Kriterierfor god kommunestruktur

Transkript

1 Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politikerstyring 10. Lokal identitet

2 Kjennetegn «Tilstrekkelig kapasitet» Størrelse og sammensetning på fagmiljø Ustabilitet eller tilfeldige svingninger i fagmiljøenes kompetanse Utvikling av skoleeierrollen bruk av systemer for kvalitetsvurdering Innføring av velferdsteknologi i pleie og omsorg Lokal politisk styring administrativ kapasitet til å ha reell styring og kontroll over lovpålagte oppgaver. Gode beslutningsgrunnlag som viser det politiske handlingsrommet. Myndighetsutøvelse forvaltningskompetanse og juridisk kompetanse, mulighet for effektiv saksbehandling, Inhabilitet Faglig- og ledelsesmessig kapasitet som sikrer tilstrekkelig distanse Kommunen som samfunnsutviklier evne til å håndtere arealmessige og samfunnsmessige utfordringer Kunne håndtere utvidelse av oppgaver i tiår framover.

3 Kjennetegn «Relevant kompetanse» Samhandlingsreformen nye oppgaver som krever kompetanse Barnevern, PPT, Helse - krever økt kompetanse. Øyeblikkelig hjelp funksjoner lokalmedisinske sentre Spesialiserte helsetjenester - minstestørrelse på vil være gunstig for kvalitetsutviklingen.

4 Kjennetegn «Effektiv tjenesteproduksjon» Større kommuner gir grunnlag for økt rammestyring fra Staten. Utnytte stordriftsfordeler ikke minst innen overordnet styring og planlegging Bredere tiltaksportefølje innen spesialiserte tjenester Bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene Beslutningene fattes nær dem det gjelder Mer profesjonell administrasjon og ledelse økt mulighet for fornyelse og innovasjon i tjenester og arbeidsformer En mer effektiv administrasjon vil frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon Kommunene kan ivareta oppgavene selv økt styrings- og gjennomføringskraft. Enklere forvaltning færre interkommunale løsninger.

5 Kjennetegn «Funksjonelle samfunnsutviklingsområder» Inndeling som er mest mulig funksjonell, særlig på areal- og transportområdet. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. Administrativ oppsplitting av flerkommunale byområder: a. Oppsplittede tettsteder, hvor ett tettsted inngår i flere kommuner (for eksempel Moss og tvillingbyer som Skien/Porsgrunn) b. Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene (for eksempel Trondheimsregionen) c. Byområder med sammenfall av begge disse kjennetegnene (for eksempel hovedstadsområdet og Stavanger/Sandnes) Å se boligområder og arbeidsplasser i sammenheng for å begrense transportveksten Jo flere kommuner og instanser som må samordne sin arealutvikling mot felles mål, jo vanskeligere er det. Innbyggerne får påvirke gjennom demokratisk kanal i en funksjonelt avgrenset kommune. Sikre arealer for å legge grunnlaget for vekst. Økt forutsigbarhet og likhet for næringsliv Utvalget mener at størrelsen på kommunen må balanseres med hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati.

6 Kriterier: Høy politisk deltakelse, Lokal politikerstyring og Lokal identitet Robuste kommuner gir grunnlag for mindre stram og detaljert statlig styring, en styring som svekker fordelene ved desentralisering av oppgaver. Manglende samsvar mellom kommunegrenser og bo- og arbeidsmarkedsregioner, gjør at innbyggerne kun får anledning til å påvirke beslutninger i sin bostedskommune. Innbyggerne har interesse for politikken som fattes i de andre kommunene. En kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte kan gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet.

7 Kriterier: Høy politisk deltakelse, Lokal politikerstyring og Lokal identitet Kommunestørrelse i seg selv har liten innvirkning på valgdeltakelse. Innbyggernes samfunnsengasjement er ikke blitt mindre, snarere tvert imot - positivt at kommunene i større grad legger til rette for deltakelse i saker mellom valg. Politisk tillit og forståelsen av lokalpolitikken, og sannsynligheten for å ta på seg politiske verv, reduseres ved økt kommunestørrelse. De minste kommunene er i tet når det gjelder å kontakte politikere, henvende seg til kommunen, eller ta opp saker. I de mindre kommunene er partiene mer en deltakerdemokratisk organisasjon og det finnes et større innslag av at partiene står sammen om oppgaver som skal løses. Indikerer at partiene i større grad fungerer som reelle valg mellom politiske alternativer for innbyggerne i store enn i små kommuner. Erfaringene tilsier at store kommuner i større grad legger til rette for deltakelse mellom valgene, og oftere har ulike former for medvirkningsorgan enn mindre kommuner.

8 Kriterier: Høy politisk deltakelse, Lokal politikerstyring og Lokal identitet Oppslutning om interkommunalt samarbeid er klart større enn sammenslåing blant innbyggerne. Interkommunale samarbeid kan både effektivisere den enkelte tjeneste og redusere muligheten for å fordele ressursene mest mulig effektivt (prioriteringseffektivitet). Et omfattende samarbeid vil innebære at saker i økende grad løses utenfor direkte folkevalgt kontroll. Krav om konsensus i samarbeidsorganer kan dessuten gjøre det vanskelig å fatte beslutninger i kontroversielle spørsmål. En utfordring at de minste kommunene, som har det største behovet for interkommunalt samarbeid, også har minst kapasitet og kompetanse til å etablere, styre og håndtere formelle samarbeid.

9 Kriterier: Høy politisk deltakelse, Lokal politikerstyring og Lokal identitet Lokal identitet - opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder er avgjørende. Tilknytningen til kommunen er høyere enn tilknytningen til fylket, og på nivå med tilknytningen til landsdelen. Sammenlignet med andre land identifiserer befolkningen seg i betydelig grad med sitt bosted, enten det er i bydelen, byen, bygda eller kommunen. Utvalget ser at følelsen av identitet kan oppleves som sterk dersom bygd og kommune utgjør det samme geografiske området. Kommunestørrelse har lite å si for innbyggernes forankring og identitet med den kommunen de bor i. Interkommunal identitet et viktig fundament som vellykkede kommunesammenslåinger hviler på. En flerkommunal hverdag for innbyggerne kan også kreve en flerkommunal identitet.