ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE"

Patrick Halvorsen
8 år siden
Visninger:

1 ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016

2 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

3 ELDREBØLGE OG BÆREKRAFT Vi er i startgropen på bølgen av personer over 80 år, gruppen som er høyest representert innen pleie- og omsorgstilbudet. Det er en lang vei opp til toppen i 2027 da veksten i 80+erne er ventet å nå 7 %. Figur: Befolkningsvekst. Historisk og ventet. Årlig prosentvekst

4 VELFERDSSTATEN UNDER PRESS For hver mottaker av PLO-tjenester i kommunene er det 12 som arbeider i samfunnet som helhet i 2015 og 7 som arbeider i 2040 med dagens dekningsgrad og nivå på sysselsettingen. Det blir dermed betydelig færre som bidrar til å finansiere sykehjem, hjemmehjelp og hjemmesykepleie gjennom skatter og avgifter fremover Figur 4 Antall som arbeider per mottaker av PLO-tjenester og 2040 Kilde: SSB. NyAnalyse beregninger. Prognosen forutsetter dagens dekningsgrad, og ca. 70 prosent sysselsetting

Det blir dermed betydelig færre som bidrar til å finansiere sykehjem, hjemmehjelp og hjemmesykepleie gjennom skatter og avgifter

5 BEHOV FOR HELSEPERSONELL FREM MOT 2040 Veksten i etterspørselen etter helsetjenester vil i årene som kommer være høyere enn veksten i tilgangen på helsepersonell under dagens organisering av pleietilbudet. Figur 1 Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter utdanning i 2030, tusen personer årsverk innen pleie- og omsorg i 2014 (SSB). Over 40 prosent av alle årsverk i kommunene I 2030 vil vi ifølge Gjefsen m. fl. (SSB 2014) mangle rundt personer inne pleie- og omsorg.

Figur 1 Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter utdanning i 2030, tusen personer 134 000 årsverk innen pleie- og

6 HOVEDFUNN MULIG INNSPARING

7 TEKNOLOGISK MODNING I BEFOLKNINGEN I en spørreundersøkelse fra Lister-kommunene svarte 97 prosent (det var 1129 respondenter) at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig med tilrettelagt bruk av tekniske hjelpemidler I en nasjonal undersøkelse som TNS gallup utførte for Telenor svarte en stor andel at de var positive til at velferdsteknologi kunne forbedre eldreomsorgen (venstre figur).

tekniske hjelpemidler I en nasjonal undersøkelse som TNS gallup utførte for Telenor svarte en

8 REFERANSE-SCENARIO RESSURSER TIL PLEIE- OG OMSORG I 2030 OG 2040

9 Referansebanen innebærer nye omsorgsboliger må bygges frem mot 2030 og frem mot Det innebærer en økning på rundt 850 boliger per år nye sykehjemsplasser frem mot 2030 og sykehjemsplasser mot Med en snittstørrelse på 45 plasser per sykehjem, innebærer det at det bygges 650 nye sykehjem til 2040 (en økning på 57 prosent), eller 26 sykehjem per år nye plasser på dagsenter eller dagplasser i institusjon til 2030 og nye plasser til 2040.

18 000 nye sykehjemsplasser frem mot 2030 og 29 000 sykehjemsplasser mot 2040.

10 TO SCENARIER FOR GEVINSTREALISERING I scenario Moderat og Høy beregnes innsparingen i kostnader hovedsakelig knyttet til redusert arbeidskraftbehov ved at brukere står lenger i mindre ressurskrevende omsorgsplasser som følge av velferdsteknologi. I det moderate scenariet mottar alle med et avgrenset, og en liten andel med et middels-stort, bistandsbehov som i dag er i institusjon, tjenester innenfor samlekategorien hjemmehjelp som definert under. Viktig her er at diagnostiseringen er dynamisk, slik at samme person kan bli vurdert til ulike bistandsbehov ved ulike faser av livet. I høyscenariet er kun personer som til enhver tid er kategorisert med et omfattende bistandsbehov på institusjon. Folk vil bo hjemme så lenge de kan, gitt at de får hjelp når de trenger det. Kjetil Løyning, rådgiver velferdsteknologi Kristiansand kommune

I det moderate scenariet mottar alle med et avgrenset, og en liten andel med et middels-stort, bistandsbehov som i dag er i institusjon, tjenester innenfor samlekategorien hjemmehjelp som definert

11 RESULTATER: REFERANSEBANE Under dagens organisering kan vi i 2040 vente et økt årlig kostnadsbehov på 98 mrd. (en vekst på 115 prosent fra i dag). Siden gruppen over 80 år er ventet og vokse mye, vil dagens dekningsgrad på institusjon innebære at over 1 av 4 PLO-mottakere bor på institusjon i 2040 (institusjonsgrad på 27 prosent).

