FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG

Transkript

1 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG

2 EN FELLES FRAMTID?

3

4 TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4

5 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide om en utredning med Meldal, Skaun, Agdenes og Snillfjord men også med andre kommuner som har Orkdal som en tydelig prioritet. Meldal og Agdenes har gjort klare vedtak om at de anser Orkanger som et naturlig senter for en ny kommune mens både Snillfjord, Skaun og Rindal utreder flere alternativ parallelt.

6 Tid Aktører Aktivitet April Rådmenn Utarbeider mal for utredning og prosessplan Mai Ordførere Vedtar mal for utredning og prosessplan Rådmenn, Felles samling informasjon og oppstart utredning Arbeidsgrupper, tillitsvalgte Juni Arbeidsgrupper, Felles samling gjensidig info og drøfting, rådmenn August Rådmenn Drøfting utkast til utredning, Oppdatering prosessplan Ordførere/rådmenn Presentasjon utkast til utredning, Drøfting av videre prosess September Arbeidsgrupper, :Tilbakemelding utredning, Drøfting av videre prosess og evt. framtidig organisering Oktober Rådmenn Oppsummering, ferdigstilling av utredningsdokument og utkast til intensjonsavtale Nov Felles Formannskapsmøte Desember Januar Kommunestyrene - fellesmøte Februar Presentasjon foreløpig utredning, Workshop demokrati med ekstern rådgiver Presentasjon ferdig utredning og forslag til intensjonsavtale - Evt. drøftinger workshop? Presentasjon av utredning overfor media og i folkemøter Høringsprosess

7 EN KOMMUNESTRUKTUR FOR FRAMTIDA? Hva vei vi om den? Hvordan ser verden ut 5o år fram i tid? Hvordan var verden for 50 år siden på 60 - tallet?

8 60 - TALLET

9 BLIR DET SLIK?

10 HVA SKAL VI LEGGE TIL GRUNN? Kunnskap ren statistikk! Eldrebølge stor endring i demografi! Behov for arbeidskraft og kompetanse Trender som sannsynligvis vil forsterkes? Sentralisering til byer og tettsteder Mobilitet mer effektiv samferdsel Teknologi både utfordring og mulighet Internasjonalisering innvandring, befolkningsøkning Økende usikkerhet bl.a. mht økonomi

11 FRA UTREDNING TIL INTENSJONSERKLÆRING Fokus på framtida og felles utfordringer («eldrebølge», økonomi, digitalisering, kompetansekrav m.v.) Utredninga vektlegger muligheter i en ny og større kommune Intensjonserklæringa uttrykker hva en ønsker å videreutvikle sammen for å realisere de mulighetene en ser. Fokus på utvikling av regionen og innbyggernes behov for gode tjenester

12 OM KOMMUNENE Til sammen ca innbyggere (fra 980 til ) Variert næringsliv felles bo - og arbeidsmaked En region med stort vekstpotensial: havn, industri, havbruk, kampflybase, vindkraft, veiutbygging Orkanger som regionsenter stort tjenestetilbud både i offentlig og privat sektor alternativ til Trondheim? Avstander mellom Orkanger og andre kommunesentra ca. en halvtime (Skaun 10 min og Rindal ca en time) Interkommunalt samarbeid om flere tjenester (i varierende grad).

13 Fra NIVI-analyse Rapport Samarbeidstrender Og utfordringsbilde Fra samarbeidsordninger I den enkelte kommune!

14 BO - OG ARBEIDSMARKED - HVERDAGSREGION Kommune Innbyggere Arb.takere Pendlere Pendlermønster Orkdal (30%) Utenom Trondheim pendler fles til Meldal Stor innpendling fra Meldal og Agdenes Meldal (42%) Flestil Orkdal og et fåtall til Rindal Stor innpendling fra Orkdal, få fra Rindal Rindal (31%) I hovedsak til Surnadal, noen til Orkdal og Meldal. Størst innpendling fra Surnadal, noen fra Meldal og Orkdal Agdenes (36%) Flestil Orkdal (dernest Trondheim) Stor innpendling fra Orkdal Skaun (72%) De aller fleste pendler til Trondheim, dernest Orkdal Snillfjord (43%) Flestil Hemne, dernest Orkdal Stor innpendling fra Orkdal, noen fra Meldal

15 B EFO LKNING S UTVIKLI NG Samlet Orkdal Rindal Skaun Snillfjord Meldal Agdenes

16 SENTRALISERING Siden 1972 er befolkningsøkningen for hele området unntatt Skaun på 2,7 %. Med Skaun (nesten 70% vekst) er veksten i snitt ca 15 % Mens Orkdal har hatt en vekst på ca. 24 %, er det til dels betydelig befolkningsnedgang i de andre kommunene. I samme periode har Trondheim hatt en befolkningsøkning på ca. 41 % og Stjørdal, Malvik og Melhus i gjennomsnitt ca. 67 %. Nasjonal trend: Sentralisering til de største byene og til regionsentrene

17 MULIGHETER TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING? Utviklingskraft og påvirkningskraft i en større kommune? (nest største kommune i Sør - Trøndelag en av de største bykommunene i et samlet Trøndelag?) Sterkere sammen til å utvikle en mer attraktiv region med flere tilbud og vedre tjenester til innbyggerne? Et gjensidig vekstpotensial? «et sterkt regionsenter er positivt for regionen en sterk region er positivt for regionsenteret» Et regionsenter med et bredt tilbud gjør det mer attraktivt å bo i hele regionen også i andre tettsted/kommunesentra.

