Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
|
|
- Bjørn-Erik Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet)
2 Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag. Vi tar utgangspunkt i at dagens kommune i store trekk oppfyller de krav og forpliktelser kommunen skal oppfylle, og at kommunens innbyggere stort sett opplever et godt tilbud. De planer og vedtak kommunen allerede har gjort er basert på at kommunen videreføres som i dag. Vi vil forsøke å se om det er krefter, trender og politiske vedtak som kan endre dette bildet. Vi må bruke kjente fakta og utviklingstrekk. Disse trekkene må tolkes, men det er selvfølgelig ingen som sitter på en fasit. Utredningen bygger på kjent historie, kjente utviklingstrender og antakelser om fremtiden. En endelig utredning vil følgelig være avhengig av hvilke forutsetninger vi velger å bygge på. I tillegg er det også et viktig element at kommuner konkurrerer om å tiltrekke seg blant annet: nye innbyggere, næringsliv, kompetanse, infrastruktur osv. Vi velger derfor å ta utgangspunkt i noen av de momentene vi mener vil være av betydning for kommunen i framtiden, men som vi ikke nødvendigvis har sett konsekvensen av så langt. Befolkningsutvikling: Den første erkjennelsen vi må ta inn over oss er at kommunen ikke har tatt del i den befolkningsutviklingen resten av landet har hatt: Befolkningsøkning i prosent: Landet 50 Bugn og Ørland 37, ,5 0-12,5 Siste 50 år Siste 10 år Siste 3 år Denne utviklingen ser altså ut til å fortsette selv om området Bjugn/Ørland har svært gode vekstimpulser de siste årene i forbindelse med offentlig og privat utvikling. En lav utvikling i folketall vil få direkte betydning for inntektsutviklingen i kommunen, da kommunen vokser saktere enn gjennomsnittet for øvrig i landet. Kommunen har i dag 3,6 yrkesaktive i forhold til en eldre. I 2040 vil det være 2,2 yrkesaktiv i kommunen i forhold til en eldre. Dette forholdet i seg selv stiller krav til at en større andel av befolkningen antakelig vil måtte jobbe i eldreomsorgen. Kommunen har dermed behov for å forsterke sin attraktivitet for å få flere nye innbyggere.
3 Kommuneøkonomi: Det er foreslått et nytt system for fordelingen av inntekter til kommunene. Som en del av dette systemet er det forslag om et «strukturkriterium», som medfører mindre inntekter til sentrale kommuner som velger å ikke slå seg sammen. Kriteriet baseres på befolkningstetthet, og hvor stor omkretsen må være for å omfatte 5000 innbyggere. Hvis forslaget til nytt inntektssystem for kommunene blir vedtatt slik avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre er formulert, vil kommunen tape inntekt på grunn av det såkalte «strukturkriteriet». Virkningene av dette blir nærmere beskrevet i kommuneproposisjonen i mai Hva endringer i andre elementene i inntektssystemet vil bety for kommunen er usikkert, men intensjonen i systemet er at antall innbyggere skal telle mer enn i dag. Et inntektstap i inntektssystemet vil kunne tvinge kommunen til å redusere tjenestetilbudet for innbyggerne. Alternativet til å redusere kostnadene er å øke inntektene, for eksempel gjennom eiendomsskatt på verker, bruk og boliger. Kommunene rundt oss blir større: Det vil bli endringer i kommunestrukturene rundt oss: Rissa og Leksvik kommuner har allerede vedtatt å slå seg sammen. Roan og Åfjord har kommet langt i den samme prosessen, og vil sannsynligvis også slå seg sammen. De to trøndelagsfylkene vil sannsynligvis slå seg sammen.
