonell karriereveiledning forutsetter en form for spisskompetanse mange av de ansatte ved karrieresentrene besitter. Det innebærer at mange brukere kan ha nytte av å gå til karrieresentrene, for eksempel brukere som sliter med å finne motivasjon eller på andre måter har kjørt seg litt fast. Men det er viktig at dette foregår på en måte som gjør at brukerne ikke føler seg som «kasteballer» i systemet. NAV-brukerne skal først og fremst få god oppfølging i NAV. Karrieresentrene kan være et godt supplement. Karrieresentrenes samarbeid med NAV Proba-rapporten, som ble presentert i går, gir oss mer informasjon om samhandlingsflaten mellom karrieresentrene og NAV. Jeg er kjent med at det er store variasjoner i finansiering og organisering, og hvor omfattende samarbeidet er. Det finnes flere eksempler på tett og godt samarbeid mellom NAV og karrieresentrene, blant annet i form av kompetanseoverføring, bistand til bedrifter under omstilling, og spesiell innsats rettet inn mot ungdom. Vi er fra departementets side positive til at NAV bruker sine ressurser til å utvikle samarbeidet med karrieresentrene, men er samtidig opptatt av at det enkelte fylke skal ha handlefrihet til å innrette sine virkemidler etter egne prioriteringer. Vi skal skal gå gjennom rapporten og vurdere hvordan vi skal ivareta dette framover. Vi vil dyrke de gode erfaringene! Avslutning Alt i alt ser det ut til at dere som jobber med karriereveiledning går en travel tid i møte. Jeg ønsker dere all mulig lykke til i det videre arbeidet! Takk for oppmerksomheten! 10