Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg

2 Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad Buvika/ Ilhaugen Orkanger/ Fannrem Trondheim Støren Malvik Hommelvik Klæbu Melhus Befolkningen proposjonal med arealet S v e r i g e Oppdal Røros Kilde:SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

3 Polysentrisk byutvikling Et tradisjonelt syn på systemer av tettsteder er å betrakte dem som et funksjonelt hierarki, der hvert tettsted har sin egen funksjonalitet -> funksjonalitet og utvikling i stor grad styrt av egne drivkrefter -> innebærer konkurranse mellom byer på omtrent samme nivå Synet utfordres/nyanseres av en ide om polysentrisk byutvikling: - er ikke det motsatte av by-hierarkiet nevnt over, men framhever at hierarkiet i større grad fungerer innenfor en videre ramme - Representerer et planleggingsgrep: - for å unngå ukontrollert høy vekst i metropolregionene - for å dra nytte av regionale variasjoner og spesialisering i konkurranseøyemed - for å styrke samhandling og partnerskap mellom byer på samme nivå i by-hierarkiet - for å fremme regionalt samarbeid mellom byer på ulike nivå

4 Bakgrunn I følge utlysningen lage «en utredning» som beskriver (I) fordelingen av befolkning, arbeidsplasser, servicetilbud og offentlig tjenester i regionene i fylket (II) hvor arbeidstakerne og brukerne av tjenestene kommer fra (III) hvilken rolle de regionale tyngdepunktene (regionsentrene) har for mobilitet, tilgjengelighet og tilhørighet Det skal legges vekt på særlige forutsetninger som er knyttet til infrastruktur og innslag av kompetansearbeidsplasser. Utredningen skal ha særlig fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens funksjon og rolle på ulike områder skal likevel komme tydelig fram. Utredningen skal gi et relevant faktagrunnlag for arbeidet med å utforme regionale strategier og regional politikk for utvikling og styrking av fungerende bo- og arbeidsmarkeder i Sør-Trøndelag.

5 Kristiandsund Bo/arbeidsmarkedsregioner Norskehavet Hitra/Frøya Flatanger Osen Åfjord/Roan Ørland Steinkjer Namsos Levanger/ Verdal Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Meråker Tydal Røros S v e r i g e Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB, Kartgrunnlag: Statens kartverk

6 Beskrivelse av kommuner enkeltvis og av BA-regioner: Befolkningsstruktur og endringer Aldersstrukturer. Potensialet for vekst ved å se på størrelsen for de årskullene som potensielt gir flere barn og økt sysselsetting: «Yngrebølgen» i tiårsperspektiv. - «Eldrebølgen» i tiårsperspektiv. Flytting. Flyttebalanser, flytting over livsløp og hvor folk flytter Bomotiver og tilhørighet. Hva får folk til å flytte inn og bli boende? Pendling. Hvor pendler folk fra og til? Utviklingstrekk og endringsmål. Sysselsetting og næringsstruktur Regional spesialisering og omstillingsevne Nedleggelser og etableringer av bedrifter Bedriftsflyttinger Kompetansearbeidsplasser også etter offentlig og privat sektor. Tilgang på ulike former for tjenester Handelsstruktur, i form av dekningsgrader og detaljhandelsomsetning Lokalisering av offentlige institusjoner

7 2,50 2,00 Relativ endring i størrelsen på alderstrinn gjennom to perioder, og Hele landet Hele landet 1, Hele landet 1,00 0,50 0, Alder

8 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Snillfjord Åfjord M.Gauldal Melhus Ørland Klæbu Malvik Tr.heim Landet

9 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Skaun Roan Frøya Røros Oppdal Meldal Hemne Tr.heim Landet

10 Yngrebølge, eldrebølge, utsikt Aldersindekser per Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år år år år 86 år + Hitra Rissa Orkdal Holtålen Rennebu Agdenes Bjugn Tr.heim Landet

11 Flytting og flyttebalanser Flyttegevinster og flyttetap i perioden Fra aldersgruppen år i 2002 var blitt i 2012.

12 Flytting og flyttebalanser Vinst og tap gjennom livsfaser: fem tiårskull vinst «fra 10 til 20 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal, vinst «fra 20 til 30 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik vinst «fra 30 til 40 år»: Alle unntatt Trondheim (pga videreflytting), Ørland, Osen, Holtålen vinst «fra 40 til 50 år»: Alle unntatt Trondheim, Hemne, Ørland, Roan, Klæbu, Malvik (videreflytting også fra Trondheims omland) vinst «fra 50 til 60 år»: Snillfjord, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Rennebu, Orkdal, Holtålen, Selbu

