Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
|
|
- Aage Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016
2 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
3 Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/ Sunndal Innbyggertall ( ) Befolkningsutvikling over tid ( ) Forventet befolkningsvekst (2040) Nedgang Nedgang Nedgang Positiv Nye Nesset/ Sunndal kommune ville hatt en samlet befolkning på innbygger per Det er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling ( innbyggere) Det er forventet at innbyggertallet vil gå noe ned mot 2040 * Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes, Sunndal
4 Kapasitet og kompetanse arbeidsplassutvikling Nesset Sunndal Endring Endring i kommunene* i næringslivet** Både Sunndal og Nesset har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i kommunene I Nesset har over 25% av arbeidsplassene i kommunen de siste 10 årene blitt borte, mens Sunndal har en nedgang på under 2%. For Sunndal og Nesset har nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet vært høyere enn den totale nedgangen når vi ser på både offentlige og private arbeidsplasser * Antall samlede arbeidsplasser (både offentlige og private) ** Arbeidsplasser knyttet til næringslivet
5 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder - pendling Sunndal er en av kommunene med minst utpendling. Her jobber 86,8 % av arbeidstakerne i kommunen. Nesset har 49,1 % utpendling, derav 20,9 % til Molde og 11,5 % til Sunndal Kun 0,9% fra Sunndal pendler til Nesset, dette henger sammen med tilgangen på arbeidsplasser i Nesset kontra Sunndal.
6 Samfunnsutvikling oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Noe forventet nedgang mot / 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Reiseavstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Nesset vil få bedre kapasitet og mindre sårbarhet, for begge kommuner blir det større fagmiljø. Ikke del av samme bo- og arbeidsmarked, men det er en del pendling fra Nesset til Sunndal. Sunndalsøra er det største tettstedet, og har en del innpendling fra Nesset. Avstanden fra dagens kommunesentre er innenfor akseptabel pendleravstand. Avstanden fra andre områder i kommunen vil være over en time. Litt variasjon i næringsstrukturen, men prosessindustri er veldig dominerende og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 10 / / / 10 5 / 10 0 / 10 Samlet sett gis alternativet Nesset Sunndal en middels rangering. 45 / 80
7 Delrapport 2: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
8 Endring ved kommunesammenslåing - konsesjonskraft Fordi Nesset har overskudd av konsesjonskraft, vil alternativene Nesset inngår i føre til økte inntekter i ny kommune. Alternativene som vil få en vekst i inntekter fra konsesjonskraft er: Alternativ 1: Hele ROR Alternativ 2: Romsdalshalvøya Alternativ 6: Nesset og Sunndal
9 Økonomi oppsummert i Nesset og Sunndal Vurderingskriterium Poengscore Økonomiske virkemidler i reformen 10 / 20 Netto driftsresultat 5 / 10 Effekt på frie inntekter 1 15 år 20 / 20 Effekt på frie inntekter etter 20 år 5 / 10 Effektiviseringsgevinster administrasjon 10 / 20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon 10 / 10 Endring konsesjonskraftsinntekter 5 / 5 Forventet endring i demografikostnader ,5 / 5 Samlet vurdering økonomi 67,5 / 100
10 Delrapport 3: Gode og likeverdige tjenester
11 Interkommunalt samarbeid En kommune bestående av Nesset og Sunndal vil i større grad enn i dag kunne løse oppgaver innenfor egen organisasjon Nesset og Sunndal har i dag samarbeid om PPT og barnevern sammen med Tingvoll. Dette kan være aktuelt å videreføre Sunndal har allerede i dag egen legevakt, og har etablert senger for øyeblikkelig hjelp. En inkludering av Nesset vil kunne styrke tilbudet Sunndal allerede har Det vil fortsatt være behov for noen samarbeid; eks. renovasjonssamarbeidet og samarbeid om krisesenter Sammenlagt vil en sammenslåing av Nesset og Sunndal redusere behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid Interkommunale samarbeid i Nesset og Sunndal, fordelt på nivå Høyere nivå Regionnivå Lokalt nivå Sum Nesset Sunndal Nesset og Sunndal sammenlagt: 82
