Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya september

2

3 Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati Omdømme Arkiv Språk Identitet Møteplasser Bibliotek Idrett Revy og spill Mat og drikke Museer Idrett Kultur og næring

4 Kultur i kommunereformen Politikerne Byråkratene Publikum Kjenner kultur kommunegrenser? Kva betyr kommunegrensene for kultur (identitet, avstand, nærhet)? Kultursektorens rolle og betydning - hva vil endres med ny kommunestruktur? Hvilken rolle skal kulturlivet ha i prosessen rundt kommunereformen? Nye kommuner= 1+1 eller bygge ny felles identitet? Kan kommunereformen bidra til å styrke kulturlivet? Bedre og bredere fagkompetanse? Mer attraktive kommuner? Hvilke møteplasser og arenaer trengs i vidstrekte kommuner?

5 Akkurat nå i kommunereformen Kunnskapsgrunnlaget utformes («stå alene», gå saman med andre) Utredninger og innbyggerinvolvering (spørreundersøkelser, folkemøter, debatter og samtaler) Kultur og frivillige organisasjoner må med i dette! Bibliotekene møteplasser for kunnskap og samtale og mange andre aktiviteter

6 6 Hvorfor reform? 1. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. 2. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Reformbehov I: Oppgavene er blitt for store for de minste kommunene. Vi må styrke kommunene for å klare framtidens velferd Reformbehov II: sterk byvekst, og mange byer har og vil vokse ut over sine administrative grenser

7 Fase 1 Oppstartsfase Fase 2 Dialogfase Fase 3 Utredningsfase Fase 4 Beslutningsfase 1 februar geografisk retningsvalg 1 juli rapportering Kunnskapsgrunnlag til juli 2016 endelig vedtak

8 Fylkesmannens rolle - Ansvar for å bidra til igangsetting av disse prosessene - Vurdere helhet i regionen og «følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lokalt lederskap». - Tett dialog med fylkesmenn i nabofylker for å koordinere prosesser som går på tvers av fylkesgrenser - «FM skal på selvstendig grunnlag høsten 2016 gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helhet i regionen og fylket»

9 Lokalt lederskap Forventninger til kommunene 1. Kommunene bør utrede 0- alternativet, dvs forutsetninger for hvordan de som egen kommune vil kunne klare oppgavene/rollene. 2. Kommunene bør utvikle et framtidsbilde/kunnskapsgrunnlag av 1-2 sammenslåingsalternativer. 3. Innbyggerinvolvering. Vurderes i et framtidsperspektiv opp mot: Tjenesteproduksjon Økonomi Samfunnsutvikling Lokaldemokrati

10 Innbyggerinvolvering Media Næringslivet Ansatte Arbeidstaker organisasjoner Lokalbefolkningen Kommunen Lag og foreninger Andre kommuner Politikere Fase 1 Oppstarts -fase Fase 2 Dialogfase Fase 3 Utredningsfase Fase 4 Beslutningsfase 10

11 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar

12 «Vi har det så bra som vi har det» Veldig mange gode tjenester, men også: Variasjon mellom hvor mye penger en kommune kan legge inn Forskjell i hva som leveres for samme pengesum? Forskjell mellom brukernes subjektive oppfatninger og objektiv kvalitetsvurdering? Tilsyn viser variasjon i hva kommunene leverer Økende avhengighet av det interkommunale Stadig økt kompleksitet og sterk faglig utvikling og økte krav Utfordring med rekruttering Mer relevant å drøfte hvordan opprettholde tjenestetilbudet enn å forbedre

