Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Transkript

1 Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening Arve Kambe Stortingsrepresentant Høyre, Rogaland Leder av arbeids- og sosialkomiteen

2 Bakgrunn Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner I 1930 hadde antall kommuner kommet opp i 747 I 1957 hadde Norge 680 herredskommuner og 64 bykommuner Den mest omfattende kommunesammenslåingsprosessen i historien ble gjennomført på 60-tallet av Schei-komiteen. Toppåret var 1964, da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Pr. 1. januar 1972 var det 444 kommuner i Norge, i dag år siden vi har hatt en strukturreform

3 Vedtak i Stortinget Bred enighet om oppstarten: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess, involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for et best mulig prosess for lokalsamfunnet.

4 Frivillighet vs. Tvang: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene. Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.»

5 Hvorfor innholdsreform? Sikre gode og likeverdige tjenester i hele Norge. Større kommuner har flere ressurser og en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Robuste kommuner sørger for mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Skape attraktive kommuner å bo og arbeide i.

6 Hvorfor strukturreform? Kommunene skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal styrke forutsetningene for en bedre og mer samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet. Dette gjelder spesielt: Arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

7 Utfordringer i dagens kommuner Dagens grenser kan hindre gode løsninger Større ansvar, flere oppgaver Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Befolkningsutvikling Velferdsutfordringer Økte krav fra innbyggerne Å ha nok attraktive arbeidsplasser

8 Lokalt lederskap Lokal forankring krever gode, lokale prosesser Lokalpolitikere bør se fremover i tid og på kvaliteten i tjenestetilbudet. De bør se på hvilke utfordringer de vil møte, hvem det er naturlig å løse dem sammen med, og hva man kan få til i fellesskap. Nå er tiden inne for å utøve lokalt lederskap, og ta lokale initiativer Større og mer spennende utfordringer for lokalpolitikerne

9 En god illustrasjon for Rogaland Sølve Søyland, innbygger i sammenslåtte Re kommune i Vestfold, stemte mot at kommunene Våle og Ramnes skulle slås sammen i Det hadde vel med en følelse av tilhørighet å gjøre; en slags patriotisme. Men etterpå ser jeg jo at det bare var tull. Nå føler jeg jo tilhørighet til Re.

10 Ekspertutvalget Første delrapport: Prinsipper og kriterier for en robust kommuneinndeling i fremtiden, gitt dagens oppgaver. Sluttrapport: Utvalget leverer en sluttrapport ved årsskiftet, der utvalget også ser på de samme prinsippene og kriteriene, men gitt nye oppgaver.

11 Ekspertutvalgets anbefalinger Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen og utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer Gitt dagens oppgaver: innbyggere, for å sikre gode tjenester

12 Ekspertutvalgets kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltagelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

13 Økonomiske virkemidler Inndelingstilskuddet beholdes. Det betyr at den sammenslåtte kommunen får beholde tilskudd som om det fortsatt var flere kommuner i 15 år, deretter en nedtrapping i 5 år. Reformstøtte for å lette overgangen til ny kommune, 5-30 mill. Engangskostnader etter en standardisert modell. Differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen, mill. kroner.

14 Tidsplan Før jul 2014: Sluttrapport ekspertutvalget: Kriterier som bør oppfylles for å ivareta mulige nye oppgaver Våren 2015: Regjeringens forslag til endring i oppgavefordeling legges frem Juni 2015: Stortingsbehandling av nye oppgaver Juli 2015-mai 2016: Kommunale vedtak Mai 2016: Eventuelle sammenslåinger ved Kgl. Resolusjon. Våren 2017: Proposisjon om ny struktur To løp, men 1. januar 2020: Seneste tidspunkt for iverksettelse

15 Inndelingslova 25 - felles kommunestyremøte - avklaringer Forslag til navn på den nye kommunen Tallet på medlemmer i det nye kommunestyret Opprette fellesnemnd Fastsette kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda Valg av revisjonsenhet for virksomheten til fellesnemden Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen

16 Fremdriftsplan to løp Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: Disse vil kunne tre i kraft fra 1. januar Kommuner som vedtar sammenslåing senest sommeren 2016: Disse vil tre i kraft senest 1. januar 2020.

17 Løp 1 Omfatter i utgangspunktet kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 Det må gjøres nødvendige avklaringer i tråd med Inndelingslova Tilrådning fra Fylkesmannen jf. rundskriv til Inndelingslova Klg.res. våren 2016 Ikrafttredelse 1. januar 2018

18 Løp 1: Rask utredning/kommunesammenslåing vedtak i kgl. res. På sentralt nivå - Regjering/departement Kommuneprop Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Departementet vurderer om foreslåtte sammenslåinger er i tråd med reformens mål Kongelig resolusjon for sammenslåinger etter løp 1 som er i tråd med målene for reformen eller ikke er for omfattende Kommuneprop nytt inntektssystem Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des Våren 2015 Høst 2015 Vår På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart regionale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere formidling til Fylkesmannen Slutt utredningsperiode løp 1 Likelydende vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) Ikrafttredelse ny kommune (Inndelingslova 25 og 26)

19 Løp 2 Dette omfatter: Kommuner som treffer vedtak høsten 2015, men som ikke følges opp av klg.res. våren 2016 Kommuner som treffer vedtak innen sommeren 2016 Fylkesmannen skal gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene, som oversendes departementet høsten 2016 Samlet proposisjon til Stortinget våren 2017 med forslag til ny kommunestruktur Inndelingslova Ikrafttredelse senest

20 (Inndelingslova 25 og 26) Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing vedtak i Stortinget På sentralt nivå Storting/regjering/departement Kommuneprop Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver Stortingsmelding om nye oppgaver Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur, nye oppgaver for kommunene og nytt inntektssystem Stortingsbehandling av prop. Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des Våren 2015 Sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart regionale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter mv.) Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra ) Oppsummering og vurdering av FM formidling til KMD Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar)

21 Nye regioner? Det er ikke flertall i Stortinget for å legge ned fylkeskommunen. Inntil det foreligger en robust kommuneinndeling og kommunene har fått tilført nye oppgaver, vil fylkeskommunene bestå. Regjeringen vil gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Dette blir en del av ekspertutvalgets rapport i desember. Dersom man lokalt ønsker å ta initiativ til sammenslåing av fylkeskommuner eller utredning av regioner, er det åpent for det.

22 Vite mer?