12 Tjenesteproduksjon oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Noe forventet nedgang mot / 20 Interkomm. samarbeid Kompetanse og kapasitet Modeller for tjenesteyting Framtidig tjenesteprod., valgfrihet og distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Sammenslåing vil bety reduksjon i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid Sammenslåing vil i stor grad føre til positive endringer i tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for kommunene Avstandene i en ny kommune vil ikke være større enn at den kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke En sammenslåing vil i noen grad gjøre kommunen i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse Effektiviseringsgevinst tilsvarende over 5 % av brutto driftsinntekter (10,4 %) Disposisjonsfond tilsvarende over 5 % av brutto driftsinntekter (8,3 %) 10 / / / / / / 10 Samlet vurdering 75/ 100
13 Delrapport 4: Styrket lokaldemokrati
14 Lokaldemokrati oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Valgdeltakelse Sammenslåing vil sannsynligvis føre til liten endring 5 / 10 Størrelse på kommunestyret Anslått nedgang i antall folkevalgte vil utgjøre mellom 25 % og 49 % 5 / 10 Politisk representasjon Sammenslåing vil kunne føre til flere partier i kommunestyret 10 / 10 Innbyggermedvirkning Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgavepotensial ved større kommuner Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati Sammenslåing vil føre til liten endring i muligheten for innbyggermedvirkning Sammenslåing vil i noe grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse, samt politisk handlingsrom for kommunen Sammenslåing vil i litengrad føre til endringer i behovet for interkommunalt samarbeid i regionen Kommunene som inngår i sammenslåing kan i noen grad kalles «hverdagsregioner» i dag Sammenslåing vil i liten grad føre til at den nye kommunen har potensial for å ta på seg nye oppgaver. Nye oppgaver vil sannsynligvis føre til økt interkommunalt samarbeid Sammenslåing vil i liten grad føre til behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet 5 / 10 7,5 / 10 0 / 10 5 / 10 0 / / 10 Samlet vurdering 47,5/100
15 Sluttrapport: Samfunnsutvikling og kommunestruktur i Molderegionen
16 Strukturalternativene Figuren viser samlet score for alle alternativene som inngår i utredningen til Telemarksforskning ,5 167, , ,5 227, , ,
17 Nesset resultater fra intern spørreundersøkelse Respondentene fra Nesset er positive til Nesset og Sunndal alternativet, fordi: Det vil gi en robust kommune Det vil samlet sett sørge for et godt tilbud til innbyggerne Det vil gi god balanse i lokaldemokratiet Kommunene har felles interesser når det gjelder kraft og fjellområder Samtidig vises det til utfordringer: Kommunen kan bli for liten For små fagmiljøer Kommunen vil fortsatt være avhengig av samarbeid med andre kommuner på en god del områder
18 Sunndal resultater fra intern spørreundersøkelse Respondentene fra Sunndal er positive til Nesset og Sunndal alternativet, fordi: Begge kommune er «kraftkommuner» Kommunene har sammenfallende interesser og utfordringer Kommunene har eksisterende samarbeid på enkelte kommunale oppgaver Samtidig vises det til utfordringer: Store kulturforskjeller Den nye kommunen vil være for liten, samt få dårlig økonomi (Dersom vi ser på inntektene til kommunene, skulle det derimot tilsi at det siste ikke blir en realitet)
19 Fordeler og ulemper ved alternativet økonomi Tema Fordeler Ulemper Økonomi Samlet score De økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil utgjøre til sammen 25 mill. i engangsstøtte Inndelingstilskuddet fører til at man fra sammenslåingstidspunktet vil få et rammetilskudd som er 0,6 mill. høyere pr. år de første 15 årene Med dagens kraftpriser vil en sammenslåing hvor Nesset kommune inngår, kunne gi 6 mill. i økte inntekter årlig for en ny kommune Netto driftsresultat samlet for kommunene i 2013 var 2,9 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er rett i underkant av nivået på 3 % som var anbefalt i 2013 Inndelingstilskuddet som sammenslåtte kommuner får trappes ned i perioden år etter sammenslåingen. Innen 20 år må det være realisert et effektiviseringspotensial tilsvarende størrelse på inndelingstilskuddet. Nedgangen etter 20 år vil være 15,7 mill. kroner. 67,5 / 100
