Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
|
|
- Jan Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Med bakgrunn i gjennomførte utredninger og forhandlinger, anbefales en sammenslåing mellom Frosta og Stjørdal kommune, til en fremtidig Værnes kommune i henhold til signert intensjonsavtale. 2. Arbeidet med å få til en sammenslåing med Meråker kommune, Tydal kommune og Selbu kommune videreføres. Vedlegg: Intensjonsavtale for Frosta og Stjørdal kommune - Endelig versjon 2016_04_20 Intensjonsavtale Meråker-Tydal - Selbu - Stjørdal Kommunestrukturreformen - 0-alternativet - Stjørdal fortsetter som egen kommune - samt videreføring av interkommunalt samarbeid Status arbeidet med kommunereformen - videre arbeid. Kommunereformen- notat til Formannskapet og Kommunstyret i Stjørdal AU sitt forslag til intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune vedlegg 3 sak status sak kommunereform Kommunereform og kommunenes sluttbehandling
2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd, kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta, og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, i tillegg til å ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til
3 kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalgets anbefalinger Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som fikk mandat til å utrede forutsetningene for kommunereformen. Utvalget leverte foreløpig rapport i mars 2014 og sluttrapporten i desember I figuren nedenfor vises ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur: Tjenesteyting Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Kvalitet i tjenesten *Tilstrekkelig kapasitet *Effektiv bruk av *Relevant kompetanse samfunnets *Effektiv ressurser tjenesteproduksjon *Likeverdighet *Valgfrihet Samfunnsutvikling Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Helhetlig *Funksjonelle ivaretagelse av areal samfunnsutviklingsområder og *Tilstrekkelig kapasitet transportinteresser *Relevant kompetanse tilpasset klima og miljø Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Rettssikkerhet *Tilstrekkelig kapasitet *Relevant kompetanse *Tilstrekkelig distanse Demokratisk arena Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Betydningsfulle *Høy politisk oppgaver og deltagelse rammestyring *Lokal politisk *Lokal politisk styring styring *Lokal identitet *Levende lokalt *Bred oppgaveportefølje folkestyre *Aktiv lokal politisk arena Kriteriene er ment å angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget gir i tillegg anbefalinger om å prioritere funksjonelle samfunnsutviklingsområder med minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning uten bruk av interkommunalt samarbeid samt at staten må redusere detaljstyring og legge til rette for politisk deltakelse. Forslag til nye oppgaver til kommunene Regjeringens utgangspunkt er at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar.
4 Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge meldingen kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren Samtidig legges det frem forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Tidsfrister for prosessen Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på Stjørdal kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest Økonomiske virkemidler i kommunereformen De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen
5 Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Hoved essensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Alle kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster mv. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune.
6 Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen. Stjørdal var en av initiativtakerne til det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen og har siden starten i 2003 vært sentral i det etablerte samarbeidet. Dette arbeidet ble satt i gang da interkommunalt samarbeid ble sett på som et godt alternativ til kommunesammenslåing. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som lønn, regnskap og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik kommune har valgt å ikke delta i tjenestesamarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om 10 samarbeidsområder i 2016 hvor Stjørdal kommune er vertskommune for 9 av dem. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Som eneste regionsamarbeid, så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i forpliktende samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knyttet både til administrativ og politisk styring og forankring. Styring og ledelse av Værnesregion -samarbeidet har vært utfordrende både politisk og administrativt. Omfang og kompleksitet har økt svært mye siden oppstarten i I hele perioden har det vært arbeidet med å forbedre og utvikle de administrative styringslinjene. Til tross for det, oppleves dagens modell for styring og ledelse av Værnesregionen som utfordrende og arbeidskrevende. Beslutningsstrukturene blir ikke effektive og rasjonelle, når kravet om medinnflytelse fra alle deltagerkommunene skal oppfylles. Dessuten oppleves dilemmaet mellom kommunenes ønske om både samarbeid og autonomi som hemmende. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommuner. Dette indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune.
