Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Transkript

1 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /672 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Kommunereformen - videre prosess Administrasjonssjefens innstilling 1. Kvæfjord kommunestyre slutter seg til konklusjonene fra møtet mellom ordførere og rådmenn i Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner, og gir tilslutning til Kvæfjord kommunes videre deltakelse i prosessen. 2. Kvæfjord kommune er åpen for å delta i prosessen med kommunereformen også med andre kommuner og/eller med kun noen av de 6 kommunene. Dokumenter i saken: Saksframlegg sak 5/05 til kommunestyret i Kvæfjord Kommuneinndelingen Invitasjon av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i reformprosessen Invitasjon av fra Fylkesmannen i Troms til møter om kommunereformen Innkalling av fra ordføreren til kommunestyrerepresentantene til orienteringsmøte om kommunereformen Saksopplysninger Det fremmes nå sak til kommunestyret for avklaring av om Kvæfjord skal gå inn i en videre prosess med kommunene Ibestad, Skånland, Tjeldsund, Evenes, Lødingen og Harstad kommuner om kommunereformen, jfr. felles konklusjon fra møte i Harstad Kommunestyret skal i denne saken ikke ta endelig standpunkt til om Kvæfjord kommune skal slå seg sammen med andre kommuner. Saken gjelder i denne omgang kun hvordan kommunen skal forholde seg til den videre prosessen i regionen; om Kvæfjord skal delta i en utredningsprosess med andre kommuner eller ikke. Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen i seg selv har oppslutning fra et flertall i Stortinget.

2 Kommunen er pålagt en utredningsplikt i forhold til fremtidig kommunestruktur. Fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. KS vil være en viktig bidragsyter i arbeidet. Fylkesmannen i Troms innkalte til oppstartsmøte 18. juni 2014 i Tromsø, hvor også ordfører og administrasjonssjef i Kvæfjord deltok. Presentasjonene herfra kan leses på: via linken «kommunereformen» øverst til høyre. Harstad kommune ved ordfører Marianne Bremnes inviterte til møte 26. juni 2014 med kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Tjeldsund, Evenes og Lødingen hvor kommunereformen var tema. Ordførere og rådmenn fra de 7 kommunene møtte. Omforent konklusjon fra dette møtet var: 1. Ordførere og rådmenn i Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner har i møte 26. juni 2014 drøftet kommunereformen. 2. Det er enighet om at de enkelte kommuner innen utgangen av oktober 2014 avklarer om de ønsker å fortsette en prosess med tanke på å etablere en felles kommune. 3. Flytting av fylkesgrensen vil bli et tema i den videre prosessen. 4. Kommunene samles til nytt møte i november 2014 etter at kommunene har behandlet saken i og fått mandat fra sine respektive kommunestyrer. 5. En mer detaljert prosessplan og organisering fastsettes høsten 2014 når det er avklart hvilke kommuner som vil delta i den videre prosess, jfr. punkt 2. Fylkesmannen i Troms inviterte til møter om kommunereformen og ba ordførerne innkalle kommunestyrerepresentantene til orienteringsmøtet som ble avholdt i Harstad for region Sør- Troms. Det deltok 20 kommunestyrerepresentanter fra Kvæfjord, inkludert vararepresentanter. Presentasjonene også herfra kan leses på: via linken «kommunereformen» øverst til høyre. Nærmere om kommunereformen: På hjemmesiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremkommer følgende om bakgrunn og mål for en kommunereform: Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. I Kommuneproposisjonen 2015 presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen.

3 Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Organisering og støtte til de regionale prosessene De regionale prosessene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten Departementet ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS (Kommunesektorens organisasjon) regionalt. KS kan få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene kan brukes til å styrke KS, slik at de kan arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett om sammenslåing. Disse vil ta utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. Dette skal være et alternativ til større utredninger i kommunene. Faktaoppsettet vil kunne suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Det vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne, som et alternativ til folkeavstemninger. Departementet vil dekke inntil kroner til hver kommune til informasjon og høring av innbyggerne. Kommunene velger selv om de vil bruke spørreundersøkelsene eller ha folkeavstemninger, eller gjøre begge deler. Det er viktig at innbyggerne blir hørt. Økonomiske virkemidler Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minimum 20 mill kroner. Maks 65 mill. kroner. Se oversikt side 52 og 53 i kommuneproposisjonen. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er

4 differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Fremdriftsplan og milepæler De regionale prosessene ledet av fylkesmennene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden Løp 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Øvrige tiltak Lånegodkjenning Departementer sender et lovforslag på høring om at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Godkjenningsordningen er ment å forebygge konflikter som kan oppstå mellom potensielle sammenslåingskandidater, og å hindre rent strategiske tilpasninger eller disposisjoner i forkant av kommunereformen. Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene (finnes i dag blant annet i plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven). Avvikling av samkommunen Regjeringen tar sikte på å avvikle den muligheten for interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunen. Dersom kommunene har behov for et så omfattende samarbeid, bør de slå seg sammen.

