Hvorfor regionalt samarbeid?

Transkript

1 Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd august 2011

2 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei tilbake.

3 Dagens kommunestruktur i Sør-Trøndelag Trondheim Melhus Malvik Orkdal Oppdal Skaun Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Hemne Frøya Hitra Selbu Meldal Åfjord Rennebu Holtålen Agdenes Osen Roan Snillfjord Tydal Har alle kommuner et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, kompetanse og kapasitet for å løse lovpålagte oppgaver? 2. Er kommunene geografisk funksjonelle?

4 Hvor står det interkommunale samarbeid i dag? Kommune Høyere nivå Regionrådsnivå Bilateralt nivå Sum formelle ordninger Midtre Gauldal Oppdal Rennebu Klæbu Melhus Holtålen Frøya Agdenes Røros Trondheim Meldal Hitra Hemne Skaun Tydal Selbu Malvik Snillfjord Orkdal Roan Åfjord Rissa Osen Ørland Bjugn Mosvik Leksvik Mange enkeltordninger Mye «shopping» Lite samarbeid om lovpålagte velferdstjenester Fortsatt minst 95 prosent enhetskommunalt Store prosesskostnader Behov for samordnet styringsløsning for både lovpålagte og frivillige oppgaver Kilde: kartlegging 2009 av NIVI

5 Erfaringer med samarbeid Gjennomgående gode samarbeid bidrar til kompetanseheving, sterkere fagmiljø, redusert sårbarhet og kvalitativt bedre tjenester Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger Hvorfor tar ikke flere kommuner ut gevinstene?

6 Manglende samarbeid kan ikke fortsette Tunge utfordringer i kø (helse, omsorg, skole, sosial, transport og miljø, plan) som krever samarbeid «Behov for at det etableres omfattende interkommunalt samarbeid» (Prop. 91L om helse- og omsorgs- tjenesteloven s. 319) Krav/forventninger til kommunal tjenesteyting øker Økonomi og kompetanse/kapasitet/fagmiljø begrenser mulighetene for at alle kan ha alt Likeverdige og gode tjenester til innbyggerne forutsetter et utvidet og mer forpliktende samarbeid

7 Embetets tilnærming ift kommunesamarbeid Aktiv innsats, men forankret hos kommunene og KS. Helhetlig fylkesgrep og tilnærming bygget opp siden 2003 Stimulere til forpliktende interkommunale løsninger kompetanseheving, kvalitetsforbedring og bedre ressursbruk. etablering av faste samarbeidsregioner og utvikling av samarbeidsordninger på lovpålagte oppgavefelt. Helhetlig og samordna styringssystem, ikke spesialforvaltning Legge om virkemiddelbruk for å stimulere til forpliktende samarbeid Veiledningsaktivitet fra sektorene + 1 stilling i sekretariat. Bruk av økonomiske virkemidler gjennom tildeling av skjønnsmidler. Helhetlig mobilisering i embetet (se sammenhenger mellom kommunedialog, tilsyn, veiledning og økonomisk støtte).

8 Eksempel 1- barnevernet Alle kommuner skal oppfylle minimumskrav til kapasitet og kompetanse i barnevernstjenesten Ikke midler til utredninger Lokale prosesser bygd på et felles kunnskapsgrunnlag Støtte til merkostnader med iverksetting i kommunene 11 kommuner har gjort/er i ferd med å gå inn i ny tjeneste Fosenkommunene (6) Rennebu og Oppdal (2) Hitra og Frøya (2) Skaun inn i Orkdalsregionen (1)

9 Virkemidler Koordinering gjennom fylkesgruppe, felles sekretariat KS/FM/ST Olav Økonomisk støtte fra FM; 3 mill kr i 2010 og 3 mill kr i 2011 Fylkesressurs på veiledning knytta til KS, kobla sammen med prosjektleder omsorgsplan hos FM Fellesprosjekter; folkehelse, velferdsteknologi og IKT Unngå dobbeltarbeid, sikre læring Felles fokus; avtale/styringsmodeller, rekruttering/kompetanse, forskning, helhetlige pasientforløp Eksempel 2 - helsereformen Milepælsplan høsten 2009 Alle kommunestyrer må vurdere forpliktende samarbeid KS/FM/St Olav tok runde i alle kommunene våren bevisstgjøring Kommunegrupper klar til 1. juli 2010 Deretter samhandling kommuner/kommunegrupper og HF/RHF

10 Eksempel 3 støtte til regionrådssekratariat Støtte i 2 år; ½ års virkning i 2010, beløp kr 1,4 mill full støtte i 2011, beløp kr 2,8 mill nedtrapping gjennom ½ års virkning i Formål: Styrke kommunenes evne (i form av kompetanse og kapasitet) til å utvikle bærekraftige tjenester. Bidra til å utvikle et forpliktende og helhetlig styringssystem Forventning: Alle kommuner oppfordres om å forankre en samarbeidsstrategi i kommunestyret Læring og erfaringsspredning kort rapport innen 1/

11 Neste område plan, miljø og landbruk? Kompetanse og kapasitetsutfordringer, lite samarbeid i dag Ønske om robuste fagmiljøer for å ivareta lovpålagte oppgaver og lokalt utfordringsbilde Før en ev nasjonal mobilisering bør det høstes erfaringer gjennom en fylkespilot : Prosess for å utvikle kommunesamarbeid Koblinger mellom miljø/plan og prosesser i andre sektorer Få kunnskap om ev. normkrav til kapasitet og kompetanse Kunnskap om hvilke oppgaver det bør samarbeides om Kunnskap om bruk av økonomiske virkemidler

12 Faste samarbeidsregioner Forpliktende samarbeid krever langsiktige partnere Krever åpenhet og tillit; ikke spill Dele robuste fagmiljøer med høy kompetanse Dele felles IKT og annen infrastruktur Samordnet politisk og administrativ styring Alt samarbeid må ikke foregå innenfor samme region. Mulig med andre regioninndelinger på utviklingsarbeid og regional utvikling. Dette må avklares i hovedregionen. Mest aktuelt i samarbeide mellom to eller flere hovedregioner og følge grensene for disse (Orkdal-Trondheim).

13 Samarbeid eller sammenslutning Er samarbeidslinjen bærekraftig? Framstår som mest realistisk, men: Forutsetter skift fra praktisk/pragmatisk samarbeid til forpliktende samarbeid om kjerneoppgaver Krever faste regioner og nye styringsløsninger Er sammenslutninger et alternativ? I dag ingen nasjonal hovedstrategi Påvirker alle kommunale funksjoner fusjon Innebærer mer direkte styring Svært krevende prosesser Krever nasjonal medvirkning og rammebetingelser

14 Holde seg til det sikre, men av og til tenke og handle dristig INGEN RESULTATER KOMMER UTEN AT NOEN KJEMPER Bilde: adresseavisen