Sentralstyrets forslag til uttalelser

Transkript

1 Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset skoletilbud Forslag til vedtak: Uttalelsene vedtas Endringsforslag Dokumentet inneholder linjenummer. Dersom du/dere har endringsforslag er det fint om du/dere referer til både hvilken uttalelse det gjelder og på hvilken linje forslaget skal plasseres eller endres. 1

2 a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! Andelen sysselsatte med funksjonsnedsettelser er i dag alt for lav og regjeringen må gjøre mer for å få flere i arbeid. Vi trenger nye tiltak, men også mer av det vi vet fungerer. CPforeningen krever en betydelig satsning på varig lønnstilskudd i statsbudsjettet for 0. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall personer med funksjonsnedsettelser i arbeid har holdt seg stabilt lavt fra 00 og fram til i dag. I 01 er kun fire av ti funksjonshemmede i arbeid. Av de som ikke er i arbeid er det.000 som ønsker seg en jobb. CP-foreningen vet at tallene inkluderer mange personer med CP. Vi krever at regjeringen prioriterer arbeidet med å øke sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelser høyere. Politikerne må sette seg mer tydelige og konkrete mål og bevilge det som trengs av ressurser for å nå dem. CP-foreningen har mange forslag til nye tiltak. Likevel trekker vi i denne uttalelsen fram lønnstilskudd fordi denne NAV-ordningen allerede har vist seg å være effektiv for å få flere inn i arbeidslivet. Det finnes to typer lønnstilskudd, midlertidig og varig. For vår gruppe er varig lønnstilskudd særlig aktuell. Mange arbeidstakere med CP er godt kvalifiserte. Helsemessige forhold gjør at de kan ha lavere arbeidskapasitet/produktivitet eller ikke ha mulighet til å jobbe 0 % som de fleste funksjonsfriske. Lønnstilskudd fra NAV kompenserer for dette og reduserer «risikoen» en arbeidsgiver kan se ved å ansette en person med funksjonsnedsettelser. Ved å øke de statlige rammene til varig lønnstilskudd kan man sørge for at flere arbeidsgivere våger å ansette personer med CP eller lignende funksjonsnedsettelser. Det er også viktig å hindre at arbeidstakere med funksjonsnedsettelser faller ut av arbeidslivet. Varig lønnstilskudd kan bidra til å holde personer med redusert arbeidsevne i jobb, og dermed forebygge uføretrygd. Derfor bør det bli enklere å ta i bruk lønnstilskudd enn det er i dag. For eksempel bør det være unødvendig å kreve et års sykemelding eller andre tidsbegrensede tiltak, som for eksempel midlertidig lønnstilskudd, før man kan komme inn under ordningen. 0 1

3 b) Økt fokus på psykisk helse og CP Oppmerksomheten om psykisk helse har de siste årene økt blant politikere og i samfunnet. Nå trengs et løft for psykisk helse blant mennesker med CP, en gruppe som forskning viser er spesielt utsatt. Psykiske vansker er svært vanlig hos barn med CP, ifølge en norsk doktorgradsavhandling (Bjørgaas, 01). De psykiske vanskene oppstår uavhengig av barnas funksjonsnivå. Faktisk oppfyller mer enn halvparten av barna som var med i studien kriteriene for en psykiatrisk diagnose. Forekomsten av psykiske vansker er generelt høyere hos barna med CP, sammenliknet med resten av befolkningen. Avhandlingen til Bjørgaas viser også at ni av ti barn har vansker med relasjoner og venneforhold. Dette er en krevende utfordring for barna og kan skape utfordringer for dem senere i livet. Funnene i avhandlingen er alvorlige. Den høye forekomsten av psykiske vansker hos barn med CP viser at det er stort behov for tidlig kartlegging og behandling for denne gruppen. For å oppdage de psykiske vanskene og kunne forebygge, må oppfølgingstjenesten ha bevissthet om problemstillingen og aktivt lete etter tiltak. Psykiske vansker viser seg på ulike måter. Derfor er det viktig å kjenne de tegnene en bør se etter. Både konsentrasjonsvansker, angst og depresjon kan være tegn på psykiske vansker. CP-foreningen krever at psykisk helse blant barn med CP løftes høyere på agendaen i oppfølging av denne gruppen. Oppfølgingstjenesten for barna har et klart ansvar for å prioritere utfordringen høyere. Samtidig trenger vi politikere som bevilger mer penger til dette helt nødvendige formålet. 0 1

