KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Transkript

1 KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger i kommunereformen

2 Om kommunereformen Innledningsvis: - oversikt på kommunereformen slik den er blitt presentert fra regjeringa. Det vises til reformens mål slik de er lagt frem i Prop. 95 S ( ), Kommuneproposisjonen. Dette er en beskrivelse med utgangspunkt i regjeringas syn, her vil det naturligvis være ulike meninger, men i denne kunnskapsinnhentingen er det ikke tatt inn vurderinger omkring målene.

3 Reformens mål Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

4 Kommunenes fire roller Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikler Demokratisk arena

5 Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjeneste Effektiv bruk av samfunnets resurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet- og storsamfunnet Kriterier Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktivt lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

6 Oppdraget, organisering og metodikk Mandatet fra Hyllenget Styringsgruppe Arbeidsgruppe Litteraturstudier, statistikkinnhenting og statistikkbearbeiding.

7 Fakta om området

8 Flatanger Fosnes Grong Høylandet Lierne Namdalseid Namsos Namsskogan Osen Overhalla Raarvihke Røyrvik Avstander Avstandstabell Flatanger Fosnes Grong Høylandet Lierne Namdalseid Namsos Namsskogan Osen Overhalla Raarvihke Røyrvik

9 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling 1998 (K1) til 2014 (K3) 20,00 15,00 10,00 5,00 Hele landet 0,00 Nord-Trøndelag -5,00 Midtre Namdal -10,00-15,00 Indre Namdal IN/MN

10 Framskriving av folketall Framskriving av folketall ,00 20,00 15,00 Hele landet 10,00 Nord-Trøndelag 5,00 Midtre Namdal Indre Namdal 0,00 IN/MN -5, K

11

12 Arbeidsplassdekning Antall Andel IN/MN Antall Andel av folke-tall Arbeidsplasser Andel IN/MN Arbeids-plassdekning i % Arbeids-plassover-skudd Nord-Trøndelag , YN , IN , ,0 23, MN , ,7 76, IN/MN , ,5 100, Namsos , ,3 54, Namdalseid , ,3 4, Overhalla , ,1 11, Fosnes 630 2, ,0 1, Flatanger , ,7 3, Osen , ,6 3, Lierne , ,7 5, Røyrvik 491 1, ,0 1, Namsskogan 913 3, ,9 3, Grong , ,3 9, Høylandet , ,5 4,

15 Andre kommuner Høylandet Grong Namsskogan Røyrvik Lierne Osen Flatanger Fosnes Overhalla Namdalseid Namsos Pendling Pendlestrøm Utpendling Største annen kommune Namsos Trondheim 207 Namdalseid Steinkjer 81 Overhalla Trondheim 44 Fosnes Trondheim 7 Flatanger Trondheim 15 Osen Trondheim 27 Lierne Trondheim 25 Røyrvik Snåsa 7 Namsskogan Grane 7 Grong Trondheim 38 Høylandet Oslo 12 Sum Intern pendling i IN/MN 1939

16 Hverdagsregion IN/MN er ingen hverdagsregion Pendlingen kan indikere at Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid er hverdagsregion (Ekspertutvalget: ca 25% pendling) NIBR definerer Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Høylandet og Grong som en bo- og arbeidsmarkedsregion med Namsos som senter. Namsos er en av få kommuner i Trøndelag med arbeidsplassoverskudd.

17 Interkommunalt samarbeid IN/MN-kommunene har utstrakt interkommunalt samarbeid. Svært mange av punktene på listen over samarbeidsordninger vil kunne organiseres i en ny storkommune og dermed underlegges direkte folkevalgt styring. En ny storkommune vil kunne være vertskommune for andre kommuner for ordninger som i dag fanger flere kommuner enn IN/MN-kommunene. Flere av IKS ene vil også kunne organiseres inn under ordinær kommunal drift og dermed underlegges direkte folkevalgt styring. En storkommune vil kunne være robust nok til å ta nye oppgaver overført fra fylkeskommune og/eller staten.

18 Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå

19 Sysselsettingen totalt ,2 70, ,6 67,3 66,2 76,9 72,5 63,5 70,5 67,8 68, Osen Namsos Namdalseid Lierne Raarvihke Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Nord- Trøndelag Norge

20 Offentlig sektor 60 Sysselsetting i offentlig sektor Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger

21 Årsverk i kommunal sektor Antall årsverk i kommunal sektor pr innbygger Osen 1703 Namsos Namdalseid 1738 Lierne Raarvihke Røyrvik 1740 Namsskoga n 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1749 Flatanger ,5 90,4 103, ,1 144,7 121,5 112,5 85,8 109,9 110, ,7 86,2 110,7 126,8 171,9 148,8 129,9 120,7 85,8 109,9 110, ,4 114,5 127,2 160,9 134,6 134,1 121,3 83,7 134,4 104,

22 Privat sektor Sysselsetting i privat sektor Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger

23 Næringssammensetting Næringssamennsetning i prosent av sysselsetningen Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Aksetittel Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring

24

25

26 Utdanning Videregående utdanning- utvikling fra Osen Namsos Namdalseid Lierne Raarvihke Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Nord- Trøndelag Norge

27 Utdanning Høyere utdanning- utvikling fra Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Nord- Trøndelag Norge

28 Kommuneøkonomi KOSTRA FMNT nykommune.no Enkelte tall fra kommunenes regnskap og budsjett Umulig å analysere tallene nærmere i denne omgang