20 Fordeler og ulemper ved alternativet tjenestetilbud Tema Fordeler Ulemper Tjeneste -tilbud Samlet score En større kommune kan gi et samlet og større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse, spesielt på spesialiserte tjenester. Basistjenester som skole, barnehage, hjemmetjenester og sykehjemstjenester vil kunne videreutvikles der folk bor. Sammenslåing vil føre til at kommunen kan håndtere flere oppgaver enn i dag innad i egen organisasjon, og dermed vil behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid reduseres. Geografisk avstand innad i kommunen er liten nok til at det vil være mulig å samlokalisere enkelte tjenester, uten at det betyr mye dårligere tilgjengelighet for innbyggerne. Behov for sammenslåtte tjenester vil være avhengig va hva som kreves av fagmiljøer for å levere gode og effektive tjenester. En sammenslåing vil i noen grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon og øke valgfriheten. Samtidig kan økte avstander og større fagmiljø redusere eventuelle habilitetsutfordringer. 75 / 100
21 Fordeler og ulemper ved alternativet samfunnsutvikling Fordeler Ulemper Samfunnsutvikling En sammenslåing vil kunne føre til større fagmiljø og mindre sårbarhet knyttet til kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det er noe pendling mellom kommunene i dag, først og fremst fra Nesset til Sunndal. Men Nesset har større pendling andre veien mot Molde Sunndalsøra er det største tettstedet i dag, og har samtidig en del innpendling fra Nesset. Det vil dermed være naturlig som kommunesenter. Samlet 45 / 80 score Den nye kommunen vil ha innbyggere pr Det er forventet noe nedgang mot Ekspertutvalget anbefaler en størrelse på innbyggere, bl.a. for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drive samfunnsutviklingsarbeid og tjenesteyting. Den nye kommunen vil være mindre enn dette i dag, og i Avstandene i ny kommune vil være overkommelige. Avstanden til de «gamle» kommunesentrene vil være innenfor pendlingsavstand på 45 min., mens noen tettsteder vil ha over 1 time reisevei til Sunndalsøra Det er noe variasjon i næringsstrukturen, men prosessindustri er veldig dominerende og dermed er arbeidsmarkedet konjunkturutsatt. Det er også relativt flere arbeidsplasser i næringer som har hatt nedgang siden 2000.
22 Fordeler og ulemper ved alternativet lokaldemokrati Tema Fordeler Ulemper Lokaldemokrati Samlet score En sammenslåing vil sannsynligvis føre til liten endring i valgdeltakelsen Ved gitte forutsetninger vil sammenslåing føre til flere partier å velge mellom for Nesset, mens Sunndal vil ha det samme antallet. Den lokale lista i Nesset vil falle ut. Kvalitet i prosesser og vedtak kan bli bedre i en større enhet, med bedre kapasitet og kompetanse hos administrasjonen og dermed bedre kvalitet på beslutningsgrunnlag som blir forelagt de folkevalgte. Overkommelige avstander vil gjøre at det i liten grad vil være behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet. 47,5 / 100 En kommunesammenslåing vil gi færre folkevalgte, noe som kan føre til større avstand mellom innbyggere og politiskere. En sammenslåing vil derimot kunne øke mulighetene for innbyggermedvirkning på andre måter. Det vil fortsatt være behov for interkommunalt samarbeid i regionen etter sammenslåing, noe som er negativt for lokaldemokratiet. Sammenslåing vil i liten grad føre til at den nye kommunen har potensial for å ta på seg nye oppgaver uten behov for å inngå interkommunalt samarbeid
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg
Kommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Sluttrapport Kortversjon/ Sammendrag for Kristiansund Trykk her for å se hele sluttrapporten Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Nordmøre næringsråd, samt Hitra, Hemne,
Regionrådets arbeid med kommunereformen
Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles
Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet
Samlet vurdering av ulike strukturalternativer Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet 1 Innledning I denne rapporten følger en samlet vurdering av de ulike strukturalternativene.