5 Regjeringens ekspertutvalg: Regjeringen nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg med mandat å utrede og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget fremla sin første rapport Utvalget anbefalte 10 kriterier rettet mot kommunene og 2 kriterier rettet mot staten, og hvor kriteriene er basert på de oppgavene kommunene har i dag. Følgende 10 kriterier ble foreslått for kommunene; tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tilstrekkelig distanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valgfrihet, funksjonelle samfunnsutviklingsområder, høy politisk deltakelse, lokalpolitisk styring og lokalidentitet. Følgende 2 kriterier ble foreslått for staten; bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring. Vektleggingen av de 5 øverste kommunekriteriene var bakgrunn en for at utvalget i sin rapport anbefalte en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere. Utvalget vektla også at kommunestrukturen bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder, særlig i byområder. Utvalget anbefalte også at statlig detaljstyring reduseres og at ordninger for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer gjennomføres. Regjeringen har i Kommuneproposisjonen 2015 ikke lagt frem en tilsvarende minstestørrelse for kommunene. Ekspertutvalget skal avgi sin sluttrapport 1. desember 2014 og skal da vurdere kriterier som kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. De kommunale prosessene: Kommunene forutsettes å komme i gang med diskusjon om sammenslåing høsten 2014 Det er et utredningsansvar for alle kommuner Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes i løpet av høsten 2014 (eller i første del av 2015) Kommunestyrets beslutning formidles til Fylkesmannen Prosess frem til vedtak i kommunene «Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før de fatter vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med» Utredningsperioden o Høsten 2014 til høsten 2015 (løp1) o Høsten 2014 til vår/sommer 2016 (løp 2) Sak fremmes for kommunestyret som treffer vedtak om sammenslåing eller ikke innen sommeren 2016 Må være likelydende vedtak i de kommunene som vedtar å slå seg sammen Løp 2 vurderes av Fylkesmannen i Troms som realistisk for kommunene i Troms: Dette omfatter: -Kommuner som treffer vedtak høsten 2015, men som ikke følges opp av klg.res. våren Kommuner som treffer vedtak innen sommeren Kommuner som ikke ønsker sammenslåing? Fylkesmannen skal gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene, som oversendes departementet høsten 2016 Samlet proposisjon til Stortinget våren 2017 med forslag til ny kommunestruktur Nødvendige avklaringer i.f.t. Inndelingslova Ikrafttredelse senest

6 Konklusjonen fra møtet i Harstad er fulgt opp i de enkelte kommunene med følgende vedtak: Harstad kommune (vedtak i K-styret , enstemmig) «1. Harstad kommunestyre slutter seg til konklusjonene fra møtet mellom ordførere og rådmenn i Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner, og gir tilslutning til Harstad kommunes videre deltakelse i prosessen. 2. Kommunestyret tar for øvrig redegjørelsen gitt i saksframlegget til orientering.» Ibestad kommune (vedtak i K-styret , enstemmig) «1. Ibestad kommune deltar i prosessen med kommunereformen i tråd med konklusjonen fra møte i juni 2014 mellom 7 kommuner i Sør-Troms/nordre Nordland. 2. Ibestad kommune er åpen for å delta i prosessen med kommunereformen også med andre kommuner.» Tjeldsund kommune (vedtak i K-styret , med 14 mot 2 stemmer): «For å kunne ivareta og gi gode tjenester til innbyggerne ser Tjeldsund kommunestyre nødvendigheten av å gjøre fremtidens kommuner mer robust. Kommunestyret ber om at det føres samtaler med kommunene Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes og Lødingen for å utrede mulighetens for sammenslåing. Samtidig må også mulighetene for en fremtidig ETS-kommune vurderes. For å gjennomføre formelle samtaler med andre kommuner i denne saken oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 personer, bestående av ordfører, varaordfører, en fra opposisjonen, rådmannen og en fra rådmannens stab. Tjeldsund kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvalget har invitert kommunene til.» Skånland kommune (vedtak i K-styret , pkt 1 vedtatt med 10 mot 5 stemmer, pkt 3 vedtatt med 14 mot 1 stemme, øvrig pkt enstemmig): «1. Skånland kommune ser nødvendigheten av at fremtidens kommuner bør bli mer robust for å ivareta gode tjenester. 2. Kommunestyret ber om at det føres samtaler med kommunene Harstad Ibestad, Kvæfjord, Tjeldsund, Evenes og Lødingen for å utrede muligheten for sammenslåing. Det innledes først samtaler med Evenes og Tjeldsund. 3. Skånland kommune uttrykker også sterkt nødvendigheten av flytting av dagens fylkesgrense, slik at midtre Hålogaland kommer inn under samme fylke, Troms. 4. Til støtte for administrasjonens utredningsarbeid opprettes en referansegruppe bestående av: ordfører, varaordfører og Helene Berg Nilsen fra Arbeiderpartiet. 5. For formelle samtaler mv med andre kommuner i fbm denne sak oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 medlemmer, bestående av: Ordfører, varaordfører, Helene Berg Nilsen (fra Arbeiderpartiet), rådmann og økonomisjef. 6. Skånland kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjerningen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. 7. Det søkes midler om støtte til det videre arbeidet med kommunereformen.»