Siden gruppen over 80 år er ventet og vokse mye, vil dagens dekningsgrad på

12 RESULTATER: MODERAT SCENARIO Med en moderat effekt av velferdsteknologi kan det spares 23 mrd. i årlige kostnader i 2040 relativt til referansebanen. Dette innebærer at flere per 2040 bor hjemme med hjelp enn på institusjon.

i årlige kostnader i 2040 relativt til referansebanen.

13 HVA BETYR DET FOR SNITTKOMMUNEN?

14 Med en moderat effekt fra velferdsteknologi: Tilfører ressurser som tilsvarer nye årsverk til sektoren i 2040 relativt til referansebanen. Med høy effekt av velferdsteknologi: Tilfører hele færre årsverk til sektoren i 2040 relativt til referansebanen. Høy-effekt scenariet innebærer at flere personer per 2040 bor hjemme med hjelp enn på institusjon.

Med høy effekt av velferdsteknologi: Tilfører hele 45.

15 KONKLUSJONER Eldrebølgen krever nye reformer. For at fremtidens eldre skal få et likeverdig tilbud som dagens eldre blir det viktig å stimulere til nytenkning og innovasjon i sektoren. Utgiftene til pleie og omsorg utgjør i dag rundt en tredjedel av driftskostnadene i norske kommuner. Med en stadig aldrende befolkning vil disse utgiftene øke ytterligere. Behov for en nasjonal satsning. Vi ser en positiv utvikling de siste årene hvor flere kommuner har satset på velferdsteknologi, og Regjeringen har bevilget noe mer penger over statsbudsjettet. Det kreves betydelig mer dersom en nasjonal satsing virkelig skal løfte kvaliteten i omsorgen (Danmark: 3 mrd). Markedet for velferdsteknologi vil vokse kraftigere enn alle andre markeder de neste årene. Nå er det opp til kommuner, markedsaktører og nasjonale politikere å løfte frem mulighetene som gir bedre eldreomsorg i Norge.

Behov for en nasjonal satsning. Vi ser en positiv utvikling de siste årene hvor flere kommuner har satset på velferdsteknologi, og Regjeringen har bevilget noe mer penger over statsbudsjettet.

16 AVSLUTNING Slike beregninger viser hvor viktig digitale løsninger er og kan bli for gode tjenester og produktiv vekst i fremtidens pleie- og omsorgstilbud. Det er ingen grunn til at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til helsepersonell. Mangelen på ansatte er stor og teknologien skal supplere, og ikke erstatte de varme hendene innen pleie- og omsorg.

Det er ingen grunn til at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til

17 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Epost: Mobil:

18 EKSEMPEL: LISTER-KOMMUNENE Vi nærmer oss et paradigmeskifte: Teknologi i stedet for nye sykepleiere Ronny Bjørnevåg, fagutvikler og prosjektleder Helsenettverket Lister og Lister CONNECT. Kommunene har evaluert gevinstene fra et bredt spekter av velferdsteknologiske tjenester og større grad av hjemmebasert omsorg for De finner at de ville hatt flere institusjonsdøgn dette året med gammel organisering. Dersom vi legger til grunn snittet for landet med prosents fordeling mellom langtids og korttidsplasser, utgjør dette 5-6 plasser dette år og omtrent 2 prosent av beboerne.

Kommunene har evaluert gevinstene fra et bredt spekter av velferdsteknologiske tjenester og større grad av hjemmebasert omsorg for 2014.

19 EKSEMPEL PÅ GEVINSTREALISERING FRA TRYGGHETSPAKKE VERSUS VANLIG TJENESTETILBUD Kilde: Interkommunal Plan for Lister kommunene.

20 STORE SAMFUNNSVIRKNINGER

Like dokumenter

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).