Kommunereformen i Finnmark

Transkript

1 Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden Godkjent i styringsgruppen 5. mars

2 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3 Omfang og avgrensninger... 4 Organisering og roller... 4 Kunnskapsgrunnlag og kriterier for vurdering... 5 Milepæler... 6 Aktivitetsplan for

3 Bakgrunn 14. mai 2014 la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2015, som inneholdt en meldingsdel om kommunereform. Flertallet på Stortinget vedtok målene for reformen 18. juni Fylkesmennene fikk i oppdrag fra Kommunal og modeniseringsdepartementet (KMD) å følge opp prosessene regionalt. I Finnmark ble oppstartsamlingen avholdt september 2014 hvor alle ordførere og rådmenn var tilstede. I løpet av høsten har alle kommuner fattet vedtak om oppstart av prosess, og Fylkesmannen har løpende fulgt opp de kommuner som har bedt om det. Målene med reformen: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 24. juni 2014 gitt fylkesmannen følgende oppdrag: Fylkesmannen skal tilrettelegge og koordinere de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt. Departementet ønsker at det tidlig blir tatt kontakt med KS regionalt for å drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal være gjennom reformperioden, og at fylkesmannen og KS finner fram til en hensiktsmessig form på og innhold i samarbeidet.

4 Fylkesmannen må legge til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. Alle kommuner skal gjennomføre prosesser, og fylkesmennene må følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lederskap. Fylkesmannen kan vurdere å gi skjønnsmidler til helt spesielle problemstillinger. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Departementet arbeider for å få på plass en form for følgeevaluering av prosessene i reformen slik at departementet holdes orientert om status og viktige nye utviklingstrekk. Fylkesmannen i Finnmark vil gjennom sitt arbeid ha fokus på målene i kommunereformen og vil legge til rette for møteplasser der mulighetene og utfordringene kan drøftes. Overordnede rammer Sett fra et nasjonalt perspektiv består kommunereformen av fire ulike delreformer: - Oppgavereform Man skal se på flere muligheter for overføring av oppgaver til kommunene - Strukturreform Både kommune- og fylkesinndelingen er til diskusjon, også inndelingen av statsforvaltningen - Styringsreform: o Modeller/ regelverk for intern organisering/ styring av kommuene o Lovregulering av oppgaver o Prinsipper for statlig styring av kommunene o Rammer for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover) - Finansieringsreform: det blir sett på finansieringen av kommunesektoren. Det gjøres en gjennomgang av inntektssystemet. Det er også lagt inn flere økonomiske virkemidler for gjennomføring av selve arbeidet knyttet til reformen, både av KMD, se økonomi og Fylkesmannen (i form av skjønnsmidler). Andre viktige prinsipp som ligg til grunn for kommunereformen: - Videreutvikling av et generalistkommunesystem med like grunnoppgaver til alle kommuner. - Det er ønskelig med sterkere hverdagsregioner slik at det er samsvar mellom arbeids-, bosteds og serviceregioner. - Lange avstander og ønske om nærhet skal sikres gjennom lokalstyre, kommunedelsordninger, lokale servicekontor og andre interne organisatoriske løsninger.

5 - For å finne gode løsninger må det tas hensyn til spredt bosetningsmønster, reiseavstander, etablerte identitetsområder og langvarig interkommunalt samarbeid. Omfang og avgrensninger Prosjektet skal bidra til at alle kommunene i Finnmark gjennomfører utredninger i samsvar med Stortingets vedtak og regjeringens mandat og at det fattes kommunestyrevedtak i den enkelte kommunene seinest våren Det er 2 tidsløp som kan følges i arbeidet. I løp 1 må det gjøres vedtak i løpet av høsten 2015 i aktuelle kommunestyrer om sammenslåing. Disse vedtak vil bli stadfest ved kgl resolusjon våren 2016, I løp 2 gjøres det vedtak i kommunestyrene våren Stortinget vil da behandles kommunereformen våren Prosjektet varer frem til I tillegg til eventuelle sammenslåinger av eksisterende kommuner, kan grensejusteringer og oppdeling av kommuner bli aktuelt. Stortinget har også åpnet for at fylkesgrenser kan vurderes. Organisering og roller Kommunereformen i Finnmark har Fylkesmannen som prosjekteier og har videre følgende organisering og roller: Oppdragsgiver: Regjeringen v/ KMD: - Prosjektmandat til fylkesmennene, jfr brev av Støtte opp om fylkesmennenes og kommunenes arbeid med reformen - Motta underveisrapportering og sluttrapport fra fylkesmennene og lage en oppsummering gjennom en melding til Stortinget. - Ansvar for følgeevaluering av reformen. Styringsgruppe: Fylkesmann Gunnar Kjønnøy, ass. Fylkesmann Ingvild Aleksandersen, avdelingsdirektør Stian Lindgård, leder KS Finnmark Kristina Hansen, leder rådmannsutvalget Finnmark og daglig leder KS Finnmark Gunhild I. Haukenes og prosessveileder Bente Larssen - Har et overordnet ansvar for prosjektet I tillegg er Fylkesmannens ledergruppe konsultasjonsgruppe som følger kommunereformprosessen løpende.