13 Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Butikker, forretninger Offentlige tjenester Steds- og miljømotiver bofaste tilbakeflyttere internflyttere tilflyttere God kommunikasjon og korte avstander Raskt reise til arbeid Kort avstand til venner/slekt Fysiske forhold ved nærmiljøet Fornøyd med bebyggelse / strøk Stedstilhørighet og stedsidentitet Barnevennlighet (lekepl) Sosiale forhold ved nærmiljøet Sosial kontroll God kontakt nabo / venner Eiendom i slekt / familie Erfaringer, opplevelser el Kulturtilbud, kafeer Gode kollektivtilbud Frisk luft, sol, lys, utsikt Lett å bli akseptert Liker stedstype og natur Tilgang til friluftsliv Vekt på nærhet til stor by Lite støy, lav forurensing Trafikksikkert, lite kriminalitet Identitet - sted fylke, landsdel Kunne dyrke særinteresser Godt klima

14 Pendling

15 Næringsfordeling, kommuner % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Handel Reiseliv og transport For.tjenesteyting Forvaltning og undervisning Helse og sosial Andre tjenester Andre næringer

16 Næringsdynamikk vekst og nedgang 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim Vekstnæringer Nedgangsnæringer 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0

17 Bedriftsflyttinger Netto flyttebalanse av bedrifter eller flere 8 til 13 3 til 7-2 til 2-8 til til eller lavere Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

18 Kompetansearbeidsplasser 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 1000 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavkompetanse Medium-høy kompetanse Medium-lav kompetanse Høykompetanse

19 Offentlige arbeidsplasser Statlig Fylkeskommunal Kommunal Privat Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy 1601 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Leksvik

20 Kristiandsund Tjenester 100 ulike tjenester. En tjeneste regnes som tilgjengelig for kommunens innbyggere hvis det finnes en bedrift som tilbyr tjenesten lokalisert i kommunen Rauma Smøla Molde Hitra/Frøya Aure Sunndal Dovre Hemne Surnadal Ørland Orkdal Oppdal/ Rennebu Flatanger Osen Åfjord/Roan Trondheim Tynset Steinkjer Levanger/ Verdal Tydal Røros Namsos Meråker S v e r i g e Antall tjenester tilgjengelig BA-regioner eller flere 80 til til til til 53 Under 40 Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall tjenester tilgjengelig i hver kommune eller flere 80 til til til til 53 Under 40 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

21 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Tjenester Antall forretningsmessige tjenester inkl finans/eiendom i hver kommune eller færre Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall helse- og sosialtjenester i hver kommune eller færre

22 Handel Dekningsgrader

23 Kristiandsund Offentlige institusjoner Indeks for tilgang på off. institusjoner Over til til til til 36 9 til 22 Under 9 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Flatanger Osen Namsos Åfjord/Roan Steinkjer Hitra/Frøya Ørland Levanger/ Verdal Tilgang på off. institusjoner. Vektet indeks.ba-region Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Tydal Røros Meråker S v e r i g e Over til til til til 36 9 til 22 Under 9 Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

24 Oppsummering

25 Oppsummering

26 Oppsummering Orkdal. Orkanger fungerer allerede som regionalt tyngdepunkt for sitt omland, med de fleste ting på plass. Dette er den største befolkningskonsentrasjonen utenom Trondheimsregionen, og regionen har også et omland med potensial for befolkningsvekst. Regionen ligger også strategisk til mellom Trondheim og kystområdene med størst potensial for utvikling som regionale tyngdepunkt (Hitra/Frøya og Ørland/Bjugn). En utfordring er kort avstand til Trondheim som gir potensialet for direktependling til Trondheim. Samtidig er liten avstand til Trondheimsregionen også en mulighet for Orkdal ved at regionen kan «konkurrere» om pendlere. Hitra/Frøya. Den regionen som ved siden av Orkdal scorer best på det meste. Solid næringsliv (men noe svak struktur når det gjelder vekstnæringer) og gode befolkningsindikatorer. Hovedutfordringen er en relativt liten befolkning som er fordelt på flere tettsteder, lav (men økende) integrasjon med nabokommunene og en utvikling som i de senere årene er basert på innvandring. I tillegg kan den tydelige næringsspesialiseringen innebære en viss sårbarhet for eksterne «sjokk» Ørland/Bjugn. Per i dag midt på treet med hensyn til indikatorer, men vil bli tilført store ressurser med nasjonal kampflybase. Befolkningen er spredd i flere små tettsteder, men der avstanden mellom tettstedene er så små at dette i praksis er én funksjonell bosetning. Per i dag er næringslivet relativt svakt, med litt for mye nedgansgangsnæringer og litt for lite kompetansenæringer. Utfordringen vil derfor være å skape ringvirkninger for lokalt næringsliv utover den direkte sysselsettingseffekten kampflybasen vil få. I tillegg er det to regioner med et mer begrenset potensial: Oppdal. Spesielt selvstendig i forhold til Trondheimsregionen. Hovedutfordringen er lite ressurser og tynt befolkningsgrunnlag i eget omland og dermed begrenset mulighet for videre vekst. Røros. Har hatt gode indikatorer opp til nå, men opplever stagnasjon og lite framtidsrettet næringsliv. Har samme utfordring som Oppdal med tynt befolket omland med lite potensiale for vekst.

27 Takk for oppmerksomheten