Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Transkript

1 Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Hvorfor kommunereform? Mye har endret seg siden forrige kommunereform på tallet, og mye kommer til å endre seg framover. Kommunene har fått økt ansvar og flere oppgaver. Måten vi kommuniserer med hverandre på, næringsstrukturene og befolknings-mønsteret er endret. Framover må vi må se på hvordan vi kan løse alle oppgavene, til det beste for kommunen sine innbyggere. Alene, eller som en sammenslått kommune. Stortinget sine mål med kommunereformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Fordeler og ulemper Ingen reformer har bare fordeler. Bedre bruk av arealer, stordrift og sterkere kompetanse-/ fagmiljøer kan være fordeler. Ulemper kan være økt sentralisering, lengre reisevei for å få tjenester, og større avstand til kommunen sine beslutningstakere. Hva utredes? Verran har i en årrekke hatt et formelt samarbeid på mange områder, med kommunene Steinkjer, Inderøy og Snåsa. Trøndelagsforskning har utredet et slikt alternativ(4k, - at disse kommunene blir en ny storkommune). I tillegg er det utredet et selvstendighetsalternativ, - At Verran består som egen kommune. Delutredningen for mulig grensejustering i Verrabotn er en del av utredningsgrunnlaget. Når? Kommunestyret i Verran skal fatte endelig beslutning om kommunesammenslåing før juli Stortinget vedtar den nye kommunestrukturen i En eventuell sammenslåing kan først få virkning for vår kommune fra Hva er viktig for deg? Kommunestyret har besluttet at det skal gjennomføres en folkeavstemming innen juli Det legges opp til en åpen og informativ prosess i Verran, og vi vil gjerne vite mer om hva du mener om kommunereformen, og hva som er viktig for deg i en framtidig kommune. Hvordan ønsker du at ditt lokalsamfunn skal se ut om 20 år, og hvilke tjenester mener du at det er viktig å ha i vår kommune? Vil en storkommune gi oss et bedre lokalsamfunn og tjenestetilbud? Kan vi utrette mer enn i dag, sammen med andre kommuner? Si din menig og delta i det viktige arbeidet med å forme kommunen din. Del dine meninger med oss gjennom deltakelse på folkemøter, temamøter og også gjennom skriftlige innspill til kommunen(temaside-kommunereform). Kommunen har i tillegg en åpen spørreundersøkelse på hjemmesiden 1

2 Kommunereformen 2015 Hva skjer i min kommune? I mars 2015 ble det nedsatt en lokal styringsgruppe, som har ansvaret for prosessen knyttet til kommunestrukturarbeidet, herunder den lokale og regionale prosessen. Involvering: I mai og juni 2015 ble det gjennomført folkemøter, samt møter med andre aktører: Følgende møter er gjennomført: Folkemøte i Verrabotn Folkemøte i Verrastranda Folkemøter i Follafoss Folkemøte på Malm Møte med ungdommen Møte med lag og foreninger Møte med næringslivet Interne møter med ledere og nøkkelpersoner I disse møtene informerte Verran kommune om: - Bakgrunnen for kommunereformen - Lokal arbeid - Prosessen videre - Prosessen knyttet til Verrabotn, og mulig grensejustering I tillegg til informasjonen som er gitt i møtene, har det vært viktig for kommunen "å høre" innbyggerne og de som blir berørt av en evt. kommunesammenslåing. I alle møter er det gjennomført SWOT analyser, slik at innbyggerne/ lag og foreninger/ ledere mv/ næringslivet, har fått mulighet til å si noe om hva de tenker om styrker/ svakheter/ muligheter med dagens kommune, og det samme om en sammenslått kommune. 2

3 Oppmøtet på folkemøtene har vært veldig variabel, men de som deltok hadde et stort engasjement, og mange viktige innspill til det videre arbeidet med kommunereformen. Oppsummert fra gjennomførte SWOT-analyser i Malm, Verrabotn, Verrastranda og Follafoss Styrker med dagens kommunestruktur -Lokalkunnskap -Nærhet til kommunen sine innbyggere -Tilhørighet -Kjenner de som sitter i kommunestyret -Kortere beslutningsveier -Lettere å bli sett og hørt som innbygger -Sterk skole og helsesektor -Rikt kulturliv -Større påvirkningsmulighet -Sykeheim i Verran Styrker med en sammenslått kommune -Større fagmiljø -Større handlingsrom -Mer robust økonomi -Større handlingsrom Swot-analyse fra Verrabotn Svakheter med dagens kommunestruktur -Små fagmiljø i kommunen, mangler kompetanse på noen områder -Stor belastning og sårbare felt (i kommuneorganisasjonen) -Lite handlingsrom(dårlig kommuneøkonomi) -Ungdommen forlater oss og befolkningsutviklingen er negativ -For lite arbeidsplasser og "mangel på arbeid for begge" -Lite leieboliger -Mangler ildsjeler -Vei og renovasjon, for dyrt og for dårlig. -Negativt med eiendomsskatt Trusler med en sammenslått kommune -Større avstander -Mister selvråderetten -Verran blir en avglemt grend i en storkommune -Verran blir ikke prioritert i tildelinger -Lavere interesse og engasjement ift næringsutvikling -Historien blir glemt -Får ikke beholde lege, helsetjenester og skole lokalt -Utkantene i dagens kommune, blir ennå mer utkant i en storkommune Foto: Folkemøte i Verrabotn 3

