Agenda møte

Transkript

1 Agenda møte Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av

2 Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

3 Sentrale mål og føringer forts. Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne.

4 «Ekspertutvalgets» anbefallinger Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse Tjenesteproduksjon 4. Effektiv tjenesteproduksjon Forvaltning 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Samfunnsutvikling 10. Lokal identitet 8. Høy politisk deltakelse Demokratisk arena 9. Lokal politisk styring

5 Ekspertutvalgets anbefalinger forts 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

6 Kommunereformprosjeker Vi er med i tre utredninger Midtre Agder som består av: Hægebostad, Audnedal, Marnardal og Åseral. «Lyngdal 4» som består av: Hægebostad, Audnedal, Lyngdal og Lindesnes «Lister 5» som består av: Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal

7 Likheter mellom prosjektene Jobbgaranti Lys i alle rådhus Satsing på næringsutvikling Satsing på rollen som samfunnsutvikler Opprettholde dagens tjenestestruktur Opprettholde og videreutvikle tjenestene som kommunene leverer

8 Forskjeller mellom prosjektene - Tjenesteproduksjon Økonomien i kommunene er omtrent lik med unntak av kraftkommunene Kvinesdal og Åseral Alle kommunene skårer relativt bra på kommunebarometeret Mulighetene til å bygge større fagmiljø og flere fagmiljø er sannsynligvis proporsjonal med kommunestørrelsen, men er selvsagt også avhengig av ressurstilgang dvs. økonomi og kompetanse.

9 Ulikheter mellom prosjektene Rekruttere og beholde arbeidstaker. Hægebostad kommune sliter i dag med å rekruttere og beholde stillinger som krever høyere utdanning som f.eks. lærere, førskolelærere, enhetsledere, ingeniører osv. det kan se ut som om kystkommunene har lettere for å rekruttere og beholde disse yrkene. Det vil være naturlig å anta at det vil være vanskeligere for Midtre Agder å rekruttere å beholde disse yrkene enn hva som vil være tilfelle for Lister5 og Lyngdal 5.

10 Ulikheter mellom prosjektene forts. Interkommunale selskaper Midtre Agder vil være avhengig av at det fortsatt er interkommunale selskap som leverer tjenester. Lister 5 og Lyngdal 4 vil være mindre avhengig av interkommunale selskaper. Det vil være naturlig å anta at det blir færre interkommunale selskap i Lister 5 og Lyngdal 4 enn i Midtre Agder.

11 Ulikheter mellom prosjektene forts. Eiendomsskatt I de prosjektene hvor kraftkommuner deltakere dvs. Lister 5 og Midtre Agder vil det være vanskelig å se for seg at eiendomsskatt på verkog bruk kan være lavere enn 7 promille. I Lyngdal 4 kan det se ut som det er mulig å få til en lavere eiendomsskatt på verk- og bruk enn 7 promille. I forhold til eiendomsskatt på hus og hytte vil det i utgangspunktet være samme vurderinger som må legges til grunn i alle 3 prosjektene

12 Ulikheter mellom prosjektene forts. Administrativ sentrum Lyngdal 4 har lagt til grunn at rådmann og ordfører skal ha tilholdssted i Lyngdal. I Midtre Agder og Lister 5 er på nåværende tidspunkt ikke kommet frem til enighet om plassering av sentraladministrasjonen.

13 Ulikheter mellom prosjektene forts. Sårbarhet Det må kunne antas at mulighetene til å bygge større fagmiljø, og flere fagmiljø sannsynligvis er proporsjonal med kommunestørrelsen, men dette er selvsagt også avhengig av ressurstilgang dvs. økonomi og kompetanse.

14 Ulikheter mellom prosjektene forts. I Lyngdal 4 og Lister 5 vil det kreves flere stemmer fra velgerne for å bli valgt inn i kommunestyret. Dette kan gå utover f.eks. bygdelister, men vil sannsynligvis øke tilslutningen til etablerte partier. Alle prosjektene blir relativt store geografisk. Dette vil kunne kreve at vel og lokale lag blir tillagt roller utover hva som er tilfelle i dag.

15 Forskjeller og likheter mellom prosjektene - Samfunnsutvikling Hvilket av 3 prosjektene er best på samfunnsutvikling? Hvis man tenker seg begrepet «slagkraft» vil man naturlig kunne tenke seg at store kommuner har økt slagkraft i forbindelse med påvirkning overfor fylkeskommune (eks. infrastruktur dvs veier, gangstier, bredbånd m.v), storting (eks. Fengsel, andre statlig institusjoner), fylkesmann (eks. arealforvaltning eks. verneområde) osv. Dette vil selvsagt også avhenge av sakenes karakter m.v. I forhold til slagkraft kan man lett tenke seg at jo større, jo bedre. Stemmer dette?

16 SWOT Tj.prod (Lister 5)

17 SWOT Interkommunalt (Lister5)

18 SWOT Tjenesteproduksjon (Lyngdal 5)

19 SWOT Myndighetsutøvelse (Lyngdal 5)

20 SWOT Samfunnsutvikling (Lyngdal 5)

21 SWOT Demokrati (Lyngdal 5)

22 SWOT Tjenesteyting (Midtre Agder)

23 SWAT Myndighetsutøvelse (Midtre Agder)

24 SWAT Samfunnsutvikling (Midtre Agder)

25 SWAT Demokrati (Midtre Agder)

26 Telemarksforsknings modell for vekst

27 Hægebostad kommune Hægebostad har som hovedmål å øke bosettingen i kommunen. For å nå dette målet satser kommunen på 4 pilarer: arbeidsplasser, likestilling, tjenesteproduksjon og omdømme. Hvilken NY kommune vil føre til at vi best når kommuneplanens hovedmål? Hvilken NY kommune vil være best for innbyggerne i 2040?

28 Demografi og økonomi i ny kommune Nykommune