6 Prosjektansvarlig: Avdelingsdirektør Stian Lindgård - Faglig og økonomisk ansvar for gjennomføring i henhold til regjeringens oppdrag. - Rapporterer til styringsgruppen - Påse samsvar mellom prosjektplan og mål/ fremdrift - Sørge for klare rammer for prosjektleder Prosjektleder: Bente Larssen - Ha det daglige ansvaret for kommunereform arbeidet hos fylkesmannen - Følge tett opp kommunene - Ha ansvaret for oppfølging av samarbeidet med KS - Planlegge og tilrettelegge for møter i styringsgruppen og ressursgruppen - Ha oversikt og dokumentere hva som skjer innenfor kommunereformen i Finnmark - Følge opp internt arbeid - Følge opp andre eksterne aktører ved behov Intern referansegruppe: Kommunegruppen gis en rolle som intern referansegruppe og har en rådgivende funksjon i prosjektet. Ressursgruppe i Finnmark: Består av Fylkesmannen, KS; Sametinget, Finnmark fylkeskommune, pasientombudet i Finnmark, fylkeseldrerådet, ungdomsrepresentant, LO Finnmark, NHO Finnmark. - Er en rådgivende gruppe - Gruppa skal bidra til å koordinere interesser Andre bidragsytere: - Regjeringen har lagt til grunn at Distriktssenteret skal kunne gi støtte til prosjektet, både om erfaringer fra tidligere prosesser for sammenslåing og gi råd om gjennomføring av de lokale prosesser. Kunnskapsgrunnlag og kriterier for vurdering Det er nødvendig å ha et kunnskapsgrunnlag, både for å ha dokumentert status, se fremtidsbildet og vurderer alternativer for sammenslåing. Følgende kilder kan brukes

7 1. Statusbilde for kommunene analysemal utarbeidet av Fylkesmannen som også inneholder Fylkesmannens vurderinger av kommunen 2. Kommunebildet 3. Kommuneplanens samfunnsdel og andre aktuelle planer, rapporter mv. 4. Eksternt tilgjengelig statistikk (SSB) 5. Verktøyet Ny kommune hvor mye statistikk er lagt inn om alle kommuner. Kommunene har rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og som demokratisk arena. Ekspertutvalget la i april 2014 frem sin rapport som anbefaler kriterier for å kunne ivareta disse rollene. Disse kan benyttes til vurdering i den enkelte kommune: 1. Kriterier for kommunene: a. Tilstrekkelig kapasitet b. Relevant kompetanse c. Tilstrekkelig distanse d. Effektiv tjenesteproduksjon e. Økonomisk soliditet f. Valgfrihet g. Funksjonelle områder for samfunnsutvikling h. Høy politisk deltagelse i. Lokal politisk styring j. Lokal identitet 2. Kriterier for staten: a. Bred oppgaveportefølje b. Statlig rammestyring Kriteriene er utdypet i rapporten fra mars Milepæler

8 Oppstartsfasen er gjennomført i Finnmark. Alle kommuner har fattet vedtak høsten Ingen av kommunene i Finnmark er ventet å følge løp 1 i prosessen. Dermed blir alle kommunene å gjøre vedtak våren Aktivitetsplan for For kommunene: Kommunenes interne kartlegging gjøres ferdig våren 2015 For kommuner som velger løp 1 må det gjøres vedtak i kommunestyrene i løpet av høsten For øvrig: Konkret valg av hvilke kommuner det skal forhandles med bør være avklart innen Forhandlinger bør være avsluttet innen mars 2016 Høringer, folkeavstemning og folkemøter e.l i april 2016 Behandling i kommunestyrene vår 2016 Kurs og konferanser arrangeres etter behov. Fylkesmannen er disponibel til foredrag, prosessbistand og veiledning ved behov.