Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Transkript

1 Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen gjennom utredning og nabosamtaler. Det foreligger en intensjonsavtale om sammenslåing, som de forrige kommunestyrene vedtok i juni Kommunene er enig om at denne bør videreutvikles og konkretiseres videre. Stortingets flertall har bestemt at alle kommuner senest 1. juli 2016 skal fatte vedtak om de skal møte framtidens utfordringer gjennom en ny kommune eller å fortsette som egen kommune. Gjenstående tid begynner å bli knapp. Kravet til vedtaket 1. juli er om og eventuelt med hvem kommunen ønsker å slå seg sammen med. Utredningsplikten som Stortinget har gitt, er at kommunene gjennomfører grundige prosesser med naboene og innbyggerne. Det skal lages et kunnskapsgrunnlag, der utfordringsbildet og muligheter i et 30- års perspektiv skal vurderes. Alternativene som må belyses er både å se premissen for å være egen kommune framover i tid, sammenligna med et alternativ med en ny og større kommune. Under foreslås et opplegg for det videre arbeidet - som dels er felles for Ørland/Bjugn og dels krever prosesser i hver enkelt kommune. Det foreslås at kommunene tar et veivalg om sammenslåing i etterkant av felles samling for kommunestyrene 2-3. mars. Opplegget skal bidra til at begge kommunestyrer innen 1. juli fatter beslutning om ny kommunestruktur. 2. Status for kommunereformen - gjenstående arbeid I etterkant av vedtatt intensjonsavtale for Ørland og Bjugn har mye skjedd som må legges til grunn for det videre arbeidet: - Befolkningsundersøkelser gjennomført høsten 2015 og Fylkesmannens innbyggerundersøkelse fra januar 2016, viser et klart og stabilt flertall i begge kommuner for en sammenslåing av kommunene. - Kommunelandskapet i Trøndelag er i endring og flere større kommuner på innbyggere og oppover kan bli en realitet. Eksempler: o Fosen; Rissa og Leksvik har søkt om sammenslåing til ny kommune Indre Fosen. Åfjord og Roan har inngått intensjonsavtale om sammenslåing. o Øyregionen; Frøya, Hitra og deler av Snillfjord kan bli en ny enhet. o Orkanger, Agdenes og Meldal er i prosess, der også Snillfjord, Rindal og Skaun vil være med fram mot mulig intensjonsavtale. o Stjørdal er i samtaler med sine nabokommuner. o Prosessen fram mot ett Trøndelag pågår med full styrke fram mot sannsynlig vedtak våren Størrelse på kommunene må forventes å bety noe for gjennomslag inn mot et større regionalt nivå. o Nytt forslag til inntektssystem er lagt fram. Mye er usikkert, men det tegnes et bilde av at kommuner med små avstander og som lett når 5000 innbyggere tapere. I verste scenario kan Ørland og Bjugn samla sett komme til å tape opp mot 10 millioner kroner per år.