7 Hovedelement fra prosess gjennomført i Stjørdal 19/ Kommunestyret vedtar at rådmannen skal utarbeide notat som grunnlag for arbeidet med kommunestrukturreformen i Stjørdal. 23/ Gruppearbeider/prosess i kommunestyret på kommunestrukturreformen ut i fra rådmannens notat. 12/ Kommunestyret vedtok sak - Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess med opprettelse av styringsgruppe, valg av forhandlingsutvalg, og leder av utvalget. Mars April April Innbyggerundersøkelsen Gjennomgang av resultat fra innbyggerundersøkelsen i styringsgruppe og formannskap Status for kommunestrukturprosessen Mai, juni, august / kommunestyret Samtaler / sonderinger med kommunene i Værnesregionen Status rapport for kommunestyret med utredninger og strategi for videre arbeid med kommunestrukturreformen Sak for kommunestyret 0 alternativet Stjørdal fortsetter som egen kommune samt videreføring av det interkommunale samarbeidet. Mars /april April/mai Forhandlinger Størdal og Frosta Forhandlinger Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal 19/ Behandling av intensjonsavtaler i kommunestyret vedtak om inngåelse av intensjonsavtale med Frosta kommune. Vurdering Med utgangspunkt i de kriterier som ekspertutvalget satte for robuste kommuner, konstaterer rådmannen, at Stjørdal oppfyller alle kriterier for å bestå som egen kommune også i fremtiden. Det vises her til kommunestyrets behandling 3.september 2015, om «Kommunereformen 0 alternativet Stjørdal fortsetter som egen kommune, samt videreføring av interkommunalt samarbeid», hvor forholdene rundt Stjørdal som egen kommune grundig belyst. I løpet av de siste 14 årene er det etablert et meget omfattende interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Stjørdal deltar på alle områdene. Dette samarbeidet har etter hvert blitt så omfattende, og så innvevd i den kommunale tjenesteproduksjonen, at det vil være krevende ressursmessig å føre denne produksjonen ut av Værnesregionen og tilbake til kommunene. En
8 slik løsning vil også kunne medføre en økning i driftsutgiftene da en mister dagens stordriftsfordeler. Stjørdal kan fortsette som egen kommune, men det må vurderes om dette den beste løsningen for Stjørdal i et lengre perspektiv. Når man skal vurdere en fremtidig organisering av kommunesektoren generelt, og Stjørdal kommune spesielt, må man etter rådmannens vurdering heve blikket og ha langsiktige perspektiver. Fokus bør ligge på hva som vil tjene kommunen på lengre sikt og i hvilken retning utviklingskraften ligger. Når noe av grunnlaget for kommunereformen er å redusere omfanget av det interkommunale samarbeides, og etablere færre, større, robuste kommuner, så mener rådmannen at en fremtidig Værnes kommune bestående av alle kommunene i Værnesregion-samarbeidet vil være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for Stjørdal. En slik løsning vil samtidig ivareta og videreutvikle eksisterende tjenestesamarbeid i dagens Værnesregion på en god og effektiv måte. En samling av Trøndelag vil gi store muligheter og positive ringvirkninger for Stjørdal. Med sin strategiske beliggenhet, midt i det nye Trøndelagsfylket, som et regionalt knutepunkt, vil Stjørdal sin rolle i fremtiden bli viktigere enn noen gang. Når statlige og fylkeskommunale enheter skal slås sammen, vil det innledningsvis være en reell mulighet for at valgene hele tiden vil stå mellom Trondheim og Steinkjer. På sikt vil muligheten for ytterligere vekst og etableringer i Stjørdal bli forsterket. Det er i den sammenheng grunn til å tro at en fremtidig stor Værnes kommune, bestående av kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker Selbu og Tydal, kan bidra til å forsterke oppfatningen av Værnes som et tyngdepunkt midt mellom de to administrasjonsbyene, hvor det samfunnsøkonomisk vil være hensiktsmessig å legge viktige funksjoner. Forhandlingsutvalget i Stjørdal har fremforhandlet to intensjonsavtaler, hhv avtale med Frosta, og avtale med Meråker, Selbu og Tydal. Kommunestyret i Stjørdal har vedtatt at det kun skal gås videre med Frosta-avtalen. I ettertid er det gjennomført en rådgivende folkeavstemning i Frosta som endte med et resultat hvor 46,45 % ville slå seg sammen med Stjørdal, og hvor 52,13 % vil bestå som egen kommune. Saken skal endelig behandles i Kommunestyret i Frosta 21. juni Arbeidsutvalget i Værnesregionen som består av rådmenn og tillitsvalgte som representerer alle ansatte i deltakende kommuner, har kommet med en oppfordring til at alle kommunene setter seg rundt forhandlingsbordet med utgangspunkt i et konkret forslag til intensjonsavtale. Med en eventuell utsatt frist fra Fylkesmannen, er det rådmannens oppfatning at det fortsatt skal være mulig å gjennomføre slike forhandlinger. Konklusjon Med utgangspunkt i utredninger underveis i prosessen, gjennomførte forhandlinger og undertegnede intensjonsavtaler, vil rådmannen tilrå en sammenslåing mellom Stjørdal og Frosta kommune. Parallelt bør det jobbes videre med en utvidelse av samarbeidet slik at man på sikt kan få en fremtidig Værnes kommune, bestående av alle kommuner i Værnesregionsamarbeidet. En fremtidig Værnes kommune bestående av dagens kommuner - Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal vil kunne bli en kommune med stor utviklingskraft og et godt ressursgrunnlag. Kommunen vil blant annet ha store utmarksressurser og bli en av Trøndelags største produsenter av ren fornybar energi. Dagens utfordringer når det gjelder styring og ledelse vil