4 Hva dette vil bety for vår kommune er selvfølgelig usikkert. Det som er et faktum er at kommunen blir mindre og svakere relativt sett, når naboene blir større og sterkere. Det er også en viss usikkerhet knyttet til deres deltakelse i de interkommunale avtalene og ordningene når de nye kommunene skal etableres. Kommunen trenger disse ordningene for å videreføre dagens drift i deler av kommunens virksomhet. Det stilles større krav til kommunale tjenester: Det er en klar utvikling i retning av at innbyggerne stiller større krav til mengde, innhold og kvalitet i tjenestene kommunen skal levere. Offentlige oppgaver utvikles stadig gjennom endringer og nye reformer, og dette medfører ofte et større ansvar og mer komplekse oppgaver for kommunene. Det utredes også å gi kommunene ansvar for flere oppgaver enn i dag. Kommunene må derfor drive med en kontinuerlig utvikling og tilpasning av tjenesteproduksjonen. Dette er også knyttet til å ta i bruk nye IKT-systemer og digitale løsninger. Større kommuner vil kunne ha større kapasitet og kompetanse knyttet til nødvendig utviklingsarbeid og implementering av nye verktøy. Større krav til fagmiljø: Vi ser at unge fagfolk ønsker å jobbe fortrinnsvis i større fagmiljø, og større kommuner vil være mere attraktiv. Kommunen kan dermed få utfordringer med å rekruttere og beholde ønsket kompetanse. For å sikre gode fagfolk og fagmiljø, vil det derfor også i framtiden bli behov for å se på samarbeidsløsninger med andre kommuner eller kjøp av tjenester. Det er eksempler på områder hvor vi allerede i dag er sårbare: Økonomi, personal, organisasjonsutvikling, kommunikasjon og sosiale media, juss, samfunnsutvikling, teknologi og digitalisering, samfunnskontakt (lobbyvirksomhet), klima og miljø. Og det finnes sikkert mange flere. Sårbarheten betyr imidlertid ikke at vi yter dårlige tjenester, men at kommunen har en risiko ved bortfall av nøkkelpersonell. Forholdet til målene for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier: I forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 i mai 2014 presenterte regjeringen Solberg sin mål og virkemidler for en stor kommunereform inneværende valgperiode (Prop. 95 S ( ). Følgende mål ble satt opp for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.
5 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler å bruke ti kriterier rettet mot kommunene. Kriteriene angir hva ekspertutvalget mener skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta de fire hovedmålene med reformen, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Vurdering i forhold til ekspertutvalgets kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. I dag har kommunen kapasitet til å håndtere oppgavene. Det er ikke ventelister av noe omfang i kommunene som skulle tilsi noe annet, og saksbehandlingstiden er innenfor normalen. Kvaliteten på tilbudet ser også ut til å være godt ut fra resultatene på blant annet kommunebarometeret. Kommunens demografiske utfordringer kan etter få år skape større press på de kommunale tjenestene, spesielt i forhold til tilbudet til eldre. Der er i dag er 3,6 innbyggere mellom 20 og 60 for hver eldre blir det samme tallet 2,2 i Dette kan føre til en omfordeling av kapasiteten i kommunen. Kommunen har i dag et relativt stort innslag av interkommunale samarbeid og andre samarbeidsordninger, og det er derfor grunn til å tro at kapasiteten i framtiden er avhengig av at disse samarbeidene videreføres. Erfaringer har vist at drift og utvikling av interkommunale samarbeid kan være utfordrende over tid. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Som i punktet over klarer kommunen denne oppgaven godt i dag, spesielt når man ser det i sammenheng med regionsamarbeidet. Kommunen har kvalifiserte søkere ved utlysninger, og har rekruttert den kompetansen kommunen trenger. Kommunen har opplevd utfordringer ved rekruttering av lederstillinger. Det er en utfordring for kommunen at flere funksjoner i dag bekles av ett årsverk eller mindre, og at enkelte funksjoner derfor er svært sårbare. På lang sikt vil det være en utvikling, blant annet i Plan- og bygningsloven, der behovet for kommunal kompetanse øker. Det er ikke lenger nok med en kommuneingeniør for å dekke behovet. Kommunen vil derfor kunne bli avhengig av samarbeid med andre kommuner om spisskompetanse. Dette vil også gjelde for flere andre kommunale tjenesteområder.