2 o Positivt vedtak om sammenslåing vil innebære at kommunene beholder rammebetingelsene i inntektssystemet slik de er våren 2016 (i 15 år og så 5 år nedtrapping). Sett opp mot disse endrede rammebetingelsene, tidsfristene for kommunereformen og med den inngåtte intensjonsavtalen som bakteppe, er det naturlig at de nye kommunestyrene i Ørland og Bjugn nå går inn i en aktiv prosess for å kunne ta et veivalg om det er ønskelig med sammenslåing. I prosessen videre er det behov for: - Fornyet forankring hos de nye kommunestyrene, administrasjonene og hos tillitsvalgte. - At begge kommuner klarlegger 0-alternativet (å være egen kommune sett i et års perspektiv) og sårbarhet ved å eventuelt fortsette som egen kommune. - Konkretisere og tydeliggjøre intensjonsavtalen bl.a. for å gi et klart fremtidsbilde av hva en ny kommune skal være. Det må tydeliggjøres hva som er begrunnelsene for en ny kommune, på hvilke områder det vil være «lønnsomt» /gevinster å hente og hvordan den nye kommunen skal drive roller/oppgaver på en bedre måte enn hver for seg. - Nytt kunnskapsgrunnlag rundt en del særskilte problemstillinger/tema (bl.a. økonomi, tjenesteproduksjon, lokalisering mv). - Innbyggerdialog i begge kommuner rundt det nye fremtidsbilde som tegnes. 3. Veivalg i etterkant av felles kommunestyresamling for Ørland/Bjugn Det foreslås: - En felles kommunestyresamling i starten av mars, som grunnlag for politisk behandling og vedtak i kommunene i etterkant der de gjør et veivalg om de ønsker kommunesammenslåing eller ikke. - I forkant av samlingen anbefales kommunene hver for seg oppdatere seg på status for reformen, intensjonsavtalen, inntektssystemet, se på foreliggende kunnskapsgrunnlag, vurdere 0-alternativet. - Etter samlingen fremmes så raskt som mulig likelydende sak for å kunne ta et veivalg. Ønsker kommunestyrene å gå videre behandles framdriftsplan for å kunne gjøre nødvendig vedtak om sammenslåing innen 1. juli. Eksempel på framdriftsplan er vedlagt. Som grunnlag for veivalg legges det opp til en felles samling over 2 dager for begge kommunestyrer den 2 til 3. mars i Kristiansund. Formål: - Felles forståelse av kunnskapsgrunnlaget for prosessen i de to kommunene. - Felles bilde av dagens mulighets- og utfordrings/sårbarhetsbilde. - Jobbe fram et felles fremtidsbilde for utfordringer/muligheter/styrker/svakheter for Bjugn og Ørland kommuner. Man bør her løfte blikket til å se kommunenes regionale funksjon og som et ev tyngdepunkt i Trøndelag. - Drøfte hva som kan være ønsket utvikling og konkretiser mulige felles strategier og tiltak for å komme dit. - Høre rådmennenes refleksjoner om hvordan en ny kommune kan organiseres

3 - Drøfte opplegget for videre arbeid med kommunereformen Samlingen vil være et verksted som skal lede opp mot en politisk avklaring og veivalg om kommunesammenslåing. Fylkesmannen bistår med gjennomføring av samlingen. Det skal foreligge et skriftlig materiale fra samlingen som er tilgjengelig for offentligheten.

4 Program Onsdag 2. mars Brekstad Avgang hurtigbåt til Kristiansund Kristiansund Ankomst Kristiansund og hotell Lunsj Velkommen ved ordførerne Hensikt med samlingen og program v/prosessveileder Litt inspirasjon Et skråblikk pr 2016 Bjugn og Ørland sett utenifra Hva tenker vi om det vi hører? Pause Sett framover - hva er våre styrker, svakheter, muligheter og trusler? (Jobbing i grupper, plenum) Hva kan være kjernepunktene i en politisk plattform for en ønsket utvikling av Bjugn og Ørland kommuner? Framtidsvisjon Visjon og mål Pause Hvordan ser vi for oss at en ny kommune kan se ut? v/rådmennene Refleksjoner Avslutning for dagen Middag, kulturinnslag og sosial sammenkomst! Torsdag 3. mars Oppsummering av gårsdagen og forventninger til dagen - Kommunestyrene hver for seg - Kommunene sammen Hva kan være strategier og tiltak for å komme dit vi ønsker oss? (Jobbing i grupper, plenum). Prinsipper for tjenester, utvikling kommunesenter, delsenter, lokalsenter, Lokaldemokrati Hvor er flaskehalsene for ønsket utvikling? Hva er de krevende spørsmålene for oss? Pause Forts strategier og tiltak for å komme dit vi ønsker oss? Lunsj Oppsummering strategier og tiltak Vegen videre Hvordan skape entusiasme og innsats for framtidsmulighetene? Framdriftsplan Hva kan vi gjøre allerede nå, før vedtak? Oppsummering og avslutning Avgang Hurtigbåt klokken Brekstad kl

5 4. Framdriftsplan i etterkant av en beslutning om veivalg Arbeidet med kommunereformen har gått fra en utredningsfase og over i en beslutningsfase. Fylkesmannen anbefaler at kommunene legger følgende tidsplan til grunn fram til vedtak 1. juli 2016: Fylkesmannen anbefaler at: - Arbeidet med intensjonsavtaler sluttføres til ca. 15. april, slik at det blir tid til innbyggerdialog om hvordan nye kommuner kan bygges opp. - Arbeidet med intensjonsavtaler bør være en politisk drevet prosess, og det må legges vekt på gjensidig tillit og forståelse for lettere å komme fram til en god avtale for alle parter. - Alle kommuner lager konkrete planer for innbyggerinvolvering. Med bakgrunn i dette foreslås følgende framdriftsplan:

6 Vedlegg Kommunereformen - oppdraget og tidsfristene Oppdraget Kommunereformen er vedtatt av et flertall på Stortinget. Stortinget sier at kommunene har en utredningsplikt, og flertallet utdyper det slik: «at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant annet å ha dialog med nabokommuner, utgreie og vurdere alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønsker å gå saman med innan 1. juli». Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen, men prosessene nå bygger på frivillighet (men ikke fra utredningsplikten). Rammebetingelsene Mye av rammebetingelsene for kommunereformen er avklart. - Det tilbys en rekke verktøy for kommunene i arbeidet med reformen (veiledere, statistikk/fakta i Ny kommune, tips/råd via Distriktssenteret mv). Fylkesmannen tilbyr også bistand i arbeidet - Det tilbys økonomiske virkemidler i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen Bl.a. gjelder dette støtte til engangskostnader knyttet til sammenslåing etter antall kommuner og antall innbyggere. Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte etter antall innbyggere i den nye kommunen, som kan brukes til det kommunene selv mener er hensiktsmessig. I tillegg har vi inndelingstilskuddet som sikrer at den nye kommunen beholder alle tilskudd i inntektssystemet (også regionale tilskudd) i 15 år etter sammenslåingen (trappes så ned over 5 år). - Gjennom behandling av Meld.St.14 ( ) i Stortinget, er det klart at nye kommuner vil bli tilført noen nye oppgaver. Dette har ikke vært den viktigste begrunnelsen med reformen, men det avklares en retning ved at en ny kommunestruktur med større kommuner vil bli styrket med oppgaver. - Trøndelagsutredningen med forslag om å slå sammen trøndelagsfylkene er lagt fram. Beslutning skal tas av fylkestingene i april Rett før jul 2015 ble forslaget om nytt inntektssystem for kommunene lagt ut på høring med frist 1. mars 2016 for innspill. Et nytt inntektssystem skal gjelde fra Noen hovedpunkter fra høringsforslaget: - Endringer kostnadsnøkler. Gjennom basiskriteriet i kostnadsnøkkelen får kommunene i dag full kompensasjon for smådriftsulemper på grunn av kommunestørrelse. Det foreslås her en modell for å differensiere denne kompensasjonen, slik at ikke alle kommuner lenger vil motta full kompensasjon for denne typen kostnader på kommunenivå. Det foreslås at det fortsatt skal gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. - De regionalpolitiske tilskuddene er også vurdert, og departementet foreslår her en endring i innretningen på disse tilskuddene framover. Det legges opp til å forenkle tilskudds strukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd.

7 For Ørland og Bjugn kommuner kan dermed ligge betydelig forutsigbarhet i å vedta sammenslåing i løpet av reformperioden. Framdriftsplan gitt vedtak i mars om arbeid for sammenslåing Tid Framdrift fram mot endelig vedtak innen Mars Møte i hvert enkelt kommunestyre 1. mars Felles kommunestyresamling 2-3. mars Oppfølgende møte i felles forhandlingsutvalg for Ørland og Bjugn. Innbyggerne skal informeres (inndelingsloven 10) om innholdet i intensjonsavtalen - Planlegge og gjennomføre innbyggerinvolvering - Vurdere å sende ut informasjon til alle husstander April Møte i felles forhandlingsutvalg for Ørland og Bjugn. Innbyggerne skal informeres og høres (inndelingsloven 10). Innbyggerundersøkelse, folkemøter mv Mai Møte i felles forhandlingsutvalg for Ørland og Bjugn. Forberede felles saksgrunnlag for kommunestyrene Juni Endelig vedtak i kommunestyrene om ønsket sammenslåing av kommuner. En ev sammenslåing krever at intensjonen om dette er tydelig uttrykt i vedtakene er absolutt frist for vedtak om sammenslåing for å fortsatt få beholde inndelingstilskuddet uavkortet i 15 år. Dato Snorre Glørstad Emile Raaen Rådmann i Ørland kommune Rådmann i Bjugn kommune