13 Er smått godt? Kommuner med Innbyggertall under Kommuner med Innbyggertall over Tall kommuner i fylket 7 18 Gj.snitt rangering i landet Innbyggertall under Innbyggertall over Tall kommuner i fylket Gj.snitt rangering i landet Innbyggertall under Innbyggertall over Tall kommuner i fylket 21 4 Gj.snitt rangering i landet Kommune Offisielle plassering Oppdal 1 Hemne 49 Bjugn 58 Trondheim 70 Holtålen 120 Åfjord 132 Agdenes 136 Røros 144 Skaun 145 Klæbu 147 Ørland 149 Orkdal 154 Melhus 162 Rissa 208 Hitra 209 Osen 210 Rennebu 233 Meldal 253 Selbu 260 Midtre Gauldal 262 Malvik 294 Tydal 329 Snillfjord 335 Frøya 370 Roan 382 Kilde: kommunal rapport

14 Utfordringsbildet = reformbehov Økt folketall Endret demografi, bosettings- og kommunikasjonsmønster Skjev vekst og befolkningsutvikling Flere, større og mer krevende oppgaver Økte krav og forventninger til tjenestene Byene og attraktive steder vokser Teknologi Demokratiet utfordres Sårbare fagmiljø bl.a. innenfor forvaltningskompetanse, IKT lite samarbeid Hva betyr dette for evnen til å gi gode og likeverdige tjenester? Hva betyr det for evnen til vekst og tilflytning?

15 Kommunenes aldersbæreevne Hvordan bidra til å skape en bærekraftig kommune og region for våre innbyggere de neste åra? Skjer det best som egen kommune eller ved sammenslåing med andre i så fall i hvilken retning? Hvordan vil det påvirke Samfunnsutvikling? Tjenesteproduksjon? Kompetanse / Rekruttering Økonomi? Antall personer i arbeidsfør alder i forhold til eldre personer 80 år og Osen 6,5 7,4 3,9 Roan 7,6 9 4,4 Rennebu 8,5 8,5 4,4 Holtålen 9,1 8 4,5 Åfjord 7,5 8,1 5 Tydal 7 6,7 5 Snillfjord 9,1 8,4 5,1 Røros 9,7 10,2 5,1 Hemne 11,2 10,8 5,6 Agdenes 6,8 8 5,6 Selbu 8,7 9,2 5,7 Bjugn 10,5 9,8 5,8 Oppdal 11,5 11,5 5,8 Meldal 7,6 9,8 6,4 Orkdal 12,3 12,8 6,4 Rissa 10,5 11,7 6,7 Hitra 12,4 11,7 7 Ørland 11,9 11,6 7 Frøya 10,5 11,9 7,2 Melhus 14,8 15,4 8,9 Malvik 22,6 20,5 9,1 Trondheim 18,2 18,8 9,3 Midtre Gauldal 10,8 12,1 9,3 Klæbu 26,9 24,6 9,8 Skaun 17 18,5 11,1 15

16 Hverdagsregionene: pendling Arbeid Kultur Utdanning Handel Tettere integrering Bedre samferdsel = økt funksjonalitet

17 17 19 nye sykehjem og 375 nye omsorgsboliger Trondheim kommune - 40 milliarder på investeringer og oppgradering innen 2040

18 18 1. Kommunene har for en stor del avklart hvilke utredninger/kartlegginger som skal gjennomføres. 2. Kommunene har beskrevet konkret hvordan de har og vil involvere innbyggere, lag og organisasjoner og næringsliv. 3. Alle kommunene vil utrede 0-alternativet.

19 19 Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Hverdagsregioner (bo- arbeid og service) Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Hva er god kommuneinndeling? Hvordan ivareta dette i et års perspektiv? Se utover egen kommune Ikke bare «hva vi har», men også «hva vi får»

20 1 juli 2016 endelig vedtak Fase 1 Oppstarts -fase Fase 2 Dialogfase Fase 3 Utredningsfase Fase 4 Beslutningsfase Kommunene må «fullføre jobben»=utredningsansvaret Kunnskapsgrunnlag Nabosamtaler Innbyggerinvolvering Se sammenheng med regionreform og endringer i regional stat FMST Vil understøtte kommunene i prosessen Fellessamlinger og drøfter i fylkesgruppe/prosjektlederforum vil lage et fylkesbilde for Sør-Trøndelag vil oppsummere prosessen høsten 2016