18 FELLES INTENSJON? Arbeide sammen for vekst og utvikling av regionen? Utvikle en attraktiv region for arbeidsliv og innbyggere? Sterkere sammen større påvirkningskraft overfor sentralt og regionalt nivå? Utvikle et sterkt regionsenter en by med et bredt tjenestetilbud for innbyggerne i regionen? Arbeide for vekst i hele regionen og aktivitet og bolyst i alle tettsted og dagens kommunesentra?

19 KOMMUNALE TJENESTER FRAMTIDIGE UTFORDRINGER Økte krav til tjenestene kvalitetssikring og dokumentasjon Flere tjenester - helse Økte forventninger fra innbyggerne og rettskrav Teknologi som løsning og som utfordring Behov for ny og økt kompetanse og spesialisering (skole, helse, tekniske tjenester, lovforvaltning.) Kamp om arbeidskraft En helt ny alderssammensetning konsekvensene? aner vi

20 NAKNE FAKTA. For kommunene samlet er det i dag 3,7 i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år. I 2020 er forholdstallet 3,5 og i 20402,7. For Orkdal alene er endringen enda større: fra 4,1 i dag til 3,5 i 2020 og 2,4 i For gruppen over 80 år vil forholdstallet være 11.1 i 2015, 12,2 i 2020 og 7,4 i 2040.

21 MULIGHETER? Mer effektive administrative funksjoner stordriftsfordeler Sterkere fagmiljø rom for spesialisering og mindre behov for eksterne konsulenter Utvikle teknologi sammen felles IKT - løsninger som er krevende og kostbart å utvikle for hver kommune Utvikle framtidas helse - og omsorgstjenester sammen Mer effektiv utnytting av utstyr og bedre mulighet for å anskaffe tidsriktig utstyr. Felles system for kvalitetssikring og dokumentasjon Bedre kvalitet i tjenestene? Opprettholde god tilgjengelighet og nærhet til brukerne?

22 FELLES INTENSJONER Sterke og attraktive fagmiljø som skal sikre rekruttering av fagfolk til regionen Felles teknologi - løsninger som skal bidra til et framtidsretta tjenestetilbud og god kommunikasjon med brukere og innbyggere Utvikle et sterkt pedagogisk miljø sammen for å sikre gode barnehager og skoler. Utvikle framtidas helse - og omsorgstjenester sammen slik at vi kan gi våre eldre en verdig alderdom og gode tjenester Utnytte stordriftsfordeler innen teknisk sektor Sikre kompetanse og kvalitet i forvaltningstjenestene

23 KOMMUNEØKONOMI - UTFORDRINGER Utfordringer: Befolkningsnedgang Generell økonomisk usikkerhet gir mindre overføringer Etterslep på vedlikehold bygninger og infrastruktur Press på økonomien gjennom økte krav og forventninger Lite ressurser til utvikling og forebygging

24 MULIGHETER : Tilskudd til engangskostnader Gir mulighet til et IKT - løft og reformstøtte: 75 mill Muliggjør tilrettelegging av digitale tjenester der brukerne er Årlig gevinst ved at inndelingstilskuddet beholdes: 71 mill Bør gi rom for både investering og nye driftsoppgaver Forutsetter fokus på god ressursutnytting Nye muligheter? En mulighet til å prioritere både utviklingsarbeid og forebygging i større grad dvs bedre tjenester og god økonomi på sikt!

25 FELLES INTENSJONER? En ny kommune skal drives kostnadseffektivt De økonomiske gevinstene skal gi rom for utvidet tjenestetilbud og for investeringer og økt vedlikehold Engangstilskudd ved en sammenslåing skal benyttes til: En framtidsretta IKT - plattform Tilrettelegging for digitale tjenester Opprette servicekontor i alle deler av kommunen

26 ANDRE MOMENTER I INTENSJONSAVTALEN Ingen ansatte skal sies opp nedbemanning nivå skal skje ved naturlig avgang til et riktig Rekruttering til lederstillinger og andre nøkkelstillinger skal skje i tråd med reglene i arbeidslivet Alle tidligere kommuner skal ha minst et servicekontor som kan betjene innbyggerne ved personlig møte og ved videokonferanse ved behov. Rådhusene skal benyttes til kommunale kontor og funksjoner så langt det er hensiktsmessig

27 HVA ER VIKTIG Å KOMMUNISERE? Ordførerne: Vi må være i stand til å vise at en sammenslåing gir bedre tjenester og en mer bærekraftig samfunnsutvikling! Drøft hvordan en sammenslåing kan virke positivt innen eget fagfelt og generelt! Hva er viktigst for politikere og innbyggere? Hva er viktigst å kommunisere?

28 ORGANISERING AV NY KOMMUNE? Prinsipper for god organisering? Robuste fagmiljø helhetstenkning Robuste, selvstendige men «styrbare» enheter! Nærhet øverste ledelse og «ytterste ledd» Drøft mulig organisering i en sammenslått kommune!

29 PROSESSEN FRAM MOT EN EVT. SAMMENSLÅING? Gitt vedtak om sammenslåing i flere kommuner våren 2016: Hvilke konkrete arbeidsoppgaver perioden fram til 2020? må løses i Hvordan skape gode prosesser i perioden med tanke på ansatte?