7 Saken har ikke vært oppe i Evenes og Lødingen kommuner. Vurderinger Det kommunestyret nå skal ta stilling til er ikke om Kvæfjord kommune skal slå seg sammen med andre kommuner. Iht regjeringens arbeidsprosess kan kommunene bruke perioden høsten 2014, 2015 og våren 2016 til å utrede saken, utarbeide kommunens utfordringsbilde, sjekke ut muligheter samt foreta vurderinger. Senest våren 2016 må kommunestyret ta standpunkt til om kommunen skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner samt eventuelt hvilke. Saken nå gjelder konkret om Kvæfjord kommune skal delta videre i prosess sammen med de seks øvrige kommunene i Sør-Troms/nordre Nordland (Harstad, Ibestad, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lødingen). Vi ser at vedtakene fattet i Harstad, Ibestad, Skånland og Tjeldsund ikke er likelydende. Og vi vet enda ikke hvilke vedtak kommunestyrene i Evenes og Lødingen kommer frem til. Vi ser at Skånland ønsker å først føre samtaler med Evenes og Tjeldsund kommune, mens Tjeldsund vil se på ETS-muligheten samtidig. Ibestad er åpen for å se på kommunestruktur også med andre kommuner enn disse 7, men sier ikke noe konkret hvilke andre dette kan være. De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av de 7 kommunene: Støtte engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd 55 mill kr 25 mill kr 98,7 mill kr Inndelingstilskuddet er ikke «friske penger», men inntekter den nye kommunen skulle mistet etter inntektssystemet, men som den får beholde i år med gradvis nedtrapping. I tillegg vil en slik ny kommune får 5,5 mill mer i rammetilskudd som følge av urbaniseringskriteriet. I et tidsperspektiv frem mot år 2020 er alt annet enn støtte til engangskostnader og reformstøtten usikre variabler. Dette siden Regjeringen har varslet gjennomgang av inntektssystemet i Nytt/endret inntektssystem er varslet planlagt innført i Vurderingen av økonomiske konsekvenser betoner så langt i hovedsak bare inntektssystemendringer. For Kvæfjord kommune finansierer i 2014 det særskilte vertskommunetilskuddet i kjølvannet av ansvarsreformen av mill kr eller om lag 25 % av kommunens drift. Innenfor dagens tilskuddsordning vil kommunestruktur og -størrelse ha stor betydning for framtidig innretning av tilskuddet, noe som også må avklares nærmere i et prosessarbeid. Det gjøres oppmerksom på at kommunestyret også kan velge allerede nå å stille seg utenfor de pågående prosesser, se blant annet vedtak i Vågan kommunestyre. Dette vil være en politisk beslutning hvor administrasjonssjefen på dette stadiet av kommunereformprosessen ikke har faktagrunnlag for å gi vårt kommunestyre et råd. Kommunene er imidlertid uansett pålagt en utredningsplikt. Administrasjonssjefens vurdering er at vi vil få et bedre grunnlag for kommunens endelige beslutning dersom vi deltar i utredningsprosesser med andre kommuner. For det første vil vi skaffe oss grundigere innsikt i alternativene og for det andre vil vi da kunne være med å påvirke innholdet av alternativene. Vi erfarer at vi er i en tid hvor alle svar ikke er gitt og at vi med å delta i dialog og debatt kan influere på hvilke spørsmål som stilles, på de vurderinger som foretas og på de konklusjoner som treffes. Underveis i prosessen mot vedtak våren 2016 vil vi få avklaringer vedrørende hvilke oppgaver kommunene skal løse. Dette vil være sentralt i forhold til hvilken organisering som vil tjene innbyggerne

8 i Kvæfjord best for fremtiden. Sannsynligvis vil vi også før våren 2016 vite mer om de rammebetingelsene som vil ligge i nytt/endret inntektssystem. Merete Hessen Administrasjonssjef