9 bli kraftig forenklet, med muligheter for ytterligere optimalisering av beslutningsprosesser og budsjett og planprosesser. En kommune av en slik størrelse vil ha kapasitet, kompetanse og robusthet til å klare å levere gode og likeverdige tjenester til alle innbyggerne i kommunen. Mulighetene for å lykkes med større oppgaver innenfor områder som samfunnssikkerhet, beredskap, transport, næring og miljø vil bli styrket. Videre vil det totale ressursgrunnlaget i en slik kommune kunne bidra til økende robusthet og mer effektiv ressursbruk. Sist men ikke minst vil kommunen være robust nok til å kunne ivareta oppgaven som generalistkommune og håndtere eventuell nye oppgaver. En fremtidig Værnes kommune bestående av Stjørdal, Frosta, Meråker Tydal og Selbu vil derfor kunne ivareta Stortingets overordnede mål med reformen på en god måte. Hvis en sammenslåing ikke skulle være mulig å få til i denne omgang vil det være viktig å gjennomføre en grundig og helt nødvendig evaluering av det eksisterende samarbeidet i Værnesregionen, med spesielt fokus på styring, ledelse, finansiering og kostnadsfordeling.
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-108 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/ Formannskap 52/ Kommunestyret 55/
Side 1 av 17 sider Meråker kommune Arkiv: 020 Arkivsaksnr: 2014/909-48 Saksbehandler: Henrik Vinje Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/16 17.06.2016 Formannskap 52/16 17.06.2016
DetaljerKommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018
Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Regjeringens mål for en ny kommunereform: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerHva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:
Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for
DetaljerAgenda, Informasjonsmøte 11.3.15
Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Status arbeidet med kommunereformen
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-1 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen
DetaljerKommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerKommunereform. Prosjektplan
Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no
KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerUtgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)
Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /100 Kommunestyre /49
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.06.2016 16/100 Kommunestyre 22.06.2016 16/49 Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Susanne Bratli KOMMUNEREFORMEN - SAMMENSLÅING
DetaljerArbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.
Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg
Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/3388-18 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 18.08.2015 Kommunestyret 01.09.2015 Mandat for utredningsarbeidet
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14 KOMMUNEREFORMEN - FORELØPIG RETNINGSVALG Saksdokumenter: I mappe: Vedlagt: Øvrige: Kriterier for god kommunestruktur delrapport
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret
Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 02.10.2014 2014/672 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet 13.10.2014 37/14 Kommunestyret 04.11.2014 Kommunereformen
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerSAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerKommunereform - Status og videre arbeid
Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2016 4815/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Kommunereform - Status og videre arbeid Forslag til vedtak
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerUtv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr
Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger
DetaljerInformasjonsnotat / orientering
SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret Informasjonsnotat / orientering Til: Marit Aksnes Aase Frå: Tone Ramsli KOMMUNEREFORM - ARBEID I SONDERINGSFASEN Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 13/783/15/1245/ASK/TR
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre prosess
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2013/5455-25 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret
Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.02.2016 2016/5 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet 15.02.2016 6/16 Kommunestyret 01.03.2016 Kommunereformen
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?
Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerNye kommuner hva skal til for å lykkes lokalt? Jorunn Teien Leegaard
Nye kommuner hva skal til for å lykkes lokalt? Jorunn Teien Leegaard Målene for kommunereformen; Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester
Detaljer