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
Aure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
Kommunereformen og Sunndal kommune
Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund
Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/417749-45 Saksbehandlere: Petter Ingeberg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 15/17 24.11.2015 VEDTAK Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund I møte 24. november 2015
Agenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann
Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver
Kommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
Kommunereformen og Rauma kommune
Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
Kommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Sluttrapport ANJA HJELSETH, BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, BENTE WIDENOJA SUDBØ OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 360 2015 Tittel: Undertittel: TF-rapport
Kommunereformen og Fræna kommune
Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:
Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
Kommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunereformen og Vestnes kommune
Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat
Kommunereformen og Tingvoll kommune
Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:
MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside
Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
Kommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 13/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestruktur i Molde-regionen
Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/
Nesset kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/579-43 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/15 18.06.2015 Kommunereformen - Anbefaling av Nesset
Kommunereformen og Nesset kommune
Kommunereformen og Nesset kommune Kan Nesset bestå som egen kommune? TF-notat nr. 22/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/ Eide kommunestyre 16/
Eide kommune Arkiv: 002 Arkivsaken: 2014/580-68 Saksbehandler: Ole Bjørn Moen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/41 02.06.2016 Eide kommunestyre 16/82 16.06.2016 Kommunereformen
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
Kriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
Kommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
Skal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
Grendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
Kommunestruktur i Molderegionen
Kommunestruktur i Molderegionen Sluttrapport ANJA HJELSETH, BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, BENTE WIDENOJA SUDBØ OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 360 2015 Tittel: Undertittel: Kommunestruktur
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking
Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og
Attraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
Kommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015
Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf
Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»
Kommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester
INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016
Kommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF - notat nr. 53/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur
1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN
. MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".
Intensjonsavtale om Romsdalsalternativet
Intensjonsavtale om Romsdalsalternativet Gjemnes kommune 31. mars 2016 Britt Rakvåg Roald, Daglig leder Romsdal Regionråd Hva gjorde Romsdalskommunene i fellesskap? Felles ekstern utredning Telemarksforskning
Utredningstjenester kommunereformen. Hamar Løten Stange Ringsaker. Kortversjon
Utredningstjenester kommunereformen Hamar Løten Stange Ringsaker Kortversjon 1 Innhold Bakgrunn... 3 Utredningen... 3 Del 1: Utredningen Kort fortalt... 3 Alternativ 1: 0-alternativet... 3 Alternativ 2:
KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING
KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard,
Kommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret 23.04.15 Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1 «Indrefileten» som er under lupen 2 Utredningsalternativene og -temaene
Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune
Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune
STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN
STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...
Folkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER
Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler
Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune
Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune Bilde: Telemarksforskning 1 1. Innledning 18. juni 2014 vedtok Stortinget kommunereformen, med frist for vedtak i hver kommune innen 1. juli 2016. Regjeringen
KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
Lavangen og kommunereformen
Lavangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 94/2015 1 Kolofonside Tittel: Lavangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 94/2015 Forfatter(e):
Orientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Kommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre
Gratangen og kommunereformen
Gratangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 95/2015 1 Kolofonside Tittel: Gratangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 95/2015 Forfatter(e):
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat
Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være
Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten
Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side
Kommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager
Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper
Nye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Litt om bakteppet/ prosessen frem mot avtaler Romsdal Regionråd utredet samlet Samfunnsutvikling jobbet sammen om det over flere år Del
Prosjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
Bærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
Østre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
Gruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
Kommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
Kommunereformen og Averøy
Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen
INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har
1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015
Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier
Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre