STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Transkript

1 STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

2 Innhold 1 Innledning Sentrale føringer Kriterier for god kommunestruktur Oppgaveoverføring til kommunene Regional organisering Lokale føringer Kommuneplanen for Skaun kommune Geografiske retningsalternativ Befolkning og demografi Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Sysselsetting Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Kommuneøkonomi Trondheimsalternativet Orkdalsalternativet Melhusalternativet Stor-Trondheim Stor-Orkdal Oppsummering Litteratur Vedlegg

3 1 Innledning Formålet med denne statusrapporten er å gi kommunestyret i Skaun et grunnlag for å vedta hvilke retningsvalg som er mest aktuelle for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen. Kommunereformen har som mål å legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Regjeringen har utnevnt fylkesmennene til å lede de lokale prosessene i arbeidet med kommunestrukturreformen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med KS utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket i perioden I henhold til denne planen er kommunene nå i fase 2, fra september 2014 til februar 2015, hvor oppgaven for kommunene er å organisere prosjektarbeidet, informere innbyggere, ansatte og samfunnsaktører, og ha dialog med andre kommuner. Arbeidet i denne fasen skal ende ut i kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg. I Skaun er prosessen med kommunereformen kommet i gang med etablering av en prosjektorganisasjon med tilhørende prosjektplan. Denne planen tar for seg fasen fra medio oktober 2014 og frem til utgangen av juni Vi har valgt å definere denne fasen for statusfasen, og målet i denne fasen er å avklare status og mulige geografiske retningsvalg for Skaun kommune. Kartlegging av nåsituasjonen både i egen kommune og i mulige samarbeidskommuner vil være essensielt for å skape et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyret, og dette statusdokumentet ser nærmere på noen nøkkeltall både for Skaun kommune og nabokommunene. Dette dokumentet skisserer de mest aktuelle geografiske retningsalternativene for Skaun kommune, sett i perspektivene befolkning, sysselsetting og kommuneøkonomi. Samtidig må det presiseres at flere sentrale forhold som nye kommunale oppgaver og organisering av det regionale nivået på nåværende tidspunkt fortsatt er uavklart. Oppsummeringen til slutt i dokumentet gir likevel noen anbefalninger om sammenslåingsalternativer som må utredes mer dyptgående. En slik utredning må se nærmere på de ti anbefalte kriteriene fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, før et eventuelt vedtak om kommunesammenslåing kan fattes i

4 2 Sentrale føringer 2.1 Kriterier for god kommunestruktur Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget har hatt i oppgave på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for ny kommuneinndeling. I delrapporten Kriterier for god kommunestruktur (KMD 2014) har utvalget formulert 10 kriterier som legges til grunn for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller; som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet I tillegg skisserte utvalget to kriterier for staten; bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring. I sin sluttrapport fra desember 2014 har ekspertutvalget funnet det nødvendig å presisere kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder : - Et tettsted bør i sin helhet ligge i en kommune. Dette inkluderer både tilfeller der tettsteder har vokst ut over sine kommunegrenser, og der to tettsteder har vokst sammen. - Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Utvalget mener arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune arbeider i regionens senterkommune. Basert på overnevnte 12 kriterier og med utgangspunkt i dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. De to første anbefalningene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalningen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i spesialiserte tjenester som barnevern, PPT og helse. Den andre anbefalningen om bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle samfunnsutviklingsområder, legger til rette for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Den tredje anbefalningen er rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. 4

5 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene Ekspertutvalget har med utgangspunkt i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, vurdert hvilke oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene: - Psykisk helsevern - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Habilitering og rehabilitering - Hjelpemidler - Barnevern - Arbeidsmarkedstiltak - Videregående opplæring - Kollektivtransport - Fylkesveger - Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Av disse oppgavene vurderer utvalget at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta oppgaver knyttet til habilitering og rehabilitering, statlige oppgaver knyttet til fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Utvalget vurderer videre at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport. Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, har utvalget skissert tre fremtidige kommunemodeller i sluttrapporten Kriterier for god kommunestruktur (KMD 2014): Modell 1: Videreføring av generalistkommuneprisnippet Generalistkommuneprinsippet innebærer at alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. Kommunene forutsettes å ha en minstestørrelse på innbyggere. Modell 2: Storkommuner med flere oppgaver som inngår i fylkeskommunene/regionene Denne modellen åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) vil inngå, som i dag, i fylket/regionen. Ekspertutvalgets modell 2 innebærer at en går bort fra generalistkommuneprinsippet, samtidig som kommuner med større oppgaver skal danne et regionstyre sammen med kommuner med mindre oppgaver. Modell 3: Storkommuner med Oslo-status Modellen innebærer tildeling av Oslo-status til flere storkommuner. Det vil si at storkommunen i tillegg til å ha kommunale oppgaver, også utgjør et eget fylke/region. Dette er aktuelt for de største bykommunene Bergen, Stavanger, og Trondheim. Denne modellen innebærer at nabokommunene til bykommunen inngår i et annet fylke enn denne, og gjør det nødvendig å finne metoder for samhandlingen mellom storkommunen og omlandet, noe som gjelder for alle de regionale modellene. 5

6 2.3 Regional organisering Dagens fylkeskommuner har en lang historie som geografiske enheter med bare mindre endringer de siste 200 årene. Frem til midten av 1980-tallet ble fylkeskommunens oppgaver kraftig utvidet, særlig innenfor videregående skole, sykehus og samferdsel. Fra midten av 1990-tallet til midten på 2000-tallet ble flere fylkeskommunale oppgaver overført til staten, med overføringen av spesialisthelsetjenesten som den viktigste endringen (Amdam m fl 2014) Etter oppdrag fra regjeringen la Møreforsking i november 2014 fram utredningen Alternativer for regionalt folkevalgt nivå, hvor de beskriver fem ulike regionale modeller med utgangspunkt i tidligere utredninger som er knyttet til det regionale nivået. Utredningen peker på at kommunestørrelsen og regionstørrelsen må ha et passende forhold til hverandre. Regionalt nivås funksjoner og struktur er i stor grad avhengig av den kommunale strukturen og kommunale oppgaver, og det er mer sannsynlig at den regionale strukturen må endres på grunn av en kommunereform enn motsatt, ifølge Møreforsking. Tabellen under viser ulike modeller, vurdert opp mot kriteriene demokrati, tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og planlegging: 0-alternativet 19 fylker ca 300 kommuner Sammenslåing regioner ca 300 kommuner Landsdel Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering - ca 150 kommuner Fleksibel regionalpolitisk og kommunal organisering Kriterier: regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt 7 regioner og 80 regionkommuner Tjenesteproduksjon Som negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging og utvikling Som negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Tabell. Oppsummering av alternativvurdering sammenlignet med dagens situasjon (Amdam m fl 2014). Tabellen viser at alternativene sammenslåing med 15 regioner, landsdel med 7 regioner og fleksibel regional politisk organisering med regioner vurderes som positive. Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter knyttet til organisering av det regionale nivået og hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene. 6

7 3 Lokale føringer 3.1 Kommuneplanen for Skaun kommune Kommuneplanen for Skaun kommune gir de overordnede politiske føringene for planlegging, forvaltning og utbygging i Skaun. Hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel bygger opp under visjonen aktiv og attraktiv: - Skaun skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden - Skaun skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil - Skaun skal øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur 3.2 Geografiske retningsalternativ Skaun er nabokommune med Melhus, Orkdal og Trondheim og dette gir derfor ulike geografiske retningsalternativ. Dersom Skaun ikke skal bestå som egen kommune, ser det foreløpig ut til at følgende er mulige sammenslåingsalternativer: 1. Trondheimsalternativet 2. Orkdalsalternativet 3. Melhusalternativet 4. Stor-Trondheim 5. Stor-Orkdal 6. Deling av Skaun Alternativ 1: Trondheimsalternativet Skaun går sammen med Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Dette innebærer at randsonekommunene med høy grad av pendling inn til Trondheim slås sammen til en storbykommune på om lag innbyggere. 7

8 Alternativ 2: Orkdalsalternativet Skaun går sammen med Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Orkdal er regionsenter i Orkdalsregionen og dette alternativet innebærer at Skaun går inn som en del av en fremtidig Orkdalskommune. Kommunen vil få ca innbyggere. Alternativ 3: Melhusalternativet Skaun går sammen med Melhus og eventuelt Midtre Gauldal. Det er flere usikkerheter knyttet til dette alternativet, da Melhus har gitt signaler om at de ønsker å bestå som egen kommune også i fremtiden. Melhus er den eneste kommunen i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, som stor nok til å fylle kriteriet om antall innbyggere mellom og innbyggere. Midtre Gauldal har ikke konkludert på geografisk retningsalternativ ennå. Dersom dette likevel er et alternativ vil en kommune få om lag innbyggere. 8