4 Oppsummert fra SWOT-analyser utført av lokalt næringsliv Styrker med dagens kommunestruktur -Kort "vei" mellom næringsliv og forvaltning -Lokalkunnskap -Tilhørighet -Kjenner lokal etterspørsel -Stort lokalt engasjement Svakheter med dagens kommunestruktur -Sårbar -For få innenfor hver bransje -Snevrere tilbud -"Sitter på hver vår tue" -Svakt næringsarbeid i små kommuner (Dårlig kommuneøkonomi gjør det utfordrende å prioritere næringsarbeid) Styrker med en sammenslått kommune -Bare fordeler for næringslivet -Større virkemiddelapparat -Bedre kommuneøkonomi -Større fagmiljø(bransje) -Videreutvikle næringslivet i regionen -Større slagkraft utad -Større kapasitet til å gjennomføre enkeltprosjekter Trusler med en sammenslått kommune - Vanskelig å få samme politiske engasjement som nå - Kan bli nedprioritert i en større kommune (nedprioritering av lokale saker) Flere av næringslivsaktørene mener at infrastruktur er viktigere enn kommunegrenser. Næringslivet" ser" ikke kommunegrensene på samme måte. Oppsummering fra SWOT analyse gjennomført av lag og foreninger Styrker med dagens situasjon -Samarbeidet med kommunen oppleves som godt i dag. I en større kommune kan det bli mer formelt og vanskeligere å få folk på kommunehuset i tale. -Nærhet til beslutningstakere -Relativt korte avstander Svakheter med dagens struktur(fra møte med næringslivet) -Få innbyggere å velge inn i lag og foreninger. Selv om det er et rikt utvalg av foreninger, er det mange av de samme som bekler de ulike rollene, og deltar aktivt. - Vanskelig å arrangere spesielle kurs mv. Fordeler med en kommunesammenslåing kan være at det blir lettere å rekruttere innbyggere til lag og foreninger. Mens andre tror at en endret kommunestruktur vil ha en negativ effekt på rekrutteringen til lag og foreninger. Større utvalg og flere innbyggere. Medlemstallene har mye å si for den økonomiske situasjonen. Det som "er negativt er avstander og reisevei". 4

5 Oppsummering fra møter med ledere og nøkkelpersoner i organisasjonen(swot-analyser) 5

6 Utredningsarbeid og prosess Det er utarbeidet et felles mandat i de fire Inn- Trøndelagskommunene. Mandatet tar utgangspunkt i et 4K alternativ (Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy), men åpner i tillegg for andre alternativer 4K+, inkludert en utredning av et såkalt 0-alternativ (bestå som egen kommune). Fellesutredning Fellesutredningen har som formål å gi et bilde av konsekvenser, fordeler og ulemper ved en sammenslåing av kommunene (4K)- både kortsiktige og langsiktige effekter. Selvstendighetsalternativet Denne utredningen belyser 0-alternativet (selvstendighetsalternativet) med tilhørende grensejustering (Verrabotn), jf. vedtatt mandat. Utredningen er Verran kommune sin beskrivelse av nåsituasjonen med betraktninger av hvordan den er i dag, og hvordan situasjonen kan bli framover dersom kommunen velger å bestå som egen kommune. Denne egenvurderingen er viktig for det videre arbeidet. Utredningene vil til sammen være en del av kommunen sitt beslutningsgrunnlag i diskusjonene og avgjørelsen om kommunestruktur og retningsvalg. Selvstendighetsutredningen ble lagt fram i møte med styringsgruppen for kommunereform i september Administrasjonen vil arbeide videre med utredningen. Blant annet vil det nye inntektssystemet og mulige konsekvenser av dette, bli vurdert når dette foreligger. Prosessen knyttet til en mulig grensejustering i Verrabotn følger den ordinære prosessen knyttet til evt. kommunesammenslåing. Fellesutredningen var ferdig i november 2015, og var i tillegg til selvstendighetsutredningen, en del av vurderingsgrunnlaget for rådmannen sin vurdering og anbefaling til kommunestyret sin behandling av retningsvalg. Kommunestyret vedtok den følgende: 1 Verran kommune tar initiativ ovenfor Inderøy, Steinkjer og Snåsa kommune om å forhandle frem en intensjonsavtale om å slå sammen disse kommunene. 2 Dersom Inderøy og eventuelt Snåsa ikke ønsker å delta i slike forhandlinger tar Verran initiativ ovenfor Steinkjer kommune om å starte forhandlingene om en intensjonsavtale om slå sammen Verran og Steinkjer kommune. 3 Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: a. Ordfører b. Varaordfører c. 2 politikere d. Rådmann e. Strategisk rådgiver f. En representant fra de ansatte valgt av organisasjonene selv. 4 Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. Dette skal avstemmes med formannskapet. 5 Det skal forberedes og gjennomføres en rådgivende folkeavstemming om eventuell kommunesammenslåing innen Endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslåing skal skje i kommunestyret den Rådmannen delegeres myndighet til å søke skjønnsmidler for 2016 til å finansiere mest mulig av arbeidet med kommunestruktur. 6

7 8 Rådmannen delegeres myndighet til å engasjere Trøndelag Forskning og Utvikling til å utrede og konkretisere 2K og 3K. Dette skal koordineres med de øvrige kommunene (Steinkjer og evt. Snåsa). Det forutsettes at kostnadene fordeles enten med en ½ part eller en 1/3 part på Verran kommune. Til dette benyttes innvilgede skjønnsmidler i Kolbjørn Almlid og Torgeir Skevik velges som politikere i forhandlingsutvalget. Kommunereformarbeidet er en av de viktigste sakene det nye kommunestyret skal ta stilling til. Alle kommunene må innen juli 2016 legge fram en vurdering knyttet til en sammenslått kommune, i tillegg til vurderinger om selvstendighetsalternativet(der hvor selvstendighetsalternativet er en del av bestillingen). Nasjonale oppgaver og områder som vurderes i egne prosesser Parallelt med kommunereformen pågår det også en rekke andre reformer og utredningsprosesser i offentlig sektor. Disse prosessene følger ikke samme tidsplan som kommunereformen, men når disse prosessene ferdigstilles, kan resultatet være at flere oppgaver overføres til kommunene. Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Forslag til nytt inntektssystem ble lagt ut til høring i desember Regjeringen sitt forslag til nytt inntektssystem jf. høringsutkastet, vil medføre bortfall av inntekter for Verran kommune. Regionalt folkevalgt nivå Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået, et arbeid som pågår samtidig med kommunereformen. Selv om prosessene pågår parallelt, skal ikke dette forsinke fremdriften i kommunereformen. Oppgavefordelingen og nye kommunegrenser vil sannsynligvis endre dynamikken mellom kommune og fylkeskommune. Nasjonale mål og fremdriftsplan for kommunereformen Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden Gode og likeverdige tjenester. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester 7

8 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrket lokaldemokrati. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalget anbefaler 10 kriterier som er rettet mot kommunene. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Verran kommune sin selvstendighetsutredning tar utgangspunkt i disse kriteriene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 8

9 Milepæler Milepæler Utredningsarbeidet fortsetter Involvering av nytt kommunestyre Dialog/nabosamtaler Kommunestyrevalg 14.september 2015 Nytt kommunestyre Statusrapport til nytt kommunestyre Prosjektansvarlig November 2015 Vedtak retningsvalg for videre dialog. Forslag til vedtak Prosess knyttet til delutredning grensejustering Verrabotn Prosjektansvarlig Desember 2015 Prosjektansvarlig Fylkesmannen mfl. 1.kvartal 2016 Milepæler Involvering av innbyggere Presentasjon av utredninger, intensjonsavtaler mv. "Folkets mening" Dialog/ intensjonsavtaler Forhandlingsutvalg 1.kvartal 2016 Utarbeidelse av grunnlaget for Prosjektansvarlig/Styringsgruppe Februar/ mars 2016 folkeavstemming Folkemøte Presentasjon av utredninger, intensjonsavtaler mv Prosjektansvarlig/Styringsgruppe Februar-mars 2016 Folkeavstemning (rådgivende) Innen juli 2016 Endelig vedtak i kommunestyret Innen juli 2016 Anbefaling/ innstilling Fylkesmannen Høst 2016 i Nord- Trøndelag 9