29 Inntekter Kommune Per innbygger (1 000-kroner) Samlet 96 Lierne 120 Røyrvik 161 Grong 127 Namsskogan 133 Høylandet 102 Overhalla 80 Namsos 84 Fosnes 118 Namdalseid 101 Flatanger 99 Osen 102 Driftsinntekter pr innbygger 2013: Overhalla : Røyrvik :

30 Eiendomsskatt Kommune Hele kommunen 2015 (2013) Verker/bruk Inntekt 2013 Bunnfradrag (2014) Siste taksering trådte i kraft Samlet Lierne /2015 Røyrvik Grong 5 (4) Nei 2010 Namsskogan Høylandet Overhalla Nei 2011 Namsos 7 (4) Nei 2008 Fosnes Namdalseid 6,5 (4,5) Nei 2013 Flatanger 3,5 (2,5) Nei 2012 Osen

31 Kraftinntekter Konsesjonsavgift Kommune Konsesjonsavgift Samlet Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Overhalla

32 Kraftinntekter Konsesjonskraft Inntekt IN 2014: ca. 11 mill. kr. Kommune Samlet konsesjonskraft kwh Forbruk i kommunen Uttak konsesjonskraft Uttak konsesjonskraft fylkeskommunen Røyrvik Namsskogan Lierne Grong Sum

33 Småkommunetilskudd og namdalstilskudd Kommune Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Samlet Lierne Røyrvik Grong Namsskogan Høylandet Overhalla Namsos Fosnes Namdalseid Flatanger Osen

34 Skatt Etter utjevning: Namsskogan: ca.104 % Fosnes: ca.94 %

35 Inndelingstilskudd Kommune Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Basistilskudd Samlet Lierne Røyrvik Grong Namsskogan Høylandet Overhalla Namsos Fosnes Namdalseid Flatanger Osen Basistilskudd x 10 = Kr Småkommunetilskudd: Kr

36 Reformstøtte Engangsstøtte

37 Framtidig kommuneøkonomi «Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader.»

38 Innsparingspotensial Administrasjonsutgifter» 100 Politisk styring» 120 Administrasjon» 130 Administrasjonslokaler» 180 Diverse fellesutgifter

39 Innsparingspotensial Tjenestetilbudet: Kolonne1 Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Kommunehelsetjeneste Pleie- og omsorgtjeneste Sosialtjenesten ( år) Barnevern (0-17 år)

40 Her er vi i dag. «Forstudie» Forslag til videre prosess

41 Prosess videre? Hovedarbeidet i fase 1 bør skje i hver enkelt kommune og er for mange kommuner i vår region godt i gang. Denne faktarapporten er et bidrag til beslutningsgrunnlaget i hver kommune om et utredningsarbeid om kommunesammenslåing skal settes i gang. En fase to forutsetter vedtak i deltakerkommunene.

42 Spørsmål for veien videre? IN/MN er ingen hverdagsregion slik regjering og ekspertutvalg har beskrevet det. Dersom disse kommunene skal gå videre med at arbeid med utredning av kommunesammenslåing må det være andre begrunnelser for dette. Hva kan en slik begrunnelse være? Regionen samlet har en stor demografisk utfordring både med befolkningsvekst og med aldersbæreevne. Vil en stor kommune kunne arbeide mer systematisk og målrettet med tiltak som øker antallet innbyggere? Vesentlig for punktet over er i hvilken grad en stor kommune vil kunne arbeide mer systematisk og målrettet med å etablere flere arbeidsplasser i regionen; Gjennom å forsterke eksisterende næringsliv og offentlig virksomhet i regionen. Gjennom å bli mer attraktiv for nyetableringer Fra privat næringsliv Statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser Øke utviklingskraften i regionen for å utnytte naturgitte fortrinn, øke inntektene til regionen og bedre infrastrukturen på områder som: Mineraler Havbruk Vann- og vindkraft Reiseliv Nye produkter fra skogen

43 Spørsmål for veien videre? Vil en stor kommune kunne bidra til stedsutvikling i hele kommunen? Vil en stor kommune kunne effektivisere tjenesteproduksjonen gjennom stordriftsfordeler for derigjennom å sikre gode tjenester til alle? Vil en stor kommune kunne utvikle kompetente, attraktive og robuste fagmiljøer? Vil en stor kommune ha større mulighet til å rekruttere ansatte med riktig kompetanse? Vil en stor kommune kunne ta imot nye oppgaver som tildeles kommunene som følge av kommunereformen. Vil en stor kommune styrke Namsos som regionby? Hvordan kan en stor kommune håndtere forvaltningsområdet for samisk språk?

44 Spørsmål for veien videre? Kommuneøkonomi Hvordan vil fremtidig inntektssystem kompensere for bortfall av ti basistilskudd? Vil en sammenslåing av 11 kommuner kunne gi reformstøtte utover gitte rammer?

45 Spørsmål for veien videre? Et nøkkelpunkt er hvordan en stor kommune skal kunne bli en god demokratisk arena. Kan en stor kommune bidra til en mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen? Er en del av løsningen kommunedelsutvalg? Hvordan skal dette velges og hvilken myndighet skal dette organet ha? Hvordan kan ny teknologi utnyttes i demokratiske prosesser? Vil en stor kommune kunne ta tilbake oppgaver fra vertskommune- og samkommuneløsninger og IKS er og dermed bringe dem under normal demokratisk kontroll?

46 Forslag til videre prosess: Kommunene bes behandle kunnskapsgrunnlaget før påske Styringsgruppa gis i oppgave å sammenstille tilbakemeldingene fra kommunene og anbefale videre prosess Det kalles inn til nytt møte som avholdes i uke 16 (dato?)