4 c) CP-diagnosen krever spesialister! CP-foreningen ser fram til regjeringens varslede satsing på rehabilitering, men vi frykter at overføring av oppgaver til kommunene vil skje på bekostning av det spesialiserte rehabiliteringstilbudet som spesialisthelsetjenesten i dag tilbyr. Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i 0. CPforeningen synes det er veldig bra at regjeringen satser på dette og vi har store forventninger til opptrappingsplanen. Planen faller sammen i tid med en annen stor reform. Stortinget skal i juni 0 vedta en ny lovproposisjon om ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. Vi er kjent med at kommunene er tiltenkt et større ansvar for rehabilitering. Det er positivt at regjeringen har ambisjoner om å skape gode velferdskommuner. Det er stort potensial for å forbedre dagens kommunale tjenestetilbud, også innenfor rehabilitering. Samhandlingsreformen gjør det nødvendig å ta grep og dessuten vil det framover også bli økt fokus på både på eldre og hverdagsrehabilitering. CP-foreningen støtter helhjertet en styrking av rehabiliteringen både på kommunenivå og på statlig nivå, og ser samtidig behov for en klar ansvarsfordeling mellom nivåene. Vi anbefaler sterkt at ansvaret for spesialisert rehabilitering forblir i spesialisthelsetjenesten. Danmark har allerede gjennomført en kommunereform, og erfaringene viser at man der har sett at spesialiserte fagmiljøer har blitt splittet opp og svekket fordi kommunene har fått økt ansvar for rehabilitering. Dette har også skjedd på hjelpemiddelområdet, et område som den norske regjeringen også har foreslått lagt til kommunene. Vi frykter at vi i Norge vil se den samme oppsplittingen som har skjedd i Danmark. Derfor ønsker vi oss politikere som tar lærdom av andres erfaringer, og bevisst arbeider for å motvirke at det samme skal skje her i landet. Vi ønsker en satsning på rehabilitering generelt velkommen. Vi forventer samtidig at den ikke går på bekostning av de gruppene i samfunnet som har de største behovene; de som har en kronisk diagnose eller funksjonsnedsettelser, og som har behov for spesialisert rehabilitering hele livet.

5 d) Alle barn har rett til et tilpasset skoletilbud Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er sentrale prinsipper som skal ligge til grunn for opplæringstilbudet til barn med funksjonsnedsettelser. Prinsippene er i dag under press og må forsvares, samtidig må vi unngå å ri prinsipper for prinsippets skyld. I norsk skole gjelder flere viktige prinsipper for barnas opplæringstilbud. Alle barn har rett til et likeverdig opplæringstilbud som gir barnet læring, mestring og utvikling. Barnet har rett til tilpasset opplæring som tar utgangspunkt i barnets behov og muligheter. Barnet har også rett til å være integrert og inkludert i et sosialt fellesskap. Retten til å velge å la barnet gå i nærskolen, og bli kjent i sitt eget nærmiljø, er også sentral. Over tid er flere av disse rettighetene utfordret i en rekke kommuner. Spesielt er integreringsprinsippet og nærskoleprinsippet under press. Integrering kan være krevende, og integrering i nærskolen kan i enkelte tilfeller være kostbart. Derfor velger man tidvis andre løsninger. CP-foreningen mener at samfunnet ikke kan godta en utvikling der de nevnte prinsippene svekkes. Barn med funksjonsnedsettelser skal ha samme rettigheter og muligheter som andre, og da må prinsippene holdes høyt. Foreningen vil likevel påpeke at et prinsipp ikke skal ris for prinsippets skuld. For noen barn kan integrering og plass i nærskolen være så krevende at det ikke er den beste løsningen. Det må man også ta høyde, for så man kan legge til rette for gode alternativer. Ikke som en «sovepute» så kommuner skal slippe å legge til rette, men for å ta det enkelte barnet på alvor. Et overordnet prinsipp som bør gjelde er at valgene man tar om et barns opplæringstilbud skal ta utgangspunkt i det aktuelle barnet og være til barnets beste. 0 1