6 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. Kommunen er såpass stor at en tilstrekkelig distanse normalt ivaretas. Kommunen har likevel tatt grep for å sikre habiliteten i de mest sårbare tjenestene, som for eksempel barnevern. Dette er i dag en interkommunal tjeneste for hele Fosen. For andre områder er det innarbeidet rutiner for å kunne håndtere tilstrekkelig avstand. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Kommunen har i dag en effektiv struktur. Tall fra, f.eks Kommunebarometeret, viser at de kommunale tjenestene produseres effektivt. Gjennom press på økonomien, nye oppgaver og økte krav til kommunene, settes tjenestene under press. Ytterligere effektivisering må derfor skje gjennom bedre strategisk ledelse og utvikling, og gjennom f.eks å ta i bruk ny velferdsteknologi. Det antas at større kommuner har bedre forutsetninger for å ta i bruk ny teknologi, og de vil også ha en større muligheter til å tilpasse sine driftsrammer ved eventuelle endringer i rammebetingelser. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Ørland kommune har pr i dag en økonomi i balanse, men har høy gjeld og større utgifter til renter og avdrag enn mange andre kommuner. Sammen med høye utgifter til barnevern, er kommunen avhengig av å drive tjenestene kostnadseffektivt. Det er små muligheter til å ta opp nye lån, og å gjennomføre større investeringer. Det er derfor et premiss for å stå alene at kommunen holder et svært lavt kostnadsnivå på sine tjenester, og unngår store uforutsette hendelser og investeringer. Ved negative endringer i f.eks rentenivå eller inntektssystemet fra staten, kan kommunen velge å innføre eiendomsskatt eller akseptere lavere kvalitet og omfang på de kommunale tjenestene. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.
7 Dette er en reell utfordring for mindre kommuner. Man kan se for seg interkommunale løsninger som kan gi noe større valgfrihet, men med de geografiske forholdene rundt kommunene er det vanskelig å se at dette vil få stor betydning. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. Kommunene Bjugn og Ørland har hatt felles landbrukskontor i en årrekke. På samme måte har Fosen en felles samferdselsstrategi. For Ørland og Bjugn kommuner, som et felles bo- og arbeidsmarked, vil det sannsynligvis bli et større behov for samarbeid knyttet til samfunnsutvikling. Dette sett i lys av endringer av dagens kommunestruktur gjennom færre og større kommuner. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Ørland kommune har stor politisk deltagelse gjennom råd og utvalg, men relativt lav deltakelse ved kommunevalg. Kommunen er stor nok til at et relativt lite parti kan få representasjon i kommunestyret. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Dette ser ut til å være tilstrekkelig i kommunen pr i dag, men er også utfordrende i perioder knyttet til både kapasitet og kompetanse. Dette er et område en større kommune kunne hatt et fortrinn av i forhold til høringer og prosesser på regionalt og nasjonalt nivå. Dette er vanskelig å prioritere i dag. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Det legges til grunn at innbyggerne i Ørland har en felles identitet, og videre til Fosen og Trøndelag.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
Detaljer1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN
. MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerNullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016
KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerVestby kommune Referansegruppe kommunereform
Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING
KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerKommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2362-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerKommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg
Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerKommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte Om og prosjektteamet Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 1 Section 2 Vårt Team Kommunereformen og bakgrunn for utredning
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerUtv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr
Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerNy kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene
Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene Noen grunner til at en større kommune er å foretrekke Demokrati Demografi og utvikling Sårbarhet og økonomi Samfunnsperspektivet Demokrati
DetaljerKommunereformen Januar
Kommunereformen Januar 2017 1 Innhold Sakens bakgrunn og innhold:...3 Framdrift i kommunereformen...5 Økonomiske virkemidler:...6 Engangskostnader:...6 Reformstøtte...6 Inndelingstilskuddet...6 Tilskudd
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerAgdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015
Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerKommunereform - null alternativet
Plan og samfunn Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2016 13329/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 03.03.2016 Kommunereform - null alternativet Sammendrag
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerFELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15
FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerPROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.
PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet
Detaljer:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og
:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK 5m
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerFokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
DetaljerDISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018
Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Regjeringens mål for en ny kommunereform: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
Detaljer