9 Alternativ 4: Stor-Trondheim Dette alternativet sammenfaller med Trondheimsalternativet, med et tillegg av regionsenterkommunene Stjørdal og Orkdal. Dette alternativet gir en storkommune og vil frata regionkommunene regionsenterstatus. Kommunen vil få ca innbyggere. Alternativ 5: Stor-Orkdal Skaun går sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord. Dette alternativet innebærer 9 av 11 kommuner som i dag samarbeider i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen). De to siste SiO-kommunene Rennebu og Halsa, har gitt signaler om at denne retningen ikke vil være aktuell med tanke på en mulig fremtidig kommunesammenslåing. Kommunen vil få om lag innbyggere. 9

10 Alternativ 6: Deling av Skaun Skaun deles og sammenslås med Trondheim, Melhus og Orkdal. Dette alternativet kan innebære at Skaun deles etter geografisk og arbeidsmessig tilhørighet. I det følgende vil det sees nærmere på de overnevnte alternativene knyttet til perspektivene befolkning, sysselsetting og kommuneøkonomi, med unntak av delingsalternativet. 10

11 4 Befolkning og demografi 4.1 Trondheimsalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres, men at antallet vil ligge mellom 9 11 pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,4 innbygger i arbeid pr

12 4.2 Orkdalsalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i alle fem kommunene i Orkdalsalternativet, med en variasjon på mellom 5,1 og 11,1 innbygger pr Gjennomsnittet er 7,1 innbygger i arbeidsfør alder pr

13 4.3 Melhusalternativet Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres, men at antallet vil ligge på mellom 9 11 pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,6 innbyggere i arbeid pr

14 4.4 Stor-Trondheim Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i alle kommunene, og at antallet vil ligge fra 6, 4 (Orkdal) til 11,1 (Skaun) pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 9,0 innbyggere pr

15 4.5 Stor-Orkdal Modellen over viser at innbyggere i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år vil reduseres i de 9 kommunene, og at antallet arbeisdføre pr innbygger vil variere fra 5,1 (Snillfjord) til 11,1 (Skaun) pr innbygger 80 + i Gjennomsnittlig vil det være 7,1 arbeidsføre innbyggere pr innbygger

16 5 Sysselsetting 5.1 Trondheimsalternativet Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene er relativt like i de 5 kommunene. Skaun og Melhus har høyest andel ansatt i primærnæringene. Statistikken over viser utpendling fra kommunene i I første kolonne fra venstre vises totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to viser antall arbeidstakere som jobber og er bosatt i kommunen. De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til. Skaun har totalt arbeidstakere og 1077 av disse pendler ikke. Hovedvekten (49 %) av alle arbeidstakere i Skaun pendler til Trondheim og viser at Trondheim er en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun. 5.2 Orkdalsalternativet Snillfjord har høyest andel ansatt i primærnæringene, mens Orkdal har færrest. Andelen ansatt i tertiærnæringene er like for de 4 kommunene, med unntak av Snillfjord. 16

17 Hovedvekten (49 %) av alle arbeidstakere i Skaun pendler til Trondheim, mens 10 % pendler til Orkdal. Orkdal har på sin side hovedvekten av sine arbeidstakere både boende og jobbende i kommunen. Dette utgjør 70 % av alle arbeidstakere i Orkdal, mens tilsvarende tall for Skaun er 28 %. Orkdal som regionsenter er dermed ikke en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun, dersom prinsippet om 25 % pendling skal legges til grunn. 5.3 Melhusalternativet Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 3 kommunene. Midtre Gauldal har høyest andel ansatt i både primær- og sekundærnæringene, mens Melhus og Skaun er relativt like. Både Skaun og Midtre Gauldal har ca 5 % pendling til Melhus. Hovedvekten av de som arbeider i Melhus og Skaun pendler inn til Trondheim. Melhusalternativet er dermed ikke en naturlig arbeidsmarkedsregion for Skaun. 17

18 5.4 Stor-Trondheim Denne modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 7 kommunene. Hovedvekten av innbyggerne i alle kommunene arbeider i tertiærnæringene. Hovedvekten av pendlingen fra nabokommunene skjer inn til Trondheim, mens Orkdal og Stjørdal har lavest andel som pendler til Trondheim på hhv 16 og 18%. 18

19 5.5 Stor-Orkdal Modellen viser at fordelingene mellom de ulike næringene i de 9 kommunene. Fordelingen mellom kommunene varierer relativt mye, samtidig som hovedvekten er ansatt i tertiærnæringene. Statistikken over viser utpendling fra kommunene i I første kolonne fra venstre vises totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to viser antall arbeidstakere som jobber og er bosatt i kommunen. De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til. 10 % av arbeidstakerne i Skaun pendler til Orkdal, mens tilsvarende andel for Meldal er det dobbelte. For de resterende 7 kommunene, arbeider og bor hovedvekten av arbeidstakerne i egen kommune. Orkdal kan dermed ikke sies å være en naturlig arbeidsmarkedsregion for omlandskommunene, men snarere et handels- og servicesenter i Orkdalsregionen. 19

20 6 Kommuneøkonomi 6.1 Trondheimsalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Trondheimsalternativet. 6.2 Orkdalsalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Orkdalsalternativet. 20

21 6.3 Melhusalternativet Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Melhusalternativet. 6.4 Stor-Trondheim Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Stor-Trondheim. 21

22 6.5 Stor-Orkdal Modellen viser at fordelingene av lånegjeld mellom de ulike kommunene i Stor-Orkdal. 22

23 7 Oppsummering Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til organiseringen av regionalt nivå og hvilke nye oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. I dette dokumentet har vi sett nærmere på de mest aktuelle geografiske alternativene for Skaun kommune: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim) 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord) 3. Melhusalternativet (Skaun + Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 4. Stor-Trondheim (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus, Trondheim, Orkdal og Stjørdal) 5. Stor-Orkdal (Skaun + Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord) Funksjonelle samfunnsutviklingsområder er et kriterium som er særlig aktuelt i byområder som består av flere kommuner. Trondheimsregionens vekstprognoser viser at det vil være befolkningsvekst i de fleste kommunene i regionen framover. Data om flytting, arbeidsplasser og service viser at kommunene i Trondheimsregionen er tett koblet sammen. I Skaun, som i Klæbu, Malvik og Melhus, har hovedvekten av de sysselsatte Trondheim som sin arbeidskommune. Trondheimsalternativet sammenfaller derfor med kriteriet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder, på bakgrunn av at Skaun har om lag 50 % pendling til byen. Orkdal og Stjørdal, som er regionale tyngdepunkt i omlandet til Trondheim, ser ut til å være mindre avhengig av arbeidsplasser, handel og service i Trondheim, enn hva randkommunene er, og alternativet med Stor-Trondheim er derfor ikke et aktuelt alternativ for Skaun kommune. Orkdal er et regionalt senter i Orkdalsregionen. I den grad Skaun kommune har hatt interkommunale samarbeidsløsninger, har det vært i denne retningen. Skaun samarbeider med andre kommuner i Orkdalsregionen om øyeblikkelig hjelp sengepost, interkommunal legevakt og interkommunalt barnevern. Statistikk over pendling viser at Orkdal ikke er et naturlig arbeidsmarkedssenter for innbyggere i Skaun, men heller et handels- og servicesenter for de omkringliggende kommunene. Orkdalsalternativet kan derfor sees på som en mulighet for å styrke et regionsenter utenfor Trondheim. Dersom Orkdal som regionsenter blir utvidet til å omfatte kommuner i hele Orkdalsregionen (alternativet Stor- Orkdal), vil samarbeidsretningen for innbyggerne i Skaun bli unaturlig, knyttet til eksisterende bo- og arbeidsmarkedsmarkedsflyt. Dette har forsterket seg ytterligere med bakgrunn i den sterke befolkningsveksten kommunen har hatt de siste 10 årene. Alternativet med et Stor-Orkdal synes ikke å være et aktuelt alternativ for innbyggerne i Skaun. Følgende alternativer foreslås utredet nærmere: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim) 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord) 3. Melhusalternativet (Skaun + Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 23

24 8 Litteratur Amdam J. m fl (2014): Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. Møreforsking. Rapport nr 58. KMD (2014): Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KMD (2014): Kriterier for god kommunestruktur. Sluttrapport fra ekspertutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Skaun kommune (2013) Skaun kommunes kommuneplan for

25 9 Vedlegg 1. Rapport om ny kommune Trondheimsalternativet 2. Rapport om ny kommune Orkdalsalternativet 3. Rapport om ny kommune Melhusalternativet 4. Rapport om ny kommune Stor-Trondheim 5. Rapport om ny kommune